Folkehelseinstituttet i Oslo. Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
annonse
annonse

I Folkehelseinstituttets planleggingsdokument angående covid-19 så antar de at pandemifasen vil være i tidsrommet mai-oktober.

I dokumentet sier de rett ut at de regner med at dødligheten er godt under 1 prosent (tidligere muntlig kommunisert 0,3-0,6 prosent), og at over 90 prosent av de som man antar vil dø er de over 70 år med annen underliggende alvorlig sykdom. I Italia er gjennomsnittsalderen for de som har dødd av corona 79,5 år, og i hovesak menn. I tillegg har nesten alle (over 99 prosent) en underliggende alvorlig sykdom. I Norge var snittalderen for de fem første som døde 89 år.

Les også: Privatrettsprofessor: Står rettsstaten for fall?

annonse

Ut fra FHIs planlegging så antar de at 733.000 nordmenn vil bli smittet, og med en dødsrate på 0,3 prosent til 0,6 prosent så vil det tilsi at 2.200-4.400 vil dø. I en vanlig influensasesong dør det mellom 900-1400 mennesker.

Fase fire vil være den mest kritiske fasen for helsevesenet, og et av hovedtiltakene i denne perioden er begrenset «kontaktflate», det vil si dagens tiltak med reiserestriksjoner internt i landet, hytteforbud, hjemmekontor, nedstenging av virksomheter/aktiviteter der folk (uteliv, skole, barnehager, sport), karantene og isolasjon. Det er ikke for ingenting at regjeringen ønsker fullmaktslov (les: unntakslov).

Kall en spade for en spade, og kommuniser tydelig at regjeringens premissleverandør i denne saken sier at samfunnet antas å være nedstengt til høsten. Pressens diskusjon om det blir feiring av grunnlovsdag den 17. mai er bare å glemme, og at dagens tiltak bare skal gjelde til 26. mars er en total underkommunikasjon av hva staten planlegger.

Staten har vel den gammeldagse formynderrollenholdningen om å underkommunisere for ikke å skremme befolkningen slik at den blir pasifisert og ikke vil innse de faktiske realitetene. Dagens restriksjoner varer til 26. mars, men det sies at de helt sikkert vil utvides. Hadde man hatt en ærlig og åpen kommunikasjon hadde man sagt at man stenger ned til for eksempel 30. september. Det er det de faktisk planlegger, da de bruker FHI som premissleverandør i vurderingene.

annonse

Hvis folket hadde visst at man planlegger dagens tiltak og enda større innstramninger de neste seks månedene, så tror jeg at folk ville stilt større spørsmål ved om dagens og fremtidens tiltak er adekvate, og i hvor stor grad dette kan føre til at fremtidig folkehelse vil bli sterkt svekket, grunnet ødelagt nasjonal og internasjonal økonomi.

I et folkehelseperspektiv vet vi at i en «fattigere» nasjon, enten det er folket eller staten som er «fattig», vil helsen være dårligere enn i en rikere nasjon.

Vi vil få en langvarig negativ effekt på folkehelsen som tar lang tid å bygge opp igjen, og det spørs om det er gjort avveininger internasjonalt (og nasjonalt) om det faktisk vil dø flere mennesker grunnet fremtidig økt fattigdom, enn hvor mange som ville dødd av corona med lettere tiltak.

Et interessant spørsmål er å se alternativ-kostnad eller nytte i vurderingen av hvor mange mennesker man isolert sett kan redde med disse tiltakene, mot hvor mange mennesker som vil dø i fremtiden grunnet dårligere levekår og folkehelse?

I denne ligningen så må han vurdere hvor mange som ville antas dø uten noen tiltak – helt sikkert flere enn anslaget til FHI på 2.200-4.400, mot tiltakene som iverksettes nå, og sammenholde dette mot hvor mange som eventuelt vil dø i fremtiden grunnet dårligere folkehelse (psykisk og fysisk).

annonse

Les også: Usolidariske kommunepolitikere: La nå folk få bruke hyttene sine!

Vi skal ikke glemme at Norge nå har en arbeidsledighetsprosent som begynner å nærme seg nivåer før andre verdenskrig, og vi er bare i starten av de tiltakene som vurderes innført, og den økonomiske krisen både for folk og stater blir bare større ettersom tiden går. Verden kommer til å benytte billioner av kroner totalt sett i støttetiltak og stimuleringspakker, og disse pengene må hentes inn på en eller annen måte. Hadde det ikke vært bedre om disse midlene hadde vært brukt til å bekjempe fattigdom, bedre folkehelsen i fattige land, sikre rent vann, utrydde sykdommer enn å prøve å redde et sammenbrudd i verdensøkonomien (og i Norge)?

Denne økonomiske krisen vi vil se de neste årene vil føre til grobunn for krav på systemendringer. Disse systemendringene er ikke udelt positive, for er det en «fin» tradisjon vi har i Europa så er det ropet på sterke menn og totalitarisme.

Våre politikere er som politikere under Weimar-republikken; svake. Det er faktisk de svake demokratiske politikerne som gjør at polariseringen og fremveksten av totalitære holdninger øker.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon