Håndspriten er på plass i stortingssalen hvor Corona-loven skal debateres og senere stemmes over. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
annonse
annonse

Coronaepidemien er nå inne i en fase hvor samfunnstiltak følger kommandolinjer som minner om sentralstyrte stater de fleste av oss ikke ønsker å sammenlignes med.

Helsevesenet har i mange år vært styrt på denne måten, men samfunnet ellers har stort sett vært overlatt til desentralisert samhandling (kapitalisme). Kapitalisme betyr at uavhengige, private aktører (inkludert entreprenører) kan prøve og feile seg fram med økonomiske goder koordinert av prismekanismene. Av denne grunn har vi et unikt velstandssamfunn i historisk sammenheng.

Les også: Dollaren har blitt dobbel så dyr under Erna Solberg: – Norges svakeste statsminister noensinne

annonse

Helsevesenet er derimot et monopol unntatt fra markedets prøving, feiling og disiplin. Vi er oppdratt til å mene at helsetjenester skal være gratis og at helsehjelp er en rettighet vi har. Helseentreprenørskap er forbudt. Vi har ingen følelse med hva prisen for ulike helsetjenester er. Dette er overlatt byråkratene og politikerne. All økonomisk teori og erfaring viser at monopol fører til dyrere tjenester (i sum) og mindre innovasjon og det samme gjelder vårt helsevesen.

Det ser ut til at myndighetenes nåværende coronabeslutninger er basert på vurderinger om hvor mange som kan komme til å dø, hvor mange som vil trenge innleggelse på sykehus og hvor raskt epidemien utvikler seg. Prisen i form av dramatisk skade på næringsliv, konkurser, arbeidsledighet, ubetalelig gjeld, betydelig nedgang i levestandard med mer er i mindre grad tatt hensyn til så langt. Etter mitt skjønn er nåværende kost nytte vurderinger ute av proporsjoner, og det kan komme av de incitamenter politikerne har for sine valg. 

Det er mulig at regjeringen ikke kan leve politisk med at for eksempel 5-15.000 mennesker dør av coronaviruset, og derfor setter i gang tiltak som vi som enkeltindivider ville se på som mye verre enn en liten økt sannsynlighet for personlig å dø (som jeg skrev om på Resett den 16/3). Dette viser politisk handlekraft og dersom epidemien forhåpentlig viser seg å være relativt mild, kan regjeringen i ettertid skryte av kloke valg. Det kan bli vanskelig å motbevise at de drastiske tiltakene var nødvendige, og en fare er at dette kan skape presedens for totalitære tiltak i framtiden ved nye kriser eller påståtte kriser (som klimakrisen kanskje er). 

Politikere og byråkrater har en tendens til å tenke i aggregater i motsetning til hva vi som enkeltindivider gjør. Aggregattenkning fungerer som en dampveivals og er dårlig egnet for kost nytte vurderinger. At politiske og ikke faglige vurderinger har vært styrende for regjeringens valg i Norge så langt synes sannsynlig, da det har kommet fram at Folkehelseinstituttet anbefalte mindre drastiske tiltak enn de som faktisk er innført. 

annonse

Hvordan ville coronaepidemien vært håndtert av et privat helsevesen? Det er selvsagt vanskelig å si, men det er mulig å ha noen tanker. I et privat helsevesen er det mange uavhengige helseentreprenører som kan teste ut ulike ideer koordinert av prismekanismene. Man kan tenke seg at noen få av disse tidlig fikk mistanke om at coronaviruset i Kina kunne utvikle seg til en panepidemi. Noen entreprenørene ville kanskje inngå avtaler med hotelleiere for bruk av hotell som potensielle sykehus. For hotelleiere med redsel for lav reiseaktivitet pga en mulig panepidemi, ville dette være en kjærkommen mulighet til å redusere et inntektstap. Andre entreprenører ville tidlig sette i gang med produksjon av mer smittevernutstyr. Atter andre helseentreprenører ville kanskje sette i gang med kurs for å lære opp legfolk til å håndtere de enkleste sidene ved pasientbehandling,og dermed kunne øke behandlingstilbudet. Mange andre ideer ville også bli testet ut. De helseentreprenørene som viser seg å ha gjort riktige valg, vil raskt bli kopiert av andre helseentreprenører. 

Det er stor usikkerhet når det gjelder hvordan coronaepidemien vil utvikle seg. Det finnes «eksperter» som spår 150.000 døde i Norge, og andre «eksperter» som tror at antallet blir lavere enn en vanlig influensaepidemi. Hvem vil vise seg å få rett? Det er all grunn til å tro at et privat helsevesen er bedre til å finne fram til gode eksperter enn et monopol. Helseentreprenører risikerer å tape penger hvis de baserer seg på feil eksperter og må fortløpende revurdere sine valg. Politikere derimot har ikke samme mulighet til å monitorere sine valg gjennom helsemonopolet. De politiske valgene påvirkes av verstefalls tenking, frykt og medias anklager om at tiltakene er for sene og for små.

Poenget er at i et fritt helsemarked vil noen helseentreprenører gjøre valg som viser seg å være gode og som andre etter hvert kan kopiere, men det er ofte vanskelig på forhånd å vite hva som kommer til å virke best. Dette er ikke mulig for et offentlig helsemonopol som er basert på aggregattenkning. En dampveivals lar seg ikke lett stoppe. Erfaring fra katastrofeområder som for eksempel orkaner i USA er at private aktører raskt er på pletten med tiltak som hjelper de rammede mens det offentlige handler langsomt. 

Motstanden mot et privat helsevesen skyldes at det ikke er gratis og at tilbudene vil kunne være ulike. Men det er viktig å huske at private varer og tjenester i virkeligheten både er bedre og billigere enn tilsvarende offentlige varer og tjenester. Det ser bare ikke slik ut når det gjelder offentlige helsetilbud fordi betalingen skjer indirekte via skatter, offentlige lån og inflasjon (seddelpressen). 

Coronaepidemien vil kunne komme til å vise den reelle prisen for et offentlig helsevesen på en måte som aldri har skjedd tidligere. Økonomer og andre må bruke sine kunnskaper og fornuft og opplyse befolkningen om dette. Vi kan ikke regne med at politikere, byråkrater eller hovedstrømsmedia gjør det. Faren er at helsemonopolet i framtiden styrkes ytterligere.

annonse

Les også: Coronaviruset drepte grensehandelen

Vi har ikke et privat helsevesen i dag så nå er vi overlatt til myndighetenes vurderinger og har ingen andre valg. Mitt håp er at myndighetene ikke tenker for mye på politiske vinninger, men gjør valg basert på gode kost nytte analyser hvor individer og ikke aggregater settes i sentrum for analysene.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon