Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
annonse
annonse

Coronavirus, historisk lav oljepris og en rekordsvak krone har truffet Norges økonomi hardt. Næringslivet er nødt til å massepermittere. Erna Solberg maner til tålmodighet, hun sier at en ikke skal tenke «jeg», men «vi» og at dette er en «nasjonal dugnad».

– Målt som andel av hele arbeidsstyrken hadde Norge den høyeste andelen i offentlig sektor av alle OECD-land, skriver Haakon Riekeles, samfunnsøkonom i Civita i rapporten «Hvor stor offentlig sektor tåler vi?»

Les også: De unyttige menneskene i offentlig sektor

annonse

Men om det skulle være en «nasjonal dugnad», hvorfor reduseres ikke offentlig sektor?

Hvorfor kutter ikke Erna Solberg offentlige utgifter? Det blir ingen «nasjonal dugnad» om ikke den tærende delen også deltar. Det må være en balanse mellom den nærende og tærende. Offentlig sektor utgjør 58 prosent av fastlandsøkonomien, eller 48 prosent av bruttonasjonalproduktet. Den sysselsetter hele 34 prosent av arbeidsstokken. Det hele finansieres av den nærende delen. Nå som oljeprisen er lav så må skattetrykket øke tilsvarende. Er det egentlig den «nasjonale dugnaden»?

– Grepene vi nå tar vil oppleves som en belastning for mange, og de vil få store konsekvenser i det norske samfunnet. Men dette er dugnad som vi er nødt til å ta i fellesskap og på vegne av fellesskapet, sier Bent Høie til regjeringen.no.

Les også: Vi har fått en klasse med inkompetente offentlig ansatte uten ansvar

Resett spør Finansdepartementet om hvordan planen er med skatter og avgifter i forbindelse med forbudet mot bruk av egen hytte.

1) Men hva med påløpende skatter og avgifter for hytteeiere, vil de bli frosset når en ikke kan bruke fritidsboligen?

2) Hva med andre utgifter slik som renovasjon, vann og avløp, parkering og brøyting?

– Regjeringen vurderer fortløpende hvilke tiltak som anses nødvendige i forbindelse med utbruddet av koronaviruset. De økonomiske krisetiltakene som er innført tar blant annet sikte på sikre inntekt for enkeltpersoner og husholdninger, og skal gjøre det mulig å håndtere alminnelige utgifter, svarer senior kommunikasjonsrådgiver Helene Megaard i Finansdepartementet til Resett.

Det tok hele tre dager for Finansdepartementet å komme med dette svaret, men de beklaget det, de hadde mye å gjøre.

annonse

Les også: Økonomisk krise: Norsk velstand står for fall

Siden svaret kun dreide seg om privatpersoner ville vi vite om Finansdepartementet også hadde noen planer for næringslivet.

Takk for svar. Næringslivet er inne i en vanskelig tid, likviditetskrise og permitteringer. Oljeprisen er rekordlav og troen på den norske økonomien har ført til en historisk lav kronekurs. En årsak er et høyt offentlig forbruk. Noe som ikke er bærekraftig, skriver Resett til Finansdepartementet og stiller to konkrete spørsmål:

1) Har regjeringen noen konkrete planer for å redusere det offentlige forbruket?

2) Finnes det forslag til å permittere eller si opp offentlig ansatte som ikke har en samfunnskritisk funksjon, om så når vil dere begynne den prosessen?

– Viser til tidligere sendt svar. Vi har ingen kommentar utover det, svarer senior kommunikasjonsrådgiver Megaard.

Uten den høye tilliten mellom innbyggere og myndighetene, kunne vi aldri fått hele Norge med på dugnaden for å bekjempe Corona-viruset, sier statsminister Erna Solberg i sin tale til folket 18. mars.

Les også: Statsminister Erna Solbergs tale til folket i forbindelse med koronakrisen

Opplever vi en klimakrise, en viruskrise eller en økonomisk krise?

Offentlig forbruk har vokst på grunn av store oljeinntekter, det er ikke i dag bærekraftig og må nedjusteres. Skal vi ha en «nasjonal dugnad» slik som Erna Solberg krever, så må vi permittere de i offentlig sektor som ikke har en samfunnskritisk funksjon. Vi har ikke økonomi lenger til å lønne ineffektive sosiologer, sosionomer, kjønns- og klimaforskere. Bare i Miljødirektoratet er det ikke mindre enn 752 ansatte. De har utarbeidet «Klimakur 2030», der de har planlagt å halvere Norges klimautslipp i løpet av 10 år.

Les også: Ingen vet hva «Klimakur 2030» vil koste

«Klimakur 2030» inneholder mange forslag, men den har ingen budsjett. Nå er planen uten på høring. Men brått er det ingen som snakker om menneskeskapte klimaendringer, lenger. Det virker som om det er helt glemt.

Dernest har vi Integrering og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) som har 245 ansatte, de ble utskilt fra Utlendingsdirektoratet (UDI) som har 1333 ansatte. IMDi har blant annet som oppgave å forvalte økonomiske virkemidler innenfor integrerings- og mangfoldsarbeidet. De bruker milliarder uten at det blir noen synlige resultater.

– Det er verdt å merke seg at landene hvor størrelsen på offentlig sektor er nær det reelle norske nivået, stort sett er land som enten har opplevd større eller mindre økonomiske tilbakeslag, som Finland og Hellas, eller som over lang tid har vært lite konkurransedyktige og har opplevd lav vekst, som Frankrike, Italia og Belgia. Årsakssammenhengen kan gå begge veier, enten at en stor offentlig sektor bidrar til lavere vekst, eller at lav økonomisk vekst (eller nedgang i verdiskapningen) gjør at offentlig sektor utgjør en større andel av økonomien. Uansett hvordan årsakssammenhengen er, er det tankevekkende at det blant landene med en offentlig sektor på størrelse med Norges ikke finnes noen åpenbare økonomiske forbilder, skriver Civita.

Les også: Helsedirektoratet sendte ut dugnad-SMS

Vi må bruke øksen på budsjettet og da må offentlig sektor slankes. Vi kommer ingen vei utenom, vi har ikke råd lenger. Erna Solbergs «nasjonale dugnad» må fokusere på de offentlige tjenestene som folket trenger.

– At Norge har en stor og omfattende offentlig sektor er kjent for de fleste. At den er større enn noe annet land i OECD når man måler den som andel av fastlands-BNP, er sannsynligvis mindre kjent. Grunnen til at det ikke merkes at offentlige utgifter utgjør så mye av økonomien, er sannsynligvis at en forholdsvis stor del finansieres av oljepenger. Det er slående at offentlige utgifter i Norge er høyere enn i andre land som i likhet med oss har velutbygde velferdsstater og omfattende omfordeling. Det er grunn til å stille spørsmål om hvorvidt det høye nivået på offentlige utgifter gir seg utslag i et tilsvarende høyt nivå på kvaliteten på tjenestene som leveres. Internasjonale sammenligninger av offentlige tjenester, som PISA-rangeringen eller målinger av helseutfall, antyder at flere andre land med lavere offentlige utgifter har høyere kvalitet på sine tjenester, konkluderer Haakon Riekeles i Civita.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon