Illustrasjonsbilde. Foto: Skjermbilde.
annonse
annonse

Kombinasjonen av hydroxyklorokin og azithromycin kan bli en «game changer» i den medisinske historien, uttalte president Trump sist torsdag, og la samtidig press på det amerikanske legemiddelverket for å få hydroxyklorokin formelt godkjent til behandling av Covid-19-pasienter. 

Bakgrunnen for optimismen er flere studier som viser at hydroxyklorokin har god effekt på Covid-19-viruset. Kina og Sør-Korea bruker den allerede i eksperimentell behandling, og i forrige uke godkjente Israel hydroxyklorokin og syv andre medikamenter 1) til behandling av Covid-19-pasienter. Søndag meldte også guvernøren i New York, Andrew Cuomo (D), at de har sikret seg 820.000 doser med klorokin, og at de starter utprøvingen allerede på tirsdag. Cuomo fortalte at han hadde diskutert medisinene med eksperter i helsevesenet og deler Trumps optimisme.

Les også: Leger skriver ut malariamedisin til familie og venner

annonse

Så hva er klorokin, og hvordan virker den?

Klorokin (Chloroquine) er en gammel og velutprøvd malariamedisin. Den ble oppdaget av Hans Andersag i 1934, og i 1955 ble den hydroksylerte utgaven (hydroxyklorokin) godkjent til medisinsk bruk i USA. Denne utgaven har en skarpere initiell effekt. I ettertid har medisinen også vist seg effektiv mot autoimmune sykdommer som leddgikt, lupus og sarkoidose.

Under SARS-utbruddet i 2003 ble klorokin vurdert som mulig behandling, og det var medisinens kombinerte evne til å bremse replikeringen (formering) av virus og samtidig hindre overreaksjon i immunsystemet som fanget forskernes interesse. 

Overreaksjon i immunsystemet er antatt å være den viktigste årsaken til de mer alvorlige sykdomsforløpene som ofte ender med væskefylte lunger. 

annonse

Etter at SARS-utbruddet var over, stoppet forskningen opp. Siden koronaviruset tilhører samme virusgruppe (på lab nivå lyder koronaviruset navnet SARS-CoV-2), skjøt imidlertid forskningen fart igjen etter utbruddet i Kina. En studie publisert 4. februar i Nature testet effekten av syv eksisterende antivirale medisiner mot det nye Covid-19-viruset. Studien konkluderte med at remdesivir (en antiviral medisin som også testes mot Ebola) og klorokin var svært effektive i laboratorieforsøk.

Den 18. februar ble det publisert en kinesisk studie hvor forskerne observerte effekten av Klorokin i behandlingen av 100 pasienter. Resultatene var så gode at forskerne anbefalte myndighetene om å umiddelbart ta medisinen i bruk på alle Covid-19 pasienter med lungebetennelse.

I mars kom ytterligere en studie. Denne gangen fra et fransk team ledet av professor Philippe Gautret, rådgiver til den franske regjeringen. Dette er en klinisk studie hvor de testet effekten av hydroxyklorokin separat og i kombinasjon med antibiotikaen Azithromycin. Studien viser at kombinasjonen gir en tydelig forsterket effekt.

Fra den franske studien. Andel pasienter med aktiv virusproduksjon gjennom behandlingsforløpet. Foto Skjermbilde.

De nye studiene gir ikke svar på i hvilken grad klorokinens effekt på immunsystemet spiller inn. Å benytte medisin beregnet på autoimmune sykdommer på pasienter med kompliserte luftveisinfeksjoner er uvanlig, endog kontroversielt i deler av det medisinske miljøet. Men det finnes leger med erfaring på dette. En av dem er Vidar Hjelset, tidligere sjefslege ved Molde Medisinske Senter, og siden 2000 klinikksjef for Legekontorene i La Nucia, Torrevieja og Playa Albir i Spania. Til Resett forteller han:

-Første gang jeg kom i kontakt med denne type behandling var mens jeg fremdeles jobbet i Norge. En tysk pasient hadde nettopp vært hos en tysk lungelege og blitt behandlet for bronkopneumoni (red. anm: bronkittlungebetennelse) og var straks blitt frisk. Jeg fikk epikrisen og ble overrasket over at legen hadde gitt henne et vanlig og kjent antireumatikum i tillegg til antibiotika og slimløsende. Dette var en uvanlig behandling i Norge.

annonse

Da jeg i Spania for første gang ble stilt ovenfor en pasient med en lignende alvorlig tilstand, valgte jeg å kopiere behandlingen til den tyske lungespesialisten. Pasienten kom seg overraskende fort. 

Klorokin har den samme egenskapen. I tillegg til å være en antiviral medisin, er den et antiinflammatorisk middel som brukes mot reumatiske sykdommer.

Hvordan fungerer klorokin på en koronasmittet pasient?

-For koronasmittede pasienter med mulighet for et alvorlig sykdomsforløp er det viktig å stoppe immunforsvaret fra å overreagere og fylle lungene med væske. Viruset i seg selv produserer ikke væske. Her er det den immunosuppressive effekten av klorokin som synes å være nøkkelen. 

Klorokin er et godt antireumatikum. Men jeg har brukt 20 år på å sette sammen en kombinasjon av flere lignende medisiner og så ikke klorokin umiddelbart som førstevalg pga doseringsprofil. Vi mangler erfaring med klorokin i boosterdosering. Men en annen fordel med klorokin i den pågående pandemien er at den er rimelig og lett tilgjengelig de fleste steder i verden. 

Hva med antibiotikaen? Den franske studien viser en forsterket effekt ved å kombinere klorokin med azithromycin. Hva er mekanismen her?

-Jeg tror valget av Azitromycin var tilfeldig. Personlig ville jeg ikke brukt et makrolidantibiotikum. Da vi videreutviklet vår behandling, falt valget på fluorokinoloner, et bredspektret antibiotikum.

Funksjonen til antibiotika er etter mitt skjønn behandling av bakteriell sekundærinfeksjon som alltid oppstår. 

annonse

Har klinikken din behandlet koronapasienter enda, og i hvordan artet i så fall det seg?

-Vi fikk inn de første koronasuspekte for 2-3 uker siden. En av de første pasientene var en norsk kvinne, 85år, lett overvektig, men ingen historie om lungeproblematikk. Sykdomsforløpet startet med halsubehag, deretter akutt feber og kraftig hoste. Etterhvert utviklet hun dyspne – tung pust. Hun ankommer klinikken med sin mann som tilsynelatende er frisk. Hun klarer ikke å gå selv, må støttes. På venterommet ligger hun halvveis i to-seteren på venterommet.

Vi gjennomfører hygienetiltak og tar blodprøver. Blodprøvene viser normal hemoglobin og hematkrit, noe lave neutrofile granulocytter, trombocytose (red anm: forhøyet antall blodplater), CRP over 100 og senkning på 35. Ved undersøkelsen er hun medtatt og har vansker med å snakke. Hoster og hiver etter pusten. Oksygenmetning er nedsatt, 88%. Takycardi, hjertebank. Lungene har kraftige ronci og krepitasjoner (red anm: bronkitt- og betennelseslyder).

Jeg gir henne et boostershot med Betametason Im og legger til resepter på fluorokinoloner samt antireumatikum Urbason samt slimdempende Montelukast med avtale om kontroll etter fire dager, og daglig oppfølging pr telefon.  

Dr.Hjelset må nå jobbe hver dag i fullt smittevernutstyr og desinfisere klinikken etter hver pasient. Forbruket av ren etanol har skutt i været etter koronautbruddet. Foto: Privat.

Neste dag er pusten bedre og feberen borte, men hun har fortsatt hoste. Når hun kommer til kontroll har hun som ventet lett neutrofili – dvs øket antall hvite blodlegemer som angriper alt fremmed og forårsaker væskeinfluxen i lungene, CRP har sunket til 50, senkning på 25 men rituell trombocytose  på over 500. O2 metning på 94. Ved neste kontroll 5 dager senere har hun nesten klare lunger og SpO2 på 96%. Hun føler seg vel og går ved egen hjelp. Mannen har fått samme behandling og er i fin form.

Vi har hatt flere koronasuspekte pasienter med lignende sykdomsbilde, men ikke så syke. Alle er blitt behandlet med samme metode, og alle er nå tilsynelatende friske, med klare lunger, lav CRP og god O2 metning. Vi sier forøvrig «koronasuspekte» fordi de tilgjengelige testene har vært av varierende kvalitet. I Spania må pasientene for øyeblikket på sykehuset dersom de skal få en sikker test. Det ønsker de ikke pga smitterisikoen. 

Hvilke aldersgrupper tilhører pasientene så langt?

-Alle har vært over 70 år.

Med utgangspunkt i den nye kunnskapen om klorokin, vil du vurdere å erstatte Urbason med hydroxychlorokin i behandlingsopplegget for koronapasienter?

-Vi jobber hele tiden med å forbedre behandlingsmetodene våre. Dersom klorokin viser seg å ha gode antivirale egenskaper i tillegg til den immunosuppressive effekten, vil dette kunne bli en ekstra faktor som forkorter sykdomsforløpet. Da vil vi selvsagt inkludere klorokin i vår behandling av koronapasienter. 

Hvor i behandlingskjeden bør denne behandlingsmetoden settes inn?

-Så tidlig som mulig – mens lungene fremdeles er tørre. En tredje faktor som jeg mener bør være med i behandlingsopplegget er Montelukast. Dette er et forholdsvis nytt middel som reduserer slimproduksjonen i lungene – altså ikke tradisjonell «slimløsende» medisin.

Les også: Trodde de hadde «mye mer» tid: Leser du ikke Resett, Erna Solberg?

På spørsmål om hva Hjelset mener om USAs strategi, konkluderer han ovenfor Resett med at dette er en god og proaktiv løsning i nåværende fase av pandemien. I påvente av en vaksine må det som finnes av mulige behandlinger settes inn, og siden den relativt lett tilgjengelige klorokin synes å ha både immunsupressive og antivirale egenskaper, fremstår dette som et godt valg. Det handler ikke bare om å begrense sykdomsforløp og lidelser, men også om å forhindre mulige senskader hos pasientene, avslutter Hjelset.

  1. I tillegg til hydroxyklorokin har Israel godkjent disse medisinene til behandling av Covid-19 pasienter.:

Remdesivir (https://en.wikipedia.org/wiki/Remdesivir)

Kaltera (https://www.felleskatalogen.no/medisin/kaletra-abbvie-560405)

Rezolsta (https://www.felleskatalogen.no/medi…/rezolsta-janssen-592423)

Xofluza (https://www.xofluza.com/)

Favipiravir (https://en.wikipedia.org/wiki/Favipiravir)

Hyperimmune globulin (https://en.wikipedia.org/wiki/Hyperimmune_globulin)

Interferon alfa-2b (https://en.wikipedia.org/wiki/Interferon_alfa-2b)

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon