Morten Jødal under Klimarealistenes konferanse i Oslo 18-19 oktober i fjor. Foto: Resett
annonse
annonse

Organisasjonen Klimarealistene er kritiske til det de ser på som ensretting i pressens klimadekning. 

Tønsbergs Blad tok nylig inn en annonse fra Klimarealistene, der det slås fast at det ikke finnes noen klimakrise. Avisen ble deretter utsatt for en kritikkstorm fra klimaalarmistiske aktivister, med rasende e-poster, Facebook-innlegg og telefoner til redaksjonen.

Annonsen, som 840 forskere stiller seg bak, er også blitt nektet publisert i Nationen, Dagsavisen og Nordlys.

annonse
Faksimile av den aktuelle annonsen.

Styreleder Morten Jødal i Klimarealistene, som også er marinbiolog, forteller at formålet med annonsen var å slippe til med sitt budskap på en edruelig og nøktern måte. 

– Vi ville for en gangs skyld komme med vårt syn. Vi slipper jo aldri til. Vi er utsatt for no platforming hele tiden, når vi skriver noe i et tilsvar, eller på eget initiativ, vi slipper jo ikke til, hverken hos NRK eller hos de andre mediene, sier Jødal til Resett.

Les også: Klimahysteriet: Å tenke selv har blitt en synd

Partiskhet

annonse

Jødal forteller at han for noen uker siden snakket med programleder Fredrik Solvang i NRK Debatten, med målsetting å få til en klimadebatt. Denne debatten ble imidlertid avlyst av Solvangs sjefer, ifølge Jødal.

– De vil ikke ha et annet syn i klimadebatten i det hele tatt. Det er alvorlig. Dette handler om demokratiets og pressefrihetens stilling. Begge partier skal bli hørt i en sak. Det ligger til grunn for hele vårt juridiske system og for pressen, fastsatt i Vær Varsom-plakaten.

 – Veldig mange medier har statsstøtte, og da må vi kunne stille krav til hvordan pressen opererer, sier Jødal

Jødal mener at mediene på den ene siden knapt vil slippe til systemkritiske stemmer i klimadebatten, samtidig som de slipper til nesten hva som helst når det gjelder mer klimaalarmistiske budskap. 

– De slipper til absolutt alt fra den andre siden. De kan si nesten hva som helst. De blir ikke faktasjekket. 

annonse

Galt faktagrunnlag

Den unyanserte debatten har enorme konsekvenser for samfunnet, mener Jødal. Han peker på kostbare klimatiltak og avvikling av oljeindustrien. 

– Vi fatter beslutninger som koster landet enormt med penger. Dette gjør vi for at vi sitter på et galt faktagrunnlag, sier han. 

– Dere er blitt beskyld for å «fornekte» klima, hva sier dere til denne typen argumentasjon?

– Det går jo ikke an å fornekte klimaet. Det som er så rart er at mange setter likhetstegn mellom klimaendringer og klimakrise. Sier vi at det ikke er klimakrise, at jorden ikke går under snart, så tror de at vi sier at det ikke er klimaendringer. Noe av problematikken her ligger i det. 

– Vi tror på klimaendringer. Det har alltid vært klimaendringer. Det kommer alltid til å være klimaendringer. I FNs bærekraftsmål heter det jo at man skal stoppe klimaendringene. Det er jo helt galematias, det kommer aldri til å la seg gjøre. 

Les også: Klimaspådommene som slår feil

Uvesentlig konsensus

annonse

– Hva er Klimarealistenes syn på menneskeskapte klimaendringer?

– Vi sier at at klimaendringene har en menneskelig komponent, men den er liten.

Jødal konstaterer at klimaalarmister drives av en konsensustankegang som ikke høre hjemme i vitenskapen. 

– Vitenskapen drives etter helt andre prinsipper. Man er alltid på jakt etter å motbevise teorien man har satt seg. Alle fagområder vil ved hjelp av empiriske data forsøke å finne noe som motbeviser teorien. Konsensus har ingen betydning i vitenskapen. Alle store oppdagelser har brutt med konsensus. Hadde det ikke gjort det, hadde man aldri kommet videre.

Dommedagsprofetier

Avslutningsvis forteller Jødal at han og Klimarealistene ofte opplever å få spørsmål om hva om er årsaken til deres skepsis. 

– Man har påstått gjennom 30 år at alt skulle gå til grunne, og det har aldri noen gang slått til på noe felt. Arktis skulle være isfritt i 2015. Det skjedde ikke. Isbjørnen skulle være funksjonelt utdødd i 2010. Nå vokser isbjørnbestandene dramatisk. Pingvinartene knyttet til is skulle bli desimert. Bestandene også her er voksende. Vi skulle ha 50 millioner klimaflyktninger i 2010, det kom ikke én. Amazonas skulle bli ørken. Breene i Himalaya skulle forsvinne. Sånn har de holdt på, og avisene har slått det opp. 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon