Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
annonse
annonse

Mediebransjen har meldt seg på i kampen om skattebetalernes penger i krisehjelp. I et brev til samtlige stortingspolitikere er det en elendighetsbeskrivelse som gis.

«En plutselig og brutal nedgang i annonseinntektene gjør situasjonen kritisk for alle kommersielle medier med en stor andel inntekter fra dette markedet. Foreløpige anslag viser opp mot en milliard kr i tap på annonsemarkedet i kommende måneder. Dette vil øke dersom situasjonen vedvarer,» skriver de i brevet.

De mener videre at nedskjæringer vil ha «store negative konsekvenser for publikums mulighet til å få tilgang til fri og uavhengig journalistikk, og særlig lokale nyheter».

annonse

Krav

Her er noen av kravene fra disse medieaktørene:

  • Kompensasjonsordning for dokumentert bortfall av annonseinntekter: inntil 600 mill. kr
  • Ekstra mediestøtte som går utover og favner bredere enn dagens produksjonstilskudd, inkludert krisehjelp. Her må lokal- og nisjemedier prioriteres: inntil 200 mill. kr
  • Midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift de neste fire månedene (to terminer): ca. 300 mill. kr
  • Statlig kjøp av annonseplass til informasjon fra stat og kommuner i norske redaktørstyrte medier under lov om redaksjonell fridom i media: inntil 200 mill. kr

Inntil 1 milliard er det mediebransjen ber om. Deriblant full kompensasjon for nedgangen i annonseinntekter. Og de varsler at det kan komme flere krav.

Men hvordan står det egentlig til i bransjen? Kan de overleve uten disse overføringene fra skattebetalerne?

annonse

Les også: Trodde de hadde «mye mer» tid: Leser du ikke Resett, Erna Solberg?

Resett har gått gjennom økonomien i mediebransjen og har funnet at de store konsernene som eier enkeltmediene, som Schibsted, Amedia og Polaris, tjener gode penger. Tallene for 2019 er ennå ikke klare, men tallene for 2018 viser at Schibsted, som eier blant annet VG, Aftenposten og E24, det året hadde et rekordresultat. Av en omsetning på 4,74 milliarder hadde de et driftsresultat på hele 897 millioner kroner.

Amedia, som eier 63 lokalaviser og Nettavisen, hadde et brutto driftsresultat på 467 millioner i 2018. Polaris media hadde et driftsresultat på 159 millioner.

Les også: Krisetider: De andre mediene bør gjøre som Resett og Document

Og hvem eier så disse selskapene igjen? Jo, det er betydelige og velstående aktører. Største aksjonær i Schibsted er Blommenholm Industrier AS som kontrolleres av stiftelsen Tinius, i sin tid opprettet av Tinius Nagell-Erichsen, en av Norges da rikeste menn. Blant øvrige aksjonærer i Schibsted finner vi Baillie Gifford & Co, JPMorgan Chase Bank og Goldman Sachs.

annonse

Amedia AS eies av Amediastiftelsen, som er opprettet av Sparebankstiftelsen DNB for å eie selskapet.

Polaris Media AS har som sin største eiere Schibsted (29 %) og det svenske medieselskapet Nya Wermlands-Tidningens AB (26 %). Sistnevnte har igjen eierinteresser i Schibsted. Andre eiere er Must Invest (15 %) og Sparebank 1 SMN Invest (11 %). Det er UiB som opplyser dette.

Av andre store aktører i medie-Norge finner vi TV 2, som eies av Egmont Group. I 2018 fikk TV 2 et driftsresultat på 391 millioner kroner.

Selskapene som eier de fleste medieaktørene i Norge har altså gått med overskudd år etter år. Ja, de har gått med mer enn 1 milliard i overskudd i år etter år. Og blant eierne er det noen av verdens rikeste individer og selskaper.

Hva tjener de ansatte?

Men det er ikke bare eierne av mediehusene som har god økonomi. Lønningene i mediebransjen er også formidabel. I en undersøkelse Medier24 har gjort for året 2018 (bak betalingsmur) viste det at den best betalte var daværende Schibsted-direktør Rolf Erik Ryssdal med 9,7 millioner i årslønn. Hele 16 personer i mediebransjen hadde en inntekt over 4 millioner kroner, deriblant Olav Sandnes i TV 2 med 6,3 millioner og Thor Gjermund Eriksen i NRK med totalt 5,1 millioner.

Også Kristin Skogen Lund (Schibsted), Amund Djuve (DN), Espen Egil Hansen (Aftenposten) og Gard Steiro (VG) hadde lønn over 4 millioner, og det oppnådde også en rekke andre direktører i Schibsted, Egmont og Aller Media.

Les også: Nå må statlige ledere med millionlønninger gå foran og foreslå kutt i egne gasjer

Sjefene for to av de mediene som får mest i pressestøtte er Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen som tjente 1,45 millioner i 2018 og Irene Halvorsen i Nationen, som tjente 1,71 millioner.

Blant lokalavisene, som mottar stor tilskudd i pressestøtte, finne vi også solide lederlønninger. Hele 18 lokalavisredaktører tjener mer enn 1 million kroner. Deriblant redaktør for Sunnmørsposten og leder av Norsk Redaktørforening, Hanne Relling Berg, som sto oppført med 1,37 millioner i inntekt i 2018. Også dette ifølge Medier24.

Øvrige ansatte

Ifølge Journalisten.no var gjennomsnittlig topplederlønn i 23 norske mediehus i 2017 på 1.936.000 kroner.

For «fotfolket» er det heller ikke så verst. Gjennomsnittslønnen i de forskjellige mediehusene utført av Medier24 viser at Dagens Næringsliv i 2018 var på topp med 762 885, etterfulgt av Stavanger Aftenblad (746 548), VG (741 378), Aftenposten (739 983).

Hele 34 mediehus hadde gjennomsnittslønninger over 600 000 i 2018.

Til sammenlikning var gjennomsnittslønnen i alle bransjer på 547 300 i 2018.

Brevet fra mediebransjen til norske stortingspolitikere med kravene om 1 milliard i overføringer fra staten er signert av Norsk Presseforbund (NP), Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Journalistlag,  Norsk Redaktørforening (NR), Landslaget for lokalaviser (LLA), Fagpressen og Norsk Lokalradioforbund .

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon