Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
annonse
annonse

Norsk økonomi står stille, og det vil trolig vare lenge. Nasjonen må dermed tære på oppsparte midler. Disse er betydelig mindre enn de kunne vært fordi våre politikere har sølt dem eller gitt dem bort tidligere.

Norge har kun 925 intensivplasser tilgjengelig, vi har heller ikke reserveplasser på sykehusene. Nå er det frykten for kapasitetsmangel som gjør at samfunnets økonomi må stenges ned for å bremse eller i beste fall slå ned smitten.

At vi ikke har mer kapasitet på sykehusene er en politisk prioritering. Politikerne, som et flertall av velgerne har stemt på gang etter gang, har valgt å bruke penger på andre ting. På Resett har vi skrevet at bare innvandringen koster oss mellom 100 -250 milliarder i økte kostnader hvert år. I tillegg kommer nesten 40 milliarder over bistandsbudsjettet.

annonse

Av andre prioriteringer kan nevnes millioner av offentlige kroner til kunstnere som raver nakne rundt på scenene og maler med kjønnsorganene sine. For ikke å glemme ulike tvungne og kostbare klimatiltak for å gjøre Norge «best i klassen».

Bruke penger som fulle sjømenn

I Norge har det utviklet seg en holdning om at det vi har råd til alt vi vil. Vi har råd til å la økonomiske migranter belaste velferdsbudsjettet, vi har råd til å bruke millioner på å hente IS-kvinner hjem. Vi lar norske advokater sørge for at mulla Krekar får bli i Norge på overtid. Vi har råd til å bruke dyrere energi enn vi strengt tatt behøver.

De samme menneskene har også snakket varmt om globaliseringen. Om fri handel, og det solidariske med å la fattigere land produsere varene våre. De som tidligere har snakket om behovet for en nasjonal forsyningssikkerhet har blitt latterliggjort. Nei, vi skal kjøpe det billigste som er, selv om det produseres i et fiendtlig diktatur som Kina og er vitalt i en krisesituasjon – slik som medisiner og annet helseutstyr.

annonse

Nå står vi i en situasjon hvor land etter land stenger grensene. Enhver er seg selv nærmest. Selv lokalsamfunn står mot lokalsamfunn.

Les også: Kjendisinvestor vil ha kutt i bistandsbudsjettet: – Nå må norske myndigheter sette sitt eget land først

Kommer vi til å ta lærdom av dette? Kanskje ikke. På den andre siden av coronakrisen, er det ikke godt å si hva slags økonomisk samfunn som finnes. Jeg tror effektene blir dypere og mer langvarige enn de fleste fortsatt forstår.

For det er ikke bare i Norge at bedriftene har mistet inntektene og folk har sluttet å kjøpe ting og tjenester. Også eksporten er kraftig redusert. I verden over er det stengt ned, selv i fattige India har de gått til et slikt skritt. Det kommer til å ta lang tid å skru på aktiviteten igjen. Folks skepsis til kontakt med hverandre kommer til å sitte i lenge.

På Dagsrevyen på torsdag ble det sagt at reiselivsnæringen i Nord-Norge allerede hadde avskrevet 2020 og så mot 2021-22 osv. Den realismen tror jeg flere burde henge seg på. Min spådom er at verdensøkonomien i 2020 kommer til å falle med nærmere 20-30 prosent. Vi kommer ikke til å se noen vesentlig oppgang dette året, det kommer neppe før i 2021.

annonse

Og det kan ta ytterligere mange år å hente inn alt det tapte. Som Jonas Gahr Støre sa på Debatten, synker arbeidsledigheten mye langsommere enn den stiger.

Dette blir langvarig

Men dermed er det også erkjennelser vi må gjøre oss om de økonomiske krisepakkene. Hvor lenge skal og bør vi holde liv i selskaper som ikke har noen aktivitet? Varer det et par-tre måneder, kan det gi mening å sprøyte penger inn for å kompensere for inntektsbortfall. Men hva hvis inntektsbortfallet varer i 12-18 måneder, og det på andre siden er et omdannet marked med andre behov og etterspørsel? Er det ikke da bedre å la ting gå konkurs for så å bygge opp nye bedrifter gjennom en ny sammensetning av kapital og arbeidskraft?

Ikke redd Petter Stordalen

Det virker for eksempel meningsløst å skulle redde Petter Stordalens hotellimperium Nordic Choice Hotels og hans satsinger innen reiseliv forøvrig. Han har ekspandert i vill fart med lånte penger. Den kapasiteten han har bygget blir det ikke behov for på lang tid om noensinne. Det kommer til å ta årevis før folk kommer til å reise like mye som før. Ikke bare fordi de er redde for smitte, men også fordi kjøpekraften i samfunnet kommer til å være redusert.

Men selv om Stordalens selskaper går konkurs, vil ikke det si at det som er av verdi i selskapene blir borte. Bygningene vil være der som før. Andre kan starte opp hoteller der Nordic Choice-kjeden har måttet legge ned. De ansattes kompetanse kan plukkes opp og nyttiggjøres av andre som har bedre ideer og mer måtehold enn deres tidligere sjef.

Feilgrep må straffe seg

For det er også viktig i denne situasjonen at vi ikke privatiserer profitt og sosialiserer tapene for kapitalistene. Denne krisen har en spesiell omstendighet fordi myndighetene har beordret næringsvirksomhet lukket ned, og det gjør at man bør ta et større offentlig ansvar enn ellers. Men det må samtidig være et ansvar for de aktørene som har tjent enorme summer på næringseiendom og lave lånerenter de siste årene å nå barbere ned leien til bedrifter uten inntekter.

annonse

Og staten bør ikke redde bedrifter som ikke engang var lønnsomme før dette etterspørselssjokket. Som Øystein Stray Spetalen sa på NRK Debatten i forrige uke, var det 70 % av selskapene på Oslo Børs som ikke tjente penger selv før coronakrisen. Hvis staten skal inn massivt for å holde liv i titusenvis av ulønnsomme foretak, ender vi opp med en økonomi like statsdrevet som under Sovjetunionens glansdager. Og sosialistisk økonomi har alltid endt med ruin.

Alvoret

Vi kommer ikke utenom at dette er en langvarig økonomisk krise. Det er veldig synd på mange mennesker som en følge. Ikke minst er det mange som vil se sin boligformue bli borte. Men der har også politiske myndigheter et ansvar for dette uføret. De har mot Finanstilsynets tilrådning latt bankene låne ut fem ganger inntekt og mer. Det har ført til at folk har bydd boligprisene opp i konkurranse med hverandre med penger de har lånt av bankene.

De eneste som tjente på det var folk som hadde kommet inn i boligmarkedet tidligere. «Lånefesten» skapte et pyramidespill hvor det alltid er de som kommer sist inn som taper mest. En økonom fra Prognosesenteret uttalte på Dagsnytt 18 torsdag at opptil 70 prosent av alle boliger i Sandnes-området ble solgt til priser lavere enn de ble kjøpt for, og de tallene stammet fra før coronakrisen.

Les mer: Trodde de hadde «mye mer» tid: Leser du ikke Resett, Erna Solberg?

Og det kommer nå til å bli langt verre enn det. Med nedgangen i reiseliv, uteliv, bygg og anlegg kommer svensker, polakker og baltere til å reise hjem. Det betyr mindre boligetterspørsel og nedgang i både leie- og kjøpemarkedet. Samtidig går ledigheten blant de som blir i Norge i taket.

Disse negative effektene vil det ikke være mulig for staten å bøte på uten smerte for noen. I USA har man valgt å trykke det sentralbanken sier er «ubegrenset» med penger som en «løsning». Men hadde det bare vært så enkelt at staten kan trykke penger og gi til folk, er det jo ingen grunn til å la det være med 4 billioner dollar. Da kan man vel bare gi alle som vil ha penger det de vil ha?

Og det er mange som ikke forstår hvorfor man ikke bare kan gjøre det, altså å trykke penger. For det er jo det som har reddet økonomien i USA og Europa, og i Japan i og Kina, siden 2008. Hvorfor ikke nå også?

Svaret er vel at når en økt pengemengde jager et synkende antall varer og tjenester vil det oppstå stagflasjon. Altså en kombinasjon av stagnasjon og inflasjon, stigende priser. Og hvis det først begynner, vil det kunne skje fort og vi ender i hyperinflasjon. For alle som har sparepenger, vil det være en økonomisk katastrofe.

Det er dessverre slik at vi står overfor utfordringer ulikt noe vi har sett kanskje siden andre verdenskrig. Og det vil kreve en ansvarlighet og evne til strategisk tenkning som det er tvilsomt om dagens politikere og den «snakkeklassen» som er promotert av mediene er i stand til å heve seg opp til.

Vi trenger noen som tenker langsiktig, realistisk og strategisk på nasjonens beste. Og vi må tåle å høre at situasjonen er alvorlig slik at vi forstår hvilke prioriteringer og hvilken solidaritet med hverandre som er nødvendig.

Første punkt i en slik ny giv er å samle oss om nasjonalstaten og tenke på oss selv som en enhet som skal maksimere sine interesser, sin trygghet og sin overlevelse. Vi må kunne klare oss selv i krisetider, og vi kan ikke sløse bort pengene slik vi har gjort til nå.

Smak på setningen: Norge først

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon