Daværende leder for UNEP, Erik Solheim (t.v), snakker med medgründer og styreleder for Alibaba Groups, Jack Ma, i WTOs hovedkvarter i Genève, 2. oktober, 2018. Foto: Fabrice Coffrini / AFP.
annonse
annonse

Erik Solheim har lenge vært en av Norges mest prominente Kina-støttespillere, også under den pågående coronavirus-pandemien.

Etter at Erik Solheim ble tvunget til å gå av som sjef for FNs miljøprogram (UNEP) 20. november 2018, tok han raskt jobben som miljøsjef for Kinas prestisjeprosjekt Belte-og-vei-initiativet (BRI), som han fortsetter å promotere til den dag i dag.

Allerede under sin periode som UNEPs øverste sjef, fikk Solheim mye kritikk fra flere hold grunnet hans «nærhet til Kina», samt hans engasjement og promotering av BRI, som sannsynligvis spilte sin del i at han til slutt måtte forlate organisasjonen i november 2018.

annonse

I disse krisetider, har Solheims nærhet til Kina nok en gang kommet i rampelyset. Han har fått mye kritikk for å stå i spissen av Norges kinavennlige krefter for å ukritisk forsvare Kinas rolle og drakoniske tiltak for å få kontroll på coronavirus-pandemien som nå skyller over verden.

Er kritikken mot Solheim berettiget, eller er den kun svertekampanje fra hans meningsmotstandere? Resett har gått gjennom Solheims offentlige uttalelser om Kina og Belte-og-vei-initiativet under og etter hans periode som sjef for UNEP, samt forsvar av de harde tiltakene som Beijing har tatt for å bekjempe Covid-19 den siste tiden.

UNEP og BRI 

Erik Solheim da han fortsatt var sjef for UNEP på FNs hovedkvarter i Genève, Sveits, 30. august, 2016. Foto: Salvatore Di Nolfi / Keystone via AP.
annonse

Under sin periode som sjef for UNEP, ble mye kritikk rettet mot Solheim grunnet det som av mange ble oppfattet som hans «nærhet til Kina» i sin kapasitet som UNEPs øverste leder. Flere av hans ansatte kritiserte blant annet det som ble omtalt som en ukritisk «grønnvasking» av Belte-og-vei-initiativet.

Allerede 14. mai 2017 – drøyt ett år etter han tiltrådte som sjef for UNEP – skrev Solheim en kronikk i den statskontrollerte kinesiske avisen China Daily, hvor han i stor grad hyllet BRI og Kinas rolle i fremme internasjonalt samarbeid. Innlegget fikk mange til å rynke på nesen.

Les også: President Trump: Coronaviruset er kinesisk

Oli Brown, koordinator for UNEPs program for katastrofer og konflikter, som jobbet under Solheim, forklarer det slik:

– Solheim fokuserte mye av sin tid på Kina, og berømte landets miljøframgang. Hans støtte til Kinas Belte-og-vei-initiativ virket så ukritisk at det ringte alarmklokker i andre hovedsteder over hele verden, skrev Brown på bloggen sin noen måneder etter at Solheim hadde forlatt UNEP.

Spesielt USA var kritisk til Solheims forhold til Kina, og hadde begynt å stille kritiske spørsmål rundt Solheims Kina-forbindelser og BRI allerede i april 2018, hele syv måneder før Solheim måtte slutte i UNEP.

BRI og miljøet

En BRI-finanisert kullkraftverk i den serbiske byen Smederevo, 14. april, 2019. Foto: OLIVER BUNIC / AFP

I mai 2018, da Solheim fortsatt var sjef for UNEP og kom med lovord om prosjektet, ble BRI omtalt som «historiens mest risikofylte miljøprosjekt» i en forskningsrapport publisert i den britiske vitenskapelige journalen Nature Sustainability Journal.

annonse

På tross av president Xis løfte om at BRI skulle være basert på en «visjon om grønn utvikling og en livsstil og arbeid som er grønn, lite karbonintensiv, sirkulær og bærekraftig», har det kommet frem at Kinas utviklingsbank har finansiert 140 høyforurensende kullkraftverk i flere deltakerland i BRI – et tall som er forventet til å vokse raskt fremover.

Les også: Forsker: Coronavirus-krisen understreker behovet for å revurdere globalismen

Ifølge Sagatom Saha, energiekspert på Princeton University, produserer disse kullkraftverkene mer energi enn rene energikilder for BRI-prosjekter på verdensbasis. Saha mener videre at vil det være umulig å begrense global oppvarming til trygge nivåer, hvis kinesiske kullkraftinvesteringer i BRI-prosjekter fortsetter i samme tempo.

BRI og menneskerettigheter

Kenneth Roth, sjef i Human Rights Watch, kaller Kina en eksistensiell trussel mot menneskerettigheter. Her avbildet i New York. 14. januar. Foto: Johannes Eisele / AFP.

Den kinesiske staten omtales som en trussel mot menneskerettigheter av Human Rights Watch. Ifølge The Network of Chinese Human Rights Defenders (CHRD) – en koalisjon av kinesiske og internasjonale ikke-statlige organisasjoner (NGO) for menneskerettigheter – blir menneskerettighetssituasjonen stadig verre under styret til den nåværende lederen, Xi Jinping.

Shanthi Kalathil, seniordirektør på Det internasjonale forumet for demokratistudier og Den nasjonale stiftelsen for demokrati i den anerkjente amerikanske tenketanken Center for a New American Security, mener at BRI kan utgjøre en trussel FNs mål for bærekraftig utvikling, kjent som Vision 2030.

Les også: Pandemien betyr spikeren i kista for dagens skjøre globaliserte handelsregime

Ifølge FN er Vision 2030 en modell for «bærekraftig utvikling forankret i internasjonale menneskerettighetsstandarder, som setter likhet og ikke-diskriminering i sentrum. Den omfatter ikke bare økonomiske og sosiale rettigheter, men også sivile, politiske og kulturelle rettigheter, og retten til utvikling.»

Ifølge Kina-eksperten og menneskerettighetsadvokaten Andréa Worden, som underviser på John Hopkins University i USA, «utgjør korrupsjon, mangel på åpenhet og ansvarlighet langs Belte-og-vei-initiativet betydelige hindringer for at verden kan nå målene om bærekraftig utvikling skissert i Vision 2030.»

Hun mener at Kinas «oppførsel i FNs menneskerettighetsråd og diverse NGO-komitéer, demonstrerer landets forakt for sivile og politiske rettigheter, sivilsamfunn, frivillige organisasjoner og menneskerettighetsforkjempere på internasjonalt nivå.» Hun argumenterer med at BRI er en utvidelse av den totalitære kinesiske partistaten, som vil undergrave målet om menneskerettighetsfremdrift verden rundt.

Taus Solheim

Erik Solheim i New Delhi, 4. juni 2018. Foto: Manish Swarup / AP.
annonse

På tross av BRIs opplagte konflikter knyttet til menneskerettigheter og miljøspørsmål, viser et raskt internettsøk at det ikke finnes noen uttalelser fra Solheim hvor han har offentlig kritisert disse problemstillingene i sin kapasitet som miljøsjef for BRI. I stedet virker Solheim å forsvare BRI ukritisk ved å repetere Det kinesiske kommunistpartiets offisielle linje om temaet:

– President Xi Jinping har lovet at BRI skal følge de beste internasjonale standarder for korrupsjon, miljø og andre rettigheter, sa Solheim til Dagens næringsliv rett etter han hadde tiltrådt i sin nye stilling i juni 2019.

Les også: Kinesiske myndigheter skal ha visst om coronaviruset allerede 17. november 2019

I samme intervju, virker Solheim å fullstendig avskrive problemene rundt menneskerettigheter og BRI – så lenge det fører økonomisk utvikling i de involverte landene.

– Dette er et prosjekt som 120 land er med på helt frivillig. Det er egentlig likegyldig om folk liker det eller ikke. BRI er en realitet vi må forholde oss konstruktivt til. Jeg greier ikke å se mer negativt på kinesiske investeringer enn vestlige. De som ikke liker det, må komme opp med bedre tilbud til land som vil utvikle seg, sa han.

Coronakrisen

Folk med masker deltar i en minneseremoni for den kinesiske legen Li Wenliang, som ble straffet av kinesiske myndigheter for å ha advart om coronavirus-utbruddet i Wuhan. Li døde senere selv av viruset. Foto: Kin Cheung/AP

Nå som handlingsforløpet som ledet til at coronaviruset kunne bli en global pandemi begynner å bli klarere for verden, retter stadig flere internasjonale aktører sterk kritikk mot Kinas innledende reaksjon, da viruset ble oppdaget av leger i Wuhan mot slutten av 2019.

Kinesiske myndigheter jobbet iherdig med å holde informasjon om utbruddet skjult for omverden ved å straffe dem som varslet om det. De skal også ha latt minst fem millioner personer forlate Hubei etter at de hadde blitt kjent med at sykdommen hadde slått røtter i provinsen.

Det er større og større internasjonal aksept for argumentet for at denne fatale feilen bidro til å gjøre covid-19 til en verdensomspennende pandemi – inkludert i Storbritannia, Frankrike, USA, Sverige og India. Den amerikanske kongressen har for eksempel fordømt Kina i en sjelden tverrpolitisk resolusjon for landets håndtering av coronavirus-epidemien på begynnelsen av utbruddet.

Les også: Coronaviruset: President Xi Jinping visste om alvorlighetsgraden av utbruddet langt tidligere enn først påstått

I det coronapandemien når nye høyder og antall ofre fortsetter å skyte i været verden rundt – og viser ingen tegn til å avta – er Solheim en av Kinas mest ivrige forsvarere på den sosiale medieplattformen Twitter.

«Flotte nyheter. Tøffe tiltak gir resultater!», skriver han om nyheten om at det går mot slutten for portforbudet i Wuhan, byen hvor pandemien som nå herjer hele verden begynte å spre seg.

Solheim skriver også at «flere og flere land nå drar nytte av kinesisk hjelp for å bekjempe coronaviruset,» men sier ingenting om at mye av utstyret – covid-19-testsett, masker og pustemaskiner – som har blitt kjøpt hatt vært defekt, inkludert i mer enn en halv million testsett i Spania, 1,3 millioner masker i Nederland, og 150.000 testsett i Tsjekkia.

Resett har forsøkt å ta kontakt med Erik Solheim for kommentarer rundt problemstillingene som diskuteres i denne artikkelen, men han har ikke svart på våre forespørsler.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon