Stadig flere nordmenn sliter med å få endene til å møtes. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
annonse
annonse

Unntakstilstand som denne tvinger oss til å tenke i nye baner. Kanskje er det noe bra med denne situasjonen som vi mennesker kan reflektere over?

Etter at coronapandemien er over, vil nordmenn befinne seg i en helt annen hverdag enn den vi er vant til. Følelsen av å være trygge kan rokkes ved, og de som står oss nærmest kan irritere oss mest.

Nå som skolene er stengt, er mange familier tvunget til å være rause med hverandre. Noen får det til, andre har ikke sjanse. Det er ikke så lett å sjonglere familie og jobb i en uoversiktlig hverdag der man ikke en gang vet om økonomen eller helsevesenet kommer til å tåle presset vi er under nå. Skolene må selvsagt forbli stengte. Smitten kan spres via dråpesmitte, og småbarn generelt er dårligere på å vaske hender og holde avstand.

annonse

Dette fører til større sannsynlighet for å smitte foreldre og ansatte ved skoler og barnehager. Når ansatte på sykehus blir smittet, blir også kapasiteten sprengt. Det er derfor viktig at foreldre og foresatte holder ut de ukene eller månedene vi er rådet til å være inne. Mange bekymrer seg for bedrifter som går konkurs, eldre og andre med underliggende sykdommer og en endret hverdag.

Det er vanskelig å være positiv og se fremover i en slik situasjon. Mennesket er sosiale vesener og mange har stor glede av et arbeid der de er i direkte kontakt med andre mennesker. I møte med andre mennesker lærer vi oss selv å kjenne. Vi møtes og konfronteres ikke bare med en annen, men med oss selv. Ethvert mennesker har behov for å gjenkjennes, bli sett og erkjennes for sin enestående verdighet. Dette blir mange voksne fratatt i dag når samfunnet står stille. På toppen av det, blir relasjoner vanskeligere å håndtere for de som allerede hadde vanskelige forhold.

Les også: Tybring-Gjedde: Krisen skyldes ene og alene regjeringens beslutning om å frata folk levebrødet

annonse

Når alt dette er over, har vi lært noe viktig om livet?

La oss tenke på verdien av å kunne finne basisvarer og hygieneprodukter. La oss ofre en tanke til de mange tusen som sitter isolert i sine hjem som ikke har mulighet til å være ute blant folk. Og også de som ikke har mulighet til å gå på skole, jobb eller fritidsaktiviteter.

La oss sette pris på et helsevesen som har plass og garanti for alle oss når dette er over. Og la oss aldri glemme hvor heldige vi er som ikke trenger å bekymre oss konstant for helsen vår og helsen til de vi er glad i. De aller fleste av oss i alle fall. Sannheten er at dette er hverdagen til mange tusen nordmenn. Nærmere 40 prosent nordmenn bor alene, og i enkelte bydeler i Oslo er andelen opp mot 70 prosent. Omtrent 70 000 mennesker i Norge har ingen fortrolige venner eller nære relasjoner de kan vende seg til når livet blir tungt.

De som lever i isolasjon, og utenforskap ender ofte  i depresjon.

Den type isolasjon vi opplever nå, er en bagatell i forhold til den skjebnen mange er tvunget til å akseptere. Når alt dette er over, er en ting sikkert. Jeg kommer til å sette pris på hver eneste klem, hvert eneste kinobesøk og alt av sosialt samvær. Det er trist at det måtte til en pandemi for å innse dette, men det er kanskje mulig å se håp i en håpløs situasjon også.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon