Illustrasjonsfoto: Shutterstock
annonse
annonse

Jeg mener at moralisme kan defineres som falsk moral, moral som har som mål å forherlige egne holdninger og derfor bli sett som et bedre menneske. 

I Bibelen har vi lignelsen om enkens skjerv.

Enken, som gir i det skjulte er den moralske, fariseerens som gir så alle ser er den moralistiske

annonse

Les også: Samfunnsmoralen forandres i tre stadier

Etter den definisjonen, synes jeg omtrent all politisk debatt i våre dager er moralistisk og at samfunnet flyter over av fariseere.

Jeg ble tidlig klar over at den makten og den evnen til å få tilhengere, som sosialismen demonstrerer, kom av at den i grunnholdningen er moralistisk.

annonse

«Fra enhver i henholdt til hans evne, til enhver i henhold til hans behov»

Folk som føler seg tiltrukket av dette marxistiske slagordet, reagerer instinktivt og moralsk og da er det bare så mye lettere, senere å akseptere hele filosofien til Marx.

Som Anthony Haidt sier: «Fornuften er følelsenes tjener!»

Man åpner seg for å akseptere planøkonomien og diktaturet som er konsekvensen av marxismen, fordi en føler at dette fremmer et overordnet moralsk mål, som setter en selv i et godt lys eller som Jesus sier i lignelsen:

«Vokt dere for de skriftlærde; de vil gjerne gå omkring i side kapper og liker at folk hilser på de på torvene»

Organisasjonen AKPml, MarxistLeninistene oppstod i Norge i -1973.

annonse

Altså lenge etter Moskvaprosessene og kunnskapen om de ufattelige grusomhetene i Sovjetunionen var kjent.  De brukte utpregede moralistiske argumenter som for de konservative var vanskelig å imøtegå.

Bare noen få turde å ta til motmæle. Jeg husker en professor fra Trondheim, Brøgger. En maler fra Oslo, Sparre, og en gårdbruker fra Østlandet, Tore Stubberud med magasinet Kontinent Scandinavia.

At det ikke var moral som styrte marxistene, men tvert om, drømmen om kontroll og styring av samfunnets medlemmer og resurser, som var dominerende.

Drømmen om absolutt makt, så gammel som slangens skapelse.

Men det var det få i de konservatives leir, som forstod.

Som en Høyrepolitiker sa: Marxismen er jo flott, men mennesker er jo ikke så gode.  Mennesker er alt for egoistiske til at det kan fungere.

Da kan det være viktig å vite hvordan du vil definere egoisme.

Du gir ikke bort dine siste matrester til naboens barn når dine egne barn sulter.

Det kalles ikke egoisme men konstruktiv egeninteresse.

På samme måte må det være mellom nasjoner, og det ser vi veldig tydelig nå i Coronatiden. Politikerne i alle land (?) stenger grenser for å beskytte egen befolkning først.

Jeg håper dette blir en lærepenge for våre dominerende politikere:

Dere har først og fremst ansvar for det norske folk, som dere representerer, ikke for å redde verden. Dersom store deler av det norske folk er i fare for å lide nød eller verre, så skal alle ressurser brukes på dette, ikke sendes utenlands.

Les også: Britisk redaktør: Dagens ungdom har ikke moralsk kraft til å takle coronakrisen

annonse

Men så kommer politikernes moralisme inn. De har i mange ti-år fått ære av å pøse våre ressurser ut til alle slags høyverdige formål, og vi har til og med, som første land, tatt initiativet til å opprette et internasjonalt krisefond.

Det er liksom ikke grenser for hvor klart man vil skinne i det internasjonale rampelyset.

Er det moral eller er det moralisme?

Har en først begynt på denne veien er det vanskelig å snu, og det er helt umulig å se at moral kan defineres helt annerledes.

«Morality Bind and Blinds.» (Jonathan Haidt)

La oss være moralske, ikke moralistiske.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon