Regjeringen startet mandag sin budsjettkonferanse. Statsminister Erna Solberg (H), finansminister Jan Tore Sanner (H), næringsminister Iselin Nybø (V) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) møtte pressen. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
annonse
annonse

Det er klokt av regjeringen å lempe på tiltakene fra 20. april. Men hva har vi egentlig i vente?

Årsaken til at smittetallene i Norge har flatet ut og synker er utvilsomt de tiltakene for sosial distansering som er gjennomført. For tiltakene var reproduksjonstallet (R0) ifølge FHI over to, nå er det ca 0,7.

FHI tok ikke til orde for å stenge skoler heller i første runde i mars. Men regjeringen valgte «slå ned»-strategien istedenfor «brems». FHI-direktør Camilla Stoltenberg har på pressekonferanser benektet at FHI har rådet til flokkimmunitet som strategi, men det motsies av tidligere signaler samt andre FHI-ansattes utspill i mediene.

annonse

Les også: FHI advarer mot urealistisk «nullvisjon»

Det er et problem for regjeringens evne til å skape oppslutning om neste fase at de ikke er tydelige på hva «tålegrensen» nå er for smitten. Camilla Stoltenberg sa på NRK Debatten på tirsdag at det ikke var noen forskning som tilsa at det ville føre til økt smittespredning, men det virker intuitivt åpenbart at å åpne barnehager og skoler vil gjøre nettopp det.

I en rapport offentliggjort på tirsdag kommer advarslene fra FHI:

annonse

«Vi regner med at Norge vil gjennomgå en covid-19-epidemi med sannsynlig oppstart for alvor i løpet av året. Helsekonsekvensene og belastningene på helsetjenesten blir store», står det i FHIs oppdaterte risikovurdering.

I rapporten anbefaler FHI at regjeringen «styrker risikokommunikasjonen» og forbereder befolkningen på at epidemien vil komme, og «mange vil da bli syke og noen alvorlig syke».

Erna Solberg vil ikke innrømme at de nå har forlatt «slå ned»-strategien og forsøker på «brems». Men det hadde vært bedre om hun var åpen på det. For hun indikerte at det var antall innleggelser og intensivpasienter som de ville følge med på for å se om man kan slippe opp ytterligere eller må stramme inn igjen. Det innebærer at vi nå skal akseptere et visst nivå smittede, men holde det under det helsetjenesten skal kunne håndtere. Da snakker vi «brems», ikke «slå ned».

Jeg mener det er riktig av Norge å prøve ut hva en oppmykning vil føre til. Vi blir ikke helt kvitt dette viruset før det er en vaksine på plass med mindre vi innfører fullstendig portforbud.

Det er en svært vanskelig balansegang hele samfunnet nå beveger seg inn i. Restriksjonene, som fortsetter på noen områder og ikke andre, kommer til å føles tilfeldige og/eller urettferdige. Og så vil det være de som mener det slippes for lite opp, og for mye opp. Ettersom ukene går, blir folk slitne, lei, og mens noen blir slepphendte med forholdsreglene, blir andre redde.

Les også: Konspirasjonsteoriene om viruset – la oss holde hodet kaldt

annonse

Av de som er testet, har nesten seks tusen nå fått påvist coronasmitte her i landet, men FHI estimerer at omlag 14000 nordmenn har eller har hatt viruset. Det er bare 0,25 prosent av befolkningen. Vi er således langt unna flokkimmunitet. Hvis ikke viruset blir mindre smittsomt, vil vi hele tiden stå overfor muligheten av at det blusser opp igjen med stor fart. Inntil en vaksine (eventuelt) er på plass.

Dermed må vi fortsette med betydelige tiltak i lang tid fremover. Men å overbevise folk om at de må gjøre det samtidig som det reelle antallet smittede holder seg lavt, vil bli vanskelig.

Et eksperiment

Det kan være at Norge slipper opp for mye og for raskt og at (enkelte) barnehager og skoler igjen må stenge. Man må i det minste forvente at en del foreldre vil være ukomfortable med å sende barna på skolen. Og hva skal kriteriene være for å stenge klasser/skoler enkeltvis og innføre karantene når noen blir syke?

Det må på plass et lett tilgjengelig test- og smittesporingsregime for at befolkningen skal ha tillit til og vil akseptere en slik tilnærming som regjeringen nå legger opp til. For dette handler ikke bare om barna. De foreldrene som er, eller tror de er, i en risikogruppe vil føle ekstra utrygghet fremover. Og med barna eksponert i større grad, vil man også få den effekten at besteforeldre kanskje i mindre grad bør ha kontakt med resten av familien.

Tidlig ute

Norge og Danmark er de land i den vestlige verden som først letter på restriksjonene. Det kan vi fordi smitten er under generell kontroll og ganske godt identifisert.

Det er nokså klart at Folkehelseinstituttet er en pådriver for å lette på restriksjonene. Tilstrekkelige mange varsku har kommet fra økonomiske tall også til at regjeringen ikke lenger prøver å slå ned viruset.

Tilnærmingen er endret. Erna Solberg vil bare ikke innrømme at strategien nå er «brems».

Men skal vi dra dette lasset sammen, må vi vite hva vi er med på. Folk fortjener og tåler sannheten.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon