Kultur- og likestillingsminister Abid Raja (til venstre) møtte presseorganisasjonene fredag ettermiddag. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
annonse

Lokalavisa forsvinner ikke så lenge det er et marked for dem.

Gammelmedia opplever at annonseinntektene har sunket, det har de forsåvidt gjort i mange år. Men nå som samfunnet har blitt stengt har den prosessen gått fortere. Dette inntektstapet vil de ha igjen av skattebetalerne.

På fredag hadde de et møte med kulturminister Abid Raja, han lyttet, men kunne ikke love noe. Så var han på Dagsnytt 18, og der kunne han heller ikke love noe.

annonse

– Det er ikke bare helt utrolig – det er uforståelig – Dette var direkte pinlig fra medie­minister Abid Raja. Han har åpenbart ikke forstått alvoret, skriver Erik Waatland i Medier24 og legger til sin åpenbare skuffelse.

– Abid Raja elsker å bli intervjuet av journalister i normaltid, men gjemmer seg raskt når det er krise. Nå savner vi en medieminister med gjennomføringskraft.

Les også: Raja forstår gammelmedias krise – men han vil ikke love noe

annonse

Waatland skriver at den siste uken har kulturminister Abid Raja fått kritikk fra flere ulike hold for å ikke ta ansvaret for å hjelpe en mediebransje i krise. Og kritikken er betimelig, mener han.

Det har vel ikke vært andre kritikere enn bransjen selv og opposisjonspolitikere som ser sin mulighet til å få oppmerksomhet. Om det er krise i gammelmedia, så har det vært en varslet krise.

Les også: Arbeiderpartiet krever krisepakke for gammelmedia

– Abid Raja må lytte til presseorganisasjonene som ber om en annonsekompensasjonsordning – og han må rope høyt til finansminister Jan Tore Sanner om hvilke konsekvenser det får om demokratiet svekkes ytterligere, skriver Waatland.

Hvorfor er det presseorganisasjonene som skal gå i forbønn, hvorfor ikke eierne?

annonse

Det er ikke en fri og uavhengig presse her til lands, selv om journalistene skryter nettopp av det. Akkurat som dagligvarebransjen er media også delt av noen få store aktører. Av rundt 250 aviser så er det kun 100 som ikke tilhører et konsern. Det er små lokalaviser med under 5000 i opplag.

Den største konsernet er Schibsted

De omsetter for 15 milliarder kroner i året, de eier blant annet Aftenposten og VG, samt regionsavisene, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. De har også tatt ut rubrikkannonsene og lagt de inn i et eget datterselskap Finn.no.

Les også: Tidligere redaktør mener gammelmedia trenger skattepenger

Nest størst er Amedia

De omsetter for 5,4 milliarder kroner, de har eierandeler i 72 lokal og regionsaviser, blant annet Nettavisen.

På tredjeplass kommer Polaris Media

De omsetter for 1, 8 milliarder, der Schibsted er største eier med 29 prosent. Konsernet utgir 32 aviser, blant annet Adresseavisen, Sunnmørsposten og Romsdals Budstikke.

De siste er Mentor medier

annonse

De får rundt en tredjedel av pressestøtten gjennom avisene Vårt Land, Dagsavisen og Rogaland avis.

Les også: Redaktørforeningen: «Krigens første offer er sannheten»

– Og det er nettopp her perspektivet må være nå: Hvis det ikke kommer på plass strakstiltak nå, så faller lokalaviser, lokale radiokanaler, frittstående fagmedier og en rekke andre redaksjonelle miljøer – én etter én, skriver Waatland.

Her skyver han små lokalaviser fremfor seg, selv om markedet er monopolisert av fire store milliardkonserner. Lokalaviser forsvinner ikke så lenge det er marked for dem. Mulig de må ha mer kapital til videre drift, men en milliard for å redde 100 lokalaviser med under 5000 i opplag høres mye ut.

Det første konsernet som har begynt med permitteringer er Polaris media, de har sagt opp selgerne. De kommer nok sjelden tilbake, gode selgere er etterspurt. Det vil de nok merke nå vi går tilbake til normalen, at de mangler kvalifisert personell til å skaffe inntekter.

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse