Bjørn Hallvard Samset er forskningsdirektør på CICERO, senter for klimaforskning. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
annonse
annonse

«CICERO Senter for klimaforskning» er et norsk tverrfaglig forskningsinstitutt. Det ble opprettet av den norske regjeringen i 1990, er organisert som en selveiende stiftelse, er en del av Universitetet i Oslos «randsone», og er gode på å formidle usannheter.

I Nettavisen den 9, mars kunne vi lese: «Cicero etterlyste debatt i Nettavisen: Nektet selv å møte Klimarealistene hos Fredrik Solvang»

I artikkelen siteres kommunikasjonsdirektør ved Cicero Christian Bjørnæs.

annonse

Slik utdyper Christian Bjørnæs hvorfor Cicero ikke vil debattere med Klimarealistene:

– Når vi stiller til direkte debatt, må det skje på vitenskapelige premisser. Det blir det ikke når det er Klimarealistenes synspunkter som skal legges til grunn for debatten. Klimarealistene har ikke vitenskapelig dekning for sine påstander.

Mediene bør heller innkalle politikere eller ikke-statlige organisasjoner til å ta debatten med Klimarealistene, synes Bjørnæs.

– Vi bruker store ressurser hvert år på å formidle naturvitenskapelig forskning i media og gjennom sosiale medier, men vi ønsker ikke å stille i en debatt med folk som ikke forholder seg til vitenskapelige spilleregler. Utgangspunktet til Klimarealistene er tilbakevist mange ganger. De baserer seg ikke på publisert forskning.

annonse

At han i Nettavisen likevel oppfordrer til debatt, kommenterer Bjørknæs slik:

– Klimapolitikken må vi kunne ha en åpen og ærlig diskusjon om, men en debatt basert på alternative fakta om vitenskap kan vi ikke stille opp i. Klimaforskningen forholder seg til grunnleggende fysiske og kjemiske lover.

Les også: Det har ikke snødd mer i Tromsø på 20 år: – Hvor er forskerne som snakket om global oppvarming?

Usannhet nr. 1: «Klimarealistene baserer seg ikke på publisert forskning.»

Til opplysning har de 23 medlemmene av Klimarealistenes vitenskapelige råd i Norge alene mange tusen publiserte vitenskapelige artikler i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter, relatert til fagområder som er behandlet i FNs klimarapporter. Flere av medlemmene har da også vært ekspertkommentatorer i utarbeidelsen av de forskjellige klimarapportene.

annonse

Bjørnæs kan selv slå opp i merittlistene til KRs vitenskapelige råd på KRs webside. For å ta doktorgrad er du nødt til å publisere. Doktoravhandlingen må forsvares overfor flere vitenskapelig oppnevnte opponenter, som skal godkjenne det vitenskapelige arbeid. Doktorgrad er nødvendig for å kunne bli professor idag. For å bli professor så er man nødt til å ha publisert. For å forbli professor er man nødt til å publisere kontinuerlig.

Som professor er man også med på å kontrollere andres publiserte vitenskapelige bøker og artikler. De fleste professorer har også forfattet en eller flere lærebøker på sitt vitenskapelige fagfelt. Klimarealister over hele verden har publisert og fortsetter å publisere fagfellevurdert forskning. Og selvfølgelig baserer de seg på publisert forskning.

Usannhet nr. 2: «Klimarealistene har ikke vitenskapelig dekning for sine påstander.»

«Vitenskapelig dekning» kan defineres som å ta de antagelser, påstander og fakta som er tilgjengelige og behandle dem vitenskapelig, det vil si at man undersøker om observasjonene er sanne eller ikke, om de er observerte i virkeligheten eller utledet i datamaskin-modeller, om de er korrekt eller dårlig fremstilt i media, og om det er vitenskapelig og logisk grunnlag for å si det som sies til publikum. Nettopp dette gjør KR.

Publikum utsettes for en storm av løgner, overdrivelser og profetier når det gjelder klima i massemedia. Vi hører aldri noe fra Cicero om de skulle være uenige med massemedia. KR undersøker gyldigheten av alt dette gjennom å referere til vitenskap, både snevert innen det aktuelle fagfelt, og bredt gjennom de implikasjoner påstandene har innen mange fagfelt.

Alt KR publiserer er å anse som en vitenskapelig dekning av hvilket som helst fagfelt som skal undersøkes og da spesielt hvilke påstander som skal sjekkes mhp. klimaet. KR følger den vitenskapelige metode: observerer et fenomen, stiller spørsmål, utarbeider en hypotese, beskriver hva hypotesen skal resultere i, og tester denne. Feiler hypotesen sier vi det.

Usannhet nr. 3: «Klimarealistene baserer seg på alternative fakta.»

Dette er det samme som å si at klimapanelets forskere opererer med ett sett fakta og klimarealistene med et annet. Men det stemmer ikke, da hele poenget for KR er å operere på de samme fakta som klimaforskerne kommer med, og undersøke om hypotesene stemmer og da eventuelt fremme alternative hypoteser.

annonse

Det er mulig at Bjørnæs snakker om alternative fakta i betydningen klimaforskernes påstander i forhold til virkeligheten. Rekonstruksjon av tidligere tiders temperaturer er basert på antagelser og kan aldri bli klare fakta, men kun gjenstand for debatt. Deretter velger man det som er mest plausibelt, som er at enten er global middeltemperatur i dag høyere enn i middelalderen, eller så er den ikke det. Klimarealistene baserer seg på virkelige fakta og da er det likegyldig om man kaller dem alternative. Men vi har gjerne alternative konklusjoner.

Det er forøvrig morsomt at Bjørnæs uttaler seg om fakta, siden hverken klimasensitivitet, CO2-utslipp, temperaturøkninger, havnivåstigninger, er virkelige fakta slik folk flest oppfatter virkeligheten, men kun noe som befinner seg i datamodeller og datakjørte simuleringer av disse modellene.

Usannhet nr. 4: «Klimarealistene forholder seg ikke til vitenskapelige spilleregler.»

Dette er det reneste tøv. Den første og grunnleggende vitenskapelige spilleregel er å forholde seg til fenomener og undersøke dem objektivt. Dette har vi helt fra Aristoteles. Den andre er å være åpen for andres observasjoner og fortolkninger. Det betyr ikke at man skal ta inn over seg hver eneste påstand fra alle hold, som at månen er en grønn ost, eller at man skal gi etter for folk som gir seg ut for å være autoriteter. De fleste påstander om vitenskap kan avvises ganske så kjapt, men noen ganger må man bruke tid på å forklare hvorfor en påstand er feilaktig, og andre ganger må man gjøre egne undersøkelser og da må man kunne gjenskape de forhold som ligger til grunn for påstanden.

Den tredje regel er ikke å ta noe for god fisk, men å undersøke selv. Slik KR gjorde nylig med påstandene om isbjørnene i Arktis. Dårlig bestillingsforskning konkluderte med at isbjørnen var i ferd med å dø ut fordi menneskene kjører bil, mens god forskning kikket etter, fant at klimarapportens isbjørnforskere ikke hadde alternative hypoteser, at de baserte seg på antagelser og følgeslutninger som ikke var sanne, og at isbjørnen tvert om vokste og trivdes.

Les også: Klimaforskere krever helseadvarsel på bensinpumpen

Usannhet nr. 5: «Klimarealistenes synspunkter er ikke basert på vitenskapelige premisser.»

Det er vanskelig å skjønne hvor Bjærnæs tar dette fra. Selvsagt er alle KRs synspunkter fundert på vitenskapelige premisser i form av allerede etablert vitenskap, samt å bruke den vitenskapelige metode og ikke tro på noe uten at man har bearbeidet grunnlaget for enhver påstand grundig.

Usannhet nr. 6: «Utgangspunktet til Klimarealistene er tilbakevist mange ganger.»

Merk her Bjørnæs’ retoriske knep. Han bruker et vagt ord: utgangspunktet, som om alle vet hva utgangspunktet til KR er, og vet de det ikke, så er det ikke noe å tenke over siden det «allerede er tilbakevist».

KRs utgangspunkt er imidlertid den vitenskapelige metode, og grundig kjennskap til de involverte vitenskaper med hensyn på klima, antagelsene bak de datamaskinbaserte modellene, hvilke fakta som finnes og hvilke som er antatt, og klimarapportenes innhold.

Det er sterke kontroverser rundt de fleste av klimarapportenes konklusjoner. Dette er ikke det minste rart all den tid konklusjonene leder politikere til å foreta ekstreme økonomiske valg og gripe inn i folks frihet. Cicero er finansiert av staten som et politisk verktøy for å gi autoritet til politikernes beslutninger. De kan derfor ikke sies å være upartiske og følge vitenskapelige retningslinjer entydig.

Derfor kommer Ciceros kommunikasjonsdirektør bare med usannheter og svada-svar når han blir konfrontert med klimarealisme. Han kan ikke annet, og han tør ikke annet. Dersom Cicero var så velfunderte og klimarealistene så uvitende som Bjørnæs hevder, skulle det vel ikke være noen sak å stille opp og bevise det en gang for alle på direktesendt fjernsyn?

KR stiller gjerne opp i seriøse debatter, og da må vi unngå at retorikere stiller opp for å score billige poenger. Premissene må på bordet, og usikkerheten i klimamodellene må stilles til skue. Den vitenskapelige metode må belyse hvert argument.

Det er imidlertid ikke vitenskap, men filosofi og logikk som gjør at jeg avviser Cicero totalt. Vitenskapelig sett skulle jeg undersøkt hver eneste påstand de kommer med. Logisk sett er det ingen grunn til å gjøre det, for når noen lyver om noe som du kan kontrollere, hvordan kan du da tro at de ellers snakker sant om noe du ennå ikke har kontrollert? Hvorfor skal jeg bry meg om Ciceros påstander om vitenskap deres når jeg tar dem i en harang av usannheter om oss?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon