En bestefar med sitt barnebarn, en installasjon av Picassos kunstverk Guernica i bakgrunnen, som omhandler en episode fra den spanske borgerkrigen. Har kunsten noen plass i en krise? Foto: Ray Tang/REX
annonse
annonse

Natasja Askelund er billedkunstner. Hun jobber i tillegg på et sykehjem som ufaglært helsearbeider. Men hva er det viktigste?

Hun er ifølge egen hjemmeside utdannet ved Vestlandets Kunstakademi, Bergen, og Koninklijke Academie Van Beeldende Kunsten, den Haag, og har hatt flere separatutstillinger.

Askelund har nylig fått en hyggelig beskjed. Hun er tildelt kunstnerstipend for sine kunstprosjekter. Stipendet varer i to år og beløpet er 276.805 kroner per år.

annonse

Hun er allikevel usikker i disse coronatider. For hun står i første linje i kampen mot coronaviruset.

I en artikkel på Stavanger Aftenblad beskriver hun hvordan hun oppfatter situasjonen:

«Det er krise. Virkelig krise, og alt som virket viktig før, er på en måte ikke like viktig lenger. Det er umulig å legge planer om noen ting som helst, og de man hadde, er avlyst.»

annonse

Hun er skremt av de drastiske tiltakene, og beskriver en angst for fremtiden, for det ukjente. Det føles håpløst.

«Når bildene av feltsengene på rad og rekke i Stavanger Forum blinker i synsfeltet, virker det egentlig mest som et mareritt, og vanskelig å tro. Det er den absurde debatten om hytteturen i påsken, eller utepils på Karl Johan som føles mest relevant.»

Jobben på sykehjemmet har vært en sikker sone. Mentalt, men neppe fysisk.

«Jeg har vært sjeleglad for jobben min på sykehjemmet, for normaliteten i tilværelsen og for følelsen av å gjøre noe nyttig, noe viktig.»

Askelund spør: Hva skal hun med et kunstnerstipend i en slik tid? Burde hun ikke heller konsentrere seg om jobben på sykehjemmet? Er ikke den jobben viktigere enn alt nå?

«Hvorfor i det hele tatt tro at det er vits å holde på med kunst? Har jeg tenkt. Hvordan forsvare stipend- og støtteordninger når bedrifter går konkurs og folk blir arbeidsledige i hopetall?»

Les også: Yale dropper introduksjonskurs i vestlig kunsthistorie fordi pensum er «overveldende hvitt»

Det er nå det gjelder

annonse

Men må ikke livet leves, tross krigen mot corona? Under andre verdenskrig opprettholdt amerikanerne mange av sine elskede sportsarrangementer, riktignok med innslag av nye spillere. For det var jo nettopp slike ting soldatene slåss for: Et meningsfullt liv, som er verdt å leve. Askelund har lignende tanker, men med fokus på kunsten:

«Det er nå det gjelder! Aldri har kunsten vært viktigere enn i krisetid. Aldri er kunstneren viktigere enn når verdier, menneskeliv, moral og etikk står på spill. Og det er nå. Det er det som skjer akkurat nå. Det er krise fordi folk mister jobber, og levebrød. Det er krise fordi folk skriver sinte ondskapsfulle innlegg om joggere og barn som spiller fotball. Det er krise fordi det ikke er nok munnbind på sykehjemmene. Det er krise fordi vi gir fra oss makt og myndighet til én person og sier fra oss retten til å kritisere. Det er krise fordi folk dør. Det er krise fordi vi ikke får stryke våre kjæreste kjære på kinnet.»

Askelund mener kunstnere må brette opp ermene:

«Det er nå vi skal glede, forskjønne, kritisere, trøste, gi utløp for smerte og lengsler, gi håp, og være fødselshjelperen til framtiden. Leve kunsten!»

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon