Elin Ørjasæter. Foto: Christine Heim
annonse
annonse

Elin Ørjasæter er bekymret for økonomien, hysterisk folkejustis, og et forvridd perspektiv på døden, i kjølvannet av coronakrisen.

Vi er inne i en helt spesiell tid, med problemer som vi ikke kunne forutse for bare noen måneder siden. Arbeidsløsheten har eksplodert, gamle mennesker er redde for å gå ut, og i land som Italia og Spania har titusenvis av mennesker strøket med, etter å ha blitt syke av coronaviruset. 

Det er uenighet om coronavirusets alvorlighetsgrad, og om tiltakene her i Norge er for strenge. Samfunnsdebattant og forfatter Elin Ørjasæter, som i dag er dosent ved Høyskolen Kristiania i Oslo, der hun underviser i personalledelse, er en av dem som har stilt spørsmål ved om ikke noen av tiltakene er i det drøyeste laget. Det omstridte hytteforbudet har hun særlig reagert på.

annonse

Ørjasæter forteller i et intervju med Resett at hun personlig ikke opplever å ha blitt sterkt påvirket av coronakrisen.

– Det har påvirket mitt liv uforskammet lite. For meg har ikke dette fått så mye større konsekvenser enn at jeg er blitt mer opptatt av beredskap rundt sykdom, og så ser jeg enda mer nyheter enn vanlig, sier hun.

Les også: Elin Ørjasæter: – Vi har tusen millioner andre problemer som er viktigere enn at vi har få kvinnelige rørleggere

annonse

Imponert over helsemyndighetene

Den erfarne debattanten er imponert over norske helsemyndigheter. 

– Det er én stor ting som gir meg tillit, og én som gir meg uro. Åpenheten og fagligheten hos helsemyndighetene og ekspertisen, det at de virker så faglig solide og åpne om at de ikke vet alt, det er utrolig tillitsvekkende. Jeg har fått veldig tillit til at de snakker sant, og at de er dyktige, sier Ørjasæter, og fortsetter:

– Det negative har vært folkejustisen. Det at folk skriker til hverandre på gaten, «hold avstand», alt sinnet og de selvpålagte reglene, selvkarantene og karantene uten grunn, for å vise at man er flink. Det er et hysteri som skaper angst og en voldsom fordømmelse overfor de man ikke anser at følger reglene.

Hytteforbudet

Hun tar opp det hun anser for å være «skremmende tendenser» hos enkelte aktører.

annonse

– Også er det noen politikere som har tråkket over. I et menneskerettsperspektiv er det kraftig kost å nekte folk å bruke egen eiendom. Når stortingspresidenten på moralsk grunnlag fordømmer folk som klager på det, det synes jeg er skremmende tendenser. 

– Jeg har fått meldinger fra fortvilte folk med unger med hjertefeil og diabetes, som sier de ville gå i karantene med dem på hytta, fortsetter Ørjasæter.

– Samfunnsforskere har også funnet at hytter er en viktig del av folks følelse av egen beredskap. Under krigen så flyttet jo folk til hyttene sine.

Elin Ørjasæter presiserer at hun oppfatter at folk stort sett følger reglene og myndighetenes anbefalinger, og at hun ikke vil si at reglene er gale. Det hun reagerer på er at det er lite rom for å diskutere tiltakene.

– Noen kommuner har ilagt forbud mot å ha besøk av noen fra en annen husstand enn sin egen. Det er også kraftig kost i et menneskerettsperspektiv. Jeg sier ikke at det er feil, men man kan ikke gjøre sånt uten å diskutere det. 

Økonomisk krise i særklasse

– Tror du at dette vi opplever nå kan bli en økonomisk krise vi ikke har sett maken til tidligere?

– Det kan det bli. Det som er det store spørsmålet er hvor raskt økonomien henter seg opp igjen når tiltakene er over. Det er det ingen som vet. 

Ørjasæter mener at det ikke nødvendigvis er riktig at de unge skal sette livet på vent for at noen gamle mennesker skal få leve i noen få år til.

– Mange makroøkonomer spør seg jo nå om kuren er verre en pandemien. Det spørsmålet har vi heller ikke noe klart svar på, sier hun, og legger til:

– Det er blant annet blitt ment at dette ikke er en dugnad, men at det er de unge som betaler for at de eldre skal leve lenger. Og det er ikke sikkert at det er samfunnsøkonomisk klokt i et lengre perspektiv.

Les også: Elin Ørjasæter: – Nå er det slutt mellom Dagens Næringsliv og meg

Forandrer seg fort

Hun understreker imidlertid følgende:

– Det er jo sånn med dette viruset at situasjonen forandrer seg så fort. Derfor er det skummelt at jeg lar meg intervjue nå, for om en uke kan det se helt annerledes ut. 

Ørjasæter påpeker at forskere vil få mye data å boltre seg med i tiden fremover.

– Alt i alt så ser det jo ut til at Norge slipper billig unna selve pandemien. Vi har nok tatt hardere i økonomisk. De som har grunn til juble nå er jo forskere. Tenk på hva de har av materiale der de kan sammenligne Norge, Danmark og Sverige. 

Generasjonsaspektet

Samfunnsdebattanten, som tidligere har jobbet som hodejeger, vil sette coronadødsfallene i perspektiv. Hun synes ikke det er tragisk at gamle mennesker dør. Det er snarere en del av livet.

– Jeg er bekymret for generasjonsaspektet, og bekymret for vårt forhold til døden. Fem personer døde på et sykehjem av covid-19 i Kristiansand. Kommunelegen kalte det en katastrofe at disse menneskene med underliggende sykdommer døde. Men målt i tapte leveår er ikke dette en katastrofe. Ulykker der mange unge dør, det er en katastrofe, konstaterer Ørjassæter.

– Levealdersaspektet blir borte. Om du dør når du er 89, så er det livets gang. Når statsministeren kondolerer ofre for covid-19 som er nesten 90 år, så synes ikke jeg det er heldig. Hvilke signaler sender det til folk som har mistet unge i trafikken eller til kreft? For meg er tragedien ved døden knyttet til alder. Noe skal vi dø av. Det dør 41 000 mennesker i snitt hvert år, 112 mennesker hver dag. Det har dødd 116 mennesker av covid-19 hittill. Dersom det er folk med kort gjenværende levetid, så står vi ikke overfor en tragedie hittil, sier hun, før hun slår fast:

– Det er ingen menneskerett å få leve til man er langt oppi 90-årene.

Les også: Elin Ørjasæter: – Innvandringskritikere risikerer å miste jobben

Beredskap

Ørjasæter understreker at viruset likevel er ganske ukjent, og at vi ikke vet hvordan det vil oppføre seg over tid. Hun påpeker at vi bør være bedre forberedt for kriser.

– Vi må ha større lagre og vi må være bedre i stand til å produsere selv. Det er den viktigste lærdommen av dette.

Videre sier hun at hun er bekymret for barn som ikke har det noe godt hjemme, og for de som er syke og trenger behandling for noe annet enn coronavirus.

– Ethvert sykehus blir jo omorganisert til covid-19-sykehus. Det å da få utsatt kreftbehandling, det er ganske dramatisk. Om det er riktig er for meg ikke opplagt, sier Ørjasæter avslutningsvis.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon