Elin Ørjasæter er dosent ved Høyskolen Kristiania. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
annonse
annonse

Elin Ørjasæter er dosent ved Høyskolen Kristiania. Nylig ble Ørjasæter intervjuet av Resett. 

Når hennes arbeidsgiver Høyskolen Kristiania delte intervjuet med «det høyreradikale nettstedet Resett» på Twitter, skapte det reaksjoner, skriver Khrono. Etter noen timer ble twittermeldingen slettet, og høyskolen beklaget:

annonse

Khrono er en uavhengig nyhetsavis for høyere utdanning og forskning. Det aktuelle intervjuet dreide seg om coronaviruset, og hvordan fagfolk, myndigheter og vanlige mennesker hadde reagert på den spesielle situasjonen vi opplever nå. Ørjasæter var blant annet kritisk til hytteforbudet og det hun anser for å være «skremmende tendenser» hos enkelte aktører.

– Også er det noen politikere som har tråkket over. I et menneskerettsperspektiv er det kraftig kost å nekte folk å bruke egen eiendom. Når stortingspresidenten på moralsk grunnlag fordømmer folk som klager på det, det synes jeg er skremmende tendenser.

Les også: Elin Ørjasæter om coronakrisen: – Om du dør når du er 89, så er det livets gang

Skjermdump
annonse

Arne Krumsvik er medieprofessor og rektor ved Høyskolen Kristiania. Han ville ikke kommentere om det var han som ga beskjed om at twittermeldingen skulle slettes. Khrono spør Krumsvik om det passer seg for en institusjon som driver med medieutdanning å bedrive sensur på denne måten.

— Det er høyt under taket på Kristiania. Her er det ingen som har blitt sensurert. Det ble gjort en feil og den ble retta opp og beklaga, skriver rektor Krumsvik.

Ørjasæter har ingen problemer med at twittermeldingen som delte hennes intervju med Resett ble slettet:

— Det er ingenting for meg å være sur på. De skriver også at jeg har full akademiske frihet og ytringsfrihet, så dette synes jeg er helt uproblematisk. Enhver eier sin egen kanal og høyskolen må dele det de vil på sin, sier hun.

Blandede reaksjoner

I kommentarfeltet får Høyskolen Kristiania både ros og ris. Johnny Østenstad er fornøyd med avgjørelsen, og skriver:

annonse

«Det hadde vært ille om en høyskole ikke fjernet slikt søppel. Kudos.»

Mens Hilde Hantveit er mer kritisk, og skriver:

«Det viktige er altså ikke HVA som ble skrevet, men HVOR det stod skrevet av HVEM. Raseringen av ytringsfrihet og manglende nysgjerrighet over hverandres tanker og ideer har virkelig fått fotfeste også i Norge, av de institusjonene som har nettopp dette som sin viktigste oppgave.»

Eikrem-saken

Khrono nevner Eikrem-saken, hvor førsteamanuensis Øyvind Eikrem fikk problemer etter å ha uttalt seg til Resett. De spør Ørjasæter om ikke reaksjonene mot Eikrem førte til at hun hadde betenkeligheter med å la seg intervjue av Resett og risikere å bli assosiert med nettstedet.

— Nei, absolutt ikke. Jeg blir intervjuet mange ganger i året på forskjellige steder. Når det gjelder Eikrem-saken har det skjedd veldig mange rare ting der, og jeg ønsker ikke gå inn i den eller kommentere den, sier Elin Ørjasæter.

Les også: Øyvind Eikrem igjen kalt inn på teppet av instituttleder ved NTNU, etter studentopprop

– Intellektuell tørke

Resett-redaktør Helge Lurås sier i en kommentar til saken at betydelige deler av norske akademia er preget av fordommer og ekskluderende og diskriminerende tankegang. Han mener de samfunnsfaglige miljøene ofte mangler intellektuell nysgjerrighet og skremmer egne ansatte fra å tenke nytt og kreativt.

– Jeg er godt kjent med den dårlige kvaliteten på norske samfunnsforskere fra min tid på NUPI. Mange akademisk ansatte er mer opptatt av å bevare egne privilegier og hegne om forutgående konsensus enn å faktisk stimulere seg og sine studenter. Dermed blir de også besatt av å ekskludere nytenkende miljøer som Resett representerer.

Lurås påpeker at Resett ble etablert blant annet fordi norske medier kun slapp til middelmådige norske forskere som ikke forsto hva som rørte seg i USA og Storbritannia i 2016 da Brexit og Donald Trumps seier skjedde.

– Med å gi etter for kravene om å ikke linke til Resett sier man samtidig at deres studenter og ansatte ikke bør lese oss. Det paradoksale er dog at vi nettopp har et tilfelle hvor Resett var tidligere ute enn alle andre i Norge med å forstå hvor stor betydning coronaviruset ville få. Hvis Høyskolen i Kristiania mener folk ikke bør lese Resett, er det intet mindre enn sørgelig for deres del, sier Lurås.

Les også: Trodde de hadde «mye mer» tid: Leser du ikke Resett, Erna Solberg?

– Idealet i vitenskapen var en gang å stille spørsmål og søke svar hvor enn det måtte ta deg. Nå har mange akademikere stilt seg i Kirkens historiske rolle og bruker tiden til å utpeke kjettere og lyse folk i bann. At de ikke ser ironien i det, er et trist vitnesbyrd om hvilke miljøer som nå styrer utdannelsen av våre unge, avslutter han.

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon