Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix
annonse
annonse

Vedkommende, heretter kalt Hussain, er en 30 år gammel statsborger fra Tunisia. Oktober 2013 giftet han seg med en nesten 20 år eldre norsk kvinne.

Noen måneder etter ekteskapsinngåelsen, søkte Hussain om midlertidig oppholdstillatelse for familieinnvandring. Et år etter avslo Utlendingsdirektoratet (UDI) søknaden. September 2017 søkte Hussain på nytt om oppholdstillatelse. Denne anmodningen ble også forkastet av UDI, hvorpå vedtaket i 2019, etter en klage, ble opprettholdt av Utlendingsnemnda (UNE). UNE mente at Hussains hensikt med inngåelsen av ekteskapet var å opprette en plattform for å bosette seg i Norge.

På bakgrunn av ovennevnte, tok Hussain ut søksmål mot staten ved UNE, og hovedforhandling ble gjennomført i Oslo tinghus 23. og 24. mars 2020.

annonse

Les også: Mexicaner – Europamester i antall asylsøknader? (+)

Hussains anmerkninger

Hussain mener at UNEs vedtak er ugyldig, da det er basert på feil bevisbedømmelse. Han giftet seg ikke med kvinnen for å skaffe seg et opphold i Norge. Ekteparet møttes høsten 2012 i en turistby nord i Tunisia, hvor den norske kvinnen var på ferie. Relasjonen dem imellom utviklet seg til et kjærlighetsforhold. Sommeren etter giftet de seg, og det ble stelt i stand en stor bryllupsfest i henhold til tunisisk skikk og bruk. Hussains advokat, Karstein Egeland, viste blant annet til at ekteskapet har vart i snart syv år og at den norske ektefellen har vært på besøk i Tunisia en rekke ganger. I tillegg, har de omfattende kontakt via sosiale medier og telefon. Advokat Egeland prosederte på at UNE har vektlagt små ubetydelige misforhold i ekteparets forklaringer, samt at deres meddelelser er pålitelige. Ekteparet har ei heller opplevd negative reaksjoner på grunn av aldersforskjellen fra familie eller venner når de er sammen i Tunisia. Advokat Egeland bemerket også at Hussain ikke tidligere har forsøkt om å få opphold i Norge på et annet grunnlag.

annonse

Staten ved UNE

UNE, ved advokat Hilde Lund, hevdet kort at vedtaket er gyldig og at riktige bevisvurderinger er foretatt. Staten ved UNE må derfor frifinnes. Ut ifra en tunisisk kultursammenheng, er ekteskapet unormalt. Giftermålet ble blant annet inngått etter kort tids bekjentskap, uten at Hussains familie ble rådført mens dette pågikk. Den store aldersforskjellen i konas favør, blir normalt ikke akseptert i Tunisia. Advokat Lund anførte at da ekteskapet ble sluttet, hadde ekteparet problemer med å kommunisere på et felles språk. UNE var også av den oppfatning at ektefellenes redegjørelser og fremstillinger ikke stemmer helt overens med hverandre, samt at enkelte hendelser var tilpasset ulike sammenhenger i forbindelse med den lange saksprosessen. Erfaringen til UNE er at utlendinger kan utvise stor utholdenhet for å oppnå opphold i Norge.

Les også: Ulovlig innvandrer tvangsutsendt – fire måneder senere kom han tilbake

Oslo tingretts vurdering

Retten, ved dommerfullmektig Ignazio Azzari Støen, konkluderte med at UNEs vedtak av 4. februar 2019 er gyldig.

Rettens bemerkninger:

annonse

«Oppholdstillatelse kan nektes dersom det fremstår som sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for søkeren».

Rettens administrator fastslo at Hussains avslag på familiegjenforening er begrunnet i ovennevnte bestemmelse. Videre konstateres det at Tunisia er et utvandringsland, hvor en stor andel av innbyggerne bevisst har flyttet utenlands for å bedre sine økonomiske muligheter. Emigrasjonsønsket i Tunisia er allment kjent, og inkluderer personer i alle sosiale lag.

«For det første er det en betydelig aldersforskjell mellom partene. Ved ekteskapsinngåelsen var Hussain 24 år, og hans kone 42. Aldersforskjellen og at kvinnen er eldst er uvanlig i så vel norsk som tunisisk kontekst. For det andre var Hussain og hans ektefelle i ulike faser av livet da de inngikk ekteskapet. Hussain var en ung mann i begynnelsen av voksenlivet, uten barn. Ektefellen var en fraskilt kvinne med tre barn fra før. Da de møttes var det på grunn av hennes alder usikkert om de ville kunne få barn. Vitne, landrådgiver i UDI, Knutsen, forklarte retten at det for de fleste tunisiske menn var viktig å få barn, samt at valg av ektefelle er et viktig valg i en tunisisk sammenheng, og slike valg tas etter nøye overveielser av begge parter og familiene deres».

Under rettsforhandlingen fremkom det at partene kommuniserte svært dårlig da ekteskapet ble inngått. Hussain opplyste at han snakket lite engelsk da de møttes første gang. Han har nå gradvis lært seg noe bedre engelsk, men han behersker fortsatt ikke språket.

Les også: Politiets utlendingsenhet (PU) intensiverer «jakten» på etiopiere som ikke har lovlig opphold (+)

Dommerfullmektig Støen anførte deretter i dommen:

«At partene ikke kunne kommunisere på et språk som begge behersket svekker betydningen av den telefoniske kontakten mellom partene, og er i seg selv et moment som trekker i retning av at det er snakk om et omgåelsesekteskap. Retten bemerker at det er på det rene at ekteparet har forklart seg forskjellig på noen punkter, som for eksempel om ekteparets diskusjoner om hvordan det ville bli å bo i Norge, hvem som var forlovere og hvilke bryllupsgaver de fikk. Det er videre vist til at det ikke er ukjent for forvaltningen at enkelte kan forbli i forhold over lang tid for å oppnå oppholdstillatelse.

Når alle omstendighetene ses i sammenheng, er det imidlertid rettens oppfatning at det er overvekt av sannsynlighet for at Hussains hovedsakelige formål da ekteskapet ble inngått var å etablere et grunnlag for opphold i Norge».

«Bezness»

Retten henviste også i dommen til begrepet «bezness». Ifølge UDIs Land-INFO, brukes dette uttrykket i Tunisia kun om relasjoner mellom tunisiske menn og vestlige kvinner hvor den tunisiske mannen er ute etter en profitt, enten økonomisk eller i form av oppholdstillatelse i Vesten.

«Begrepet er allment kjent i Tunisia, og er ofte omtalt i media, særlig i internettsfæren gjennom ulike nettsider, fora og blogger. Den typiske beznesser som trekkes frem på nettsidene, er en yngre, økonomisk ressurssvak mann med lav utdannelse, som gjerne jobber i turistindustrien eller oppholder seg på steder hvor man lett kommer i kontakt med turister».

Typiske tegn ved bezness-forhold er ifølge «Tunisia-Love» en kombinasjon av kjærlighetserklæringer og ekteskapsplanlegging etter kort bekjentskapstid. Mannen anmoder forholdsvis raskt om penger eller gaver, samt at kvinnene er i all hovedsak betydelig eldre enn mannen. Kvinnene det her er snakk om, er stort sett fraskilte med barn.

Ovennevnte eksempler bryter med alle kulturelle akseptable omgangsformer mellom kvinner og menn i Tunisia. En mann fra Tunisia vil i utgangspunktet inngå ekteskap med en kvinne etter grundige overveielser, samt godkjenning og velsignelse fra familien.

Retten kom frem til at UNEs vedtak av 4. februar 2019 var gyldig.

Staten ved UNE vant saken, og Hussain ble i tillegg dømt til å betale 78 300,- i saksomkostninger innen to uker fra dommens forkynnelse.

Advokatkostnader

Resett kontaktet Hussains advokat, Karstein Egeland. På spørsmål om saken vil bli anket, svarer han følgende:

– I og med at dommen kom i går, så har jeg ikke fått snakket med min klient ennå. Per i dag vet jeg ikke hva vi kommer til å gjøre. Jeg har flere ganger tatt slike saker til lagmannsretten, og det har ofte vært dyrt.

– Hvem betaler Hussains advokatkostnader?

– De må Hussain selv betale inn på forhånd. Hussain ble også dømt til å betale den norske stat kr. 78 300,- i saksomkostninger innen to uker fra dommen er forkynt, slår Egeland fast.

– Hvordan mestrer han å betjene denne kostnaden?

– Nei, det blir vanskelig.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon