Geir Ugland Jacobsen. Foto: Privat
annonse
annonse

Visse typer kriminalitet i Oslo har trekk ved seg som krever langt mer overordnede og resolutte grep fra myndighetene enn vi har sett hittil. Forbrytelsene er voldsomme, de er vedvarende, de øker i brutalitet og omfang, og de skaper generell frykt og atferdsendring i vårt samfunn. 

Denne påsken (2020) har vi sett en oppblomstring av bilbranner. Videre synes det å ha vært en kraftig økning i ran utført med kniv eller machete. Også uken etter påske har vært ille. Det oppleves både av publikum og offentlige etater som en ekstra stressfaktor i et kriserammet samfunn, og viser en ekstrem mangel på samfunnslojalitet hos gjerningspersonene. 

Les også: Siste: Mann ranet med machete i Oslo – gjerningspersonen av mulig somalisk opprinnelse

annonse

De nevnte typer forbrytelser har noen fellestrekk, da de:

  • Synes kampanjepregede – dette er ikke handlinger utført av sporadisk forvirrede enkeltpersoner. Virker regelmessige og planlagte.
  • Er svært voldsomme og skremmende i sin natur.
  • Begås av gjenger – samstemte personer uten motforestillinger, skremmende blottet for empati. De synes målrettede, med et felles ideologisk grunnlag.
  • Har en etnisk/kulturell dimensjon, der gjerningsmennene ofte er av utenlandsk opprinnelse med felles kulturbakgrunn, mens ofrene (særlig ved ran) som regel er norske. 
  • Ofte har en dimensjoner av fornedring og/eller alvorlig trussel.
  • Skaper allmenn uhygge, frykt og engstelse, og derfor må sies å ha preg av terror.
  • Ran og bilbranner synes beslektet med en tredje kategori voldskriminalitet. En gjengbasert grov, feig, sadistisk og rasistisk fornedringsvold «for moro skyld» som også primært rammer unge enslige etniske nordmenn, har lenge fått utvikle seg. Ofte i kombinasjon med ran. 

Denne kriminaliteten er livsvarig traumatiserende for dem som rammes, for pårørende, og for øvrige omgivelser. Til tross for anslagsvis 200 bekreftede påsatte bilbranner i Oslo siden 2017, synes ingen å ha blitt straffet for ugjerningene. I henhold til hva vi får vite gjennom media, er oppklaringsprosenten katastrofalt lav for bilbrenning, og også lav for ran, trusler og vold for øvrig. Det føres så vidt oss bekjent heller ingen statistikker som kan opplyse publikum nevneverdig om detaljer i forbrytelsene, samt lette politiets og øvrige myndigheters senere etterforskning, realistiske fenomenanalyser og forebygging. Det blir heller ikke bedre at gammelmedia sjelden bidrar med opplysninger av betydning, og ei heller kritiske spørsmål til myndighetene håndtering. I hvert fall ikke noe som kan bidra til å bekjempe problemene. De svikter som vanlig sin oppgave i møtet med «det nye Norge», og bruker sine ressurser mest på bortforklaringer, og fordekking og fordreining av fakta, fremfor å foreslå virksomme tiltak mot problemene. Man kan spørre seg hvilken side de egentlig står på, sammen med sin felleseide «faktasjekker» og sensurinstans, som beviselig er alt annet enn objektiv i sin virksomhet.

Vi vil være takknemlige for svar på følgende spørsmål til Oslo-politiet: 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

  1. Hvorfor oppklares så få bilbranner i Oslo, om noen? Hittil er så vidt vi vet ingen oppklart. Mens man kan fotfølge koronasmittede generelt, synes det umulig å spore en bilbrenner.
  2. Hvorfor er brutale ran av unge på offentlig sted stadig et stort problem?
  3. I den grad ingen er pågrepet, (noe som ofte synes å være tilfelle), kan statistiske data til en viss grad innhentes på grunnlag av utsagn fra ofre og vitner. Vi vil tro at slik statistikk kan være svært opplysende for allmennheten, og nyttig for politiet og øvrige myndigheter (inkludert politikere), i deres arbeid med forebygging. Kan man få laget bedre statistikk på disse fenomenene, der antall tilfeller, pågripelser og dommer fremkommer, samt informasjon som gjør det mulig å trekke slutninger om fellestrekk hva gjelder motiv, modus operandi, de skadelidende, gjerningspersonene, gjerningssted, gjerningstidspunkt (time, ukedag, årstid), osv? Kan vi forvente ærlig informasjon uten politisk korrekte utelatelser,  faktajusteringer eller komplett fortielse?
  4. Forventet straff, og sannsynligheten for å bli tatt, er to viktige faktorer som til sammen utgjør den risiko gjerningsmenn tar. Hvilke reaksjoner er blitt gjerningsmennene til del i de tilfeller noen er tatt og dømt? Kan konsekvensene sies å ha en avskrekkende effekt på hovedtypen av gjerningspersoner, og er reaksjonene tydelig kommunisert til allmennheten i ettertid?
  5. Hvilke planer har Oslo-politiet nå, for å kvele de to nevnte typer forbrytelser (ran og bilbranner) på en smart og effektiv måte, og dermed unngå den eskaleringen vi ser i Sverige? 
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon