Statsminister Erna Solberg sin regjering. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
annonse
annonse

Hvilken lærdom kan vi trekke ut av viruset? Den første lærdommen og det bør være skrevet i stein – vi kan ikke styres av politikere uten arbeidserfaring!

I gode gamledager så kunne man stryke ut kandidater, men etter 2003 har det også blitt forbudt. Valglisten er låst. Det er partiet som bestemmer hvem som skal stå øverst. Det eneste vi velger får lov til å gjøre er å løfte opp en langt der nede. Derfor blir de som står øverst valgt. Politikere selv kaller det «en sikker plass».

Les også: Antidemokratisk globalisme skremmer

annonse

Vi trenger «statsmenn», tenk begrepet har ikke engang blitt kjønnsnøytralt, det burde ha vært et helt vanlig ord: en statsperson.

En statsperson er en politiker som tenker på folket og landets beste, ikke for ens eget. At vedkommende ikke sikter seg inn på en internasjonal jobb. Det være seg Europarådet, slik som tidligere statsminister Torbjørn Jagland, han som bor i et 2000 kvadratmeter stort hus og innhenter millioner i skattefri lønn. Eller Erik Solheim, som reiste for millioner og ble til slutt avskjediget fra FN. For deretter å dukke han opp som konsulent for Kina, og skryter av deres virushåndtering. Gro Harlem Brundtland var sjef for Verdens Helseorganisasjon (WHO) og Jens Stoltenberg er sjef for NATO.

Les også: Erna Solberg avsatte seg selv

annonse

Hva har de gjort for Norge, for å fortjene slike jobber?

Skal liksom politikk være en profesjon, at folk starter å snakke i skolegården og melder seg inn i ungdompartier. Spisser albuene og kommer seg opp og frem, samler opp litt studiepoeng. Mulig tar en pause i en statsstøttet NGO. Men de har aldri hatt en vanlig jobb, de har ingen erfaring med arbeid, de vet ikke hva en krone er verdt. Man kan sikkert si mye om gamle arbeiderpartiet, men de hadde tross alt arbeidsnever, de sto opp om morgenen og tørket svetten av pannen.

Les også: Viruset avslører «bullshit-jobber» – nå må det renskes opp

I dag har ingen erfaring

Politikere er flinke til å snakke, veldig flinke. Så flinke at de kan snakke seg ut av det meste. De kan si høyt: «Jeg besøkt en fabrikk på Vestlandet, og de mente at regjeringens tiltak var unike i verden.» Det vedkommende egentlig gjorde var å drikke kaffe og spiste kaker med sjefen. Han synes at det var hyggelig med penger. En får varm omtale om en åpner lommeboken. Det har vært stille i flere uker om det grønne skiftet og klimamål. Men vi bli nok ikke ferdig med det snakket, så lenge vi lønner folk i bullshit-jobber. Politikere finansierer organisasjoner som sysselsetter en underskog av klimaaktivister. Da får de andre til å selge inn deres egen politikk. De som har bullshit-jobber stemmer på de som lover flere bullshit-jobber. Det er en forklaring på at offentlig sektor også har vokst, og er i fremdels vekst. Byråkrati etterspør mer byråkrati. Den begynner å nærme seg halvparten av Norges verdiskaping – det går så lenge vi har oljepenger.

Men skal våre politikere uten arbeidserfaring nedlegge oljeindustrien og gjennomføre det grønne skiftet, så kan ikke så mange jobbe med bullshit – da må flere ut i verdiskaping.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon