Martin Tranmæl . Foto: Børretzen / Aktuell / Scanpix
annonse
annonse

Kritiserer de som ser med forakt på Frps velgere.

– Norske radikalere har lite forhold til egne røtter. Du ser veldig mange med Che Guevara-skjorter, men ingen med Martin Tranmæl, sier Rødt-politiker Mimir Kristjánsson, som fram til i fjor var nyhetssjef i Klassekampen.

Rødt-politiker Mimir Kristjansson er aktuell med boken «Martin Tranmæls metode». Her spør han blant annet om hvordan venstresiden kan jakte stemmer fra Fremskrittspartiet (Frp).

annonse

Tranmæl var ifølge SNL en av lederne for Arbeiderpartiets revolusjonære fløy i 1918, da han ble partisekretær. Men han var også en av lederne for bruddet med kommunistene i 1923, og han var deretter en av partiets lederskikkelser.

Les også: Rødt-Mimir vitset om å bygge mur rundt hovedstaden. Da ble Twitter-eliten krenket

Han beskrives i mellomkrigstiden somn Arbeiderpartiets reelle leder, og han deltok også aktivt i planleggingen av etterkrigstiden. Han kunne blitt en selvskreven partiformann og statsminister, men trivdes i kulissene, og var blant annet redaktør i Arbeiderbladet i nesten 30 år.

annonse

Den radikale politikeren fra Stavanger meneer ifølge avisen a Tranmæl har havnet mellom to stoler på norsk venstreside – for radikal for mange sosialdemokrater og for lite radikal for folk i SV og Rødt.

– De mest slagkraftige politikerne venstresida noensinne har hatt, ender opp med å være litt glemt. Det er ikke så mange som tar vare på hans minne, kanskje bortsett fra i LO. Det er altfor få som står opp for den radikale reformismen han representerte på 1930-tallet.

Han trekker paralleller mellom dagens politiske situasjon hvor mange frykter høyrepopulisme og årene Tranmæl tronet ideologisk suverent i den norske arbeiderbevegelsen.

– Helt siden finanskrisa i 2008 har vi hatt en vedvarende nedgangstid, samtidig som venstresida blir utfordret fra høyre. I mange europeiske land driver ytre høyre en offensiv kampanje for å vinne arbeidervelgere. På 1930-tallet endte dette helt forferdelig i Tyskland, mens det for eksempel gikk bra i USA og Norge. Mitt spørsmål er hva vi gjorde riktig i Norge som førte til at vi ikke fikk den oppblomstringen for høyrekreftene som i mange andre land?

– Utrygghet, både reell og innbilt, er et nøkkelord for å forstå hvorfor folk i visse situasjoner søker seg mot ytre høyre. Utrygghet er ikke bare økonomi; det kan også være terror og innvandring, men det viktigste for å føle trygghet er økonomisk sikkerhet. Folk er redde for å miste det de har oppnådd. Da er det også lett å bli tiltrukket av nostalgi. Trumps slagord, «Make America great again», har nettopp en slik appell, mens venstresidas mer framtidsrettede agitasjon ikke slår an.

Han kritiserer de som ser med forakt på Frps velgere.

– I noen miljøer på venstresida er det et selvstendig argument at Trygve Slagsvold Vedum kan finne på å mene det samme som Frp. Det sies også foraktfullt at Ap jakter på Frps velgere i innvandringspolitikken, men det er jo det som er selve poenget – å jakte på Frps velgere. De tilhører de sosiale lagene som arbeiderbevegelsen skal vinne og kjempe for, sier han engasjert.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon