Olav Lægreid anklages for rasisme etter debatt på Facebook. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
annonse
annonse

Advokat og UiO-sensor Olav Lægreid skriver i et innlegg på Facebook at jurister med innvandrerbakgrunn sliter med å forstå norsk jus.

– Basert på observasjoner, sier Lægreid til VG. Han er blant annet regjeringens utnevnte koordinator for rettshjelp til NAV-ofrene, og sto på listene til SV ved siste valg.

– Bedre at de forteller det de mener, så vi kan utfordre tankegangen, mener jusstudent Kimyia Sajjadi, som gjennom selskapet Big Enough Global arbeider for mer mangfold i advokatfirmaene.

annonse

Det startet med en debatt i  Facebook-gruppen «Rettsvitenskap UiO». Jusstudent Sajjadi pekte på viktigheten av å bli bevisst på hvorfor flerkulturell kompetanse er en styrke. Den profilerte advokaten Olav Lægreid skrev noen kommentarer som vekker oppsikt.

«Min erfaring er at slike kandidater har problemer med å skrive feilfritt norsk, hvilket er et kriterium for å bli ansatt. Videre er det min erfaring at slike kandidater har store problemer med å utvikle et godt judisium og oppnå god dybdeforståelse av jussen som fag».

I en annen kommentar skriver Lægreid:

annonse

«Utgangspunktet er at firmaet skal tjene penger og ha fornøyde klienter. Hvis klientene er hva du kaller «multikulturelle» (en evfemisme for åndsfattigdom, foreldrenes lave utdanningsnivå og derav følgende stokk konservative unge med bangla-dialekt, som nekter å fullt ut tilpasse seg samfunnet de lever i) kan det selvsagt være en styrke at en av de ansatte har samme landbakgrunn. Men dette forutsetter altså et visst volum».

Han forteller videre at han har observert tilfeller hvor studenter i masteroppgaven trekker frem sharialover i sammenligning med norsk rett.

«Kandidatene er naturlig nok blitt straffet karaktermessig for å forutsette at sharialover er relevante rettskilder eller et aktuelt sammenligningsgrunnlag».

Språkforståelse

Lægreid mener en god jurist må ha ekstremt god språkforståelse. Dette er ofte mangelvare hos fremmedkulturelle.

-Hvis man skal forstå norske rettskilder, må man ha en finslepen forståelse av det norske språket. Som fremmedspråklig vil man derfor i utgangspunktet stille med et handikap. Dette handikapet vil ha betydning for hvilket forståelsenivå kandidaten oppnår gjennom studiet, sier Lægreid til Advokatbladet.

annonse

Han mener derfor det er forståelig at advokatfirmaer vegrer seg for å ansette kandidater som ikke behersker norsk på et høyt nivå. De som debatterer mot ham mangler anerkjennelse for at «det tvilsomme i jusen ofte ligger i nyansene i språket». Derfor vil de sensurere budbringeren, mener advokat Lægreid.

Les også: Riksadvokaten gir HRS medhold i «fotosaken»

Rasisme, ifølge Juridisk fakultet

Mandag 28. april skrev Juridisk fakultet på sin Facebook-side:

«Vi har de siste dagene fått en rekke meldinger fra studenter som har fortalt om det de oppfatter som rasistiske og diskriminerende uttalelser på Facebookgruppen Rettsvitenskap UiO. Vi tar disse meldingene fra studentene svært alvorlig.»

Lægreid reagerer kraftig:

– Det er å gjøre vold mot begrepene rasisme og diskriminering. De fleste kjenner meg som en tydelig antirasist. Det er fullt forenlig å være antirasist og samtidig påpeke at det er en uttalt grad av åndsfattigdom i endel konservative miljøer. Dette er ikke nytt – det er samme åndsfattigdom som Arne Garborg beskrev i «Fred». Det er ikke galt å påpeke dette, sier han.

Facebook skriver Lægreid:

«Det er ikke uttrykk for rasisme eller diskriminering å fortelle hvordan det ligger an, ut fra slike historier, uten å tillegge det noen som helst valører. Og jeg forventer faktisk av ledelsen ved Det juridiske fakultet at den ikke gjør seg til marionett for en bølge av klager fra studenter som har fått sin stolthet såret av mine påpekninger. Et universitet kan ikke være populistisk og gjøre seg sårbart for massemønstring, lynsjemobb og høylytt protest fra mennesker som føler seg rammet av ubehagelige virkelighetsbeskrivelser.»

– Trist og nedrig

Nils H. Thommessen, som i en årrekke var profilert advokat i Wiersholm, reagerte sterkt da han leste Lægreids uttalelser om minoritetsstudenter.

– Bra at denne type holdninger og språkbruk fra advokater (og andre) kommer frem i lyset og blir diskutert. Gode ledere av selskap med profesjonelle ansatte med så omfattende utdannelse som jurister har, forstår og implementerer det velkjente faktum at homogene fagmiljøer presterer dårligere enn åpne, sammensatt miljøer med betydelige forskjeller i kollegenes sosioøkonomiske bakgrunn, kjønn, etnisitet, religion med mere. Advokat Lægreid avslører sin ignoranse i sine innlegg, skrev Thommessen i et innlegg på Linkedin.

– Engasjementet viser at Lægreid står temmelig alene om sine holdninger, og at han ikke er representativ for bransjen. Flere har også tatt kontakt med meg på andre måter. Svært mange reagerer på hans holdninger og ordbruk, sier Thommessen til Advokatbladet.

Thommesen mener Lægreid står temmelig alene om sine holdninger, og at han ikke er representativ for bransjen.

– Debatten han legger opp til trist og nedrig, og er med på å stigmatisere de mange svært dyktige jusstudentene og advokatene med minoritetsbakgrunn.

Jusstudent Kimiya Sajjadi, som startet diskusjonen på Facebook, sier i en kommentar om advokater med flerkulturell bakgrunn:

– Problemet er ikke at vi ikke er dyktige nok. Problemet er at mange er usikre på hvordan vi skal ledes. Mange flerkulturelle tar med seg mye bagasje, og man trenger derfor en ledelse som er bevisst hvordan man leder flerkulturelle. Kan de hjelpe oss med å bruke bakgrunnen vår som styrke, vil det ha mye å si for hvor bra man presterer.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon