Linda Noor, daglig leder i Minotenk. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
annonse
annonse

Innvandrergrupper har vært forholdsvis hardt rammet av coronaviruset. Myndighetene har fått kritikk for at deres informasjon ikke har nådd helt ut til noen grupper. Årsaken har vært språkproblemer og kulturelle utfordringer.

Kritikken har handlet om at informasjonen har vært på norsk, og at den har også gått igjennom «norske» kanaler. Årsaken har ikke bare vært språkvansker, det har også vært av kulturell art. Noen grupper er ikke godt nok integrert i det norske samfunnet. Derfor har det blitt fremmet krav om at en må ta i bruk bruke andre metoder for å nå frem.

Les også: Coronasmitte øker kraftig blant innvandrere

annonse

Dette har fått regjeringen til sette inn tiltak, og de har bevilget 6,6 millioner kroner til ulike organisasjoner, skriver nettavisen Utrop.

Ekstrabevilgningen kommer etter at leder av Seema senter for mangfoldsledelse, Loveleen Rihel Brenna, i et intervju med Vårt Land advarte om at myndighetene ikke når fram til innvandrerbefolkningen med informasjon om viruset og krisetiltakene. Hun sier også at vi må innse at vi er et mangfoldig samfunn. I Oslo er 33 prosent av befolkningen innvandrere. Hvert fjerde barn i denne gruppa lever under fattigdomsgrensen.

– Jeg føler vi har sviktet dem under denne krisen, sier hun til Vårt Land.

annonse

Seks organisasjoner ble valgt ut av integreringsminister Guri Melby og fikk fordelt 6,6 millioner kroner. Organisasjonene er Røde Kors, Caritas, Norges Frivillighetssentraler, Norske Kvinners Sanitetsforening, Kristent Interkulturelt ­Arbeid og Norsk Folkehjelp.

Les også: Linda Noor: Gjenger kommer av sosioøkonomiske årsaker

Men utvalget gjør lederen av Minotenk, konvetitten Linda Noor, betenkt. Hun registrerer at ingen innvandrerstyrte organisasjoner har fått tildelt midler til informasjonstiltak.

– For meg gir dette signaler om at myndighetene ikke stoler på at organisasjoner med minoritetsspråklig forankring kan gjøre denne viktige jobben, sier hun til Utrop.

Mange er skuffet

Noor sier har blitt kontaktet av mange organisasjoner som er overrasket og skuffet over at de ikke også mottar bevilgninger. Hun tror at de som har blitt tildelt midler vil gjøre en innsats, men ingen av dem har «flerkulturell eller minoritetsspråklig forankring». Ved å tildele innvandrerorganisasjoner økonomisk støtte, så vil det være en god mulighet til å danne tettere bånd mellom ulike deler av sivilsamfunnet, og ikke minst ville det sikret at informasjon når ut de som virkelig trenger det på sitt morsmål, mener Noor.

Les også: Linda Noor: Frp fisker i «stinkende farvann»

Det ble et lite jubelrop blant innvandrerorganisasjonene da millionene skulle utdeles, skriver Rabia Musavi, daglig leder i Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN) og Habon Beegsi, Strategi og PR-student ved Høyskolen Kristiania, i Dagbladet. Men jubelen ble kortvarig. Det går på bekostning av andre integreringsinnsatser. Påbegynte og flerårige prosjekter og arbeid vil stå i fare for å bli avsluttet, noe som vil ramme økonomien til de frivillige organisasjonene hardt. Arbeidsmengden for de frivillige organisasjonene vil øke betraktelig, mens midlene vil være begrensede.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon