Foto: NTB scanpix
annonse
annonse

Det er nesten umulig å unngå debatten om FN-pins hvis man er noenlunde interessert i politikk og følger samfunnsdebatten.

Denne debatten deler det norske folk i to. Hvis du på den ene siden er for bruk av den, er du en venstrevridd sosialist som bare ønsker å være tolerant på bekostning av din nasjonale stolthet.

Hvis du derimot er imot bruk av denne symbolske markeringen, er du en intolerant, nasjonalistisk og høyreorientert nærsynt som ikke ønsker å bidra til et nasjonalt arbeid mot ulikhet, fattigdom, diskriminering og sult.

annonse

Men kan det ikke være en mellomting?

Hva er FNs bærekraftmål?
Jeg har full forståelse for at mange reagerer på at norske politikere og kongehus bruker dette overnasjonal symbolet. For flere av disse har ved sine uttalelser gjort folk usikre på hva de egentlig setter høyest og om de i tilstrekkelig grad ser verdien av et nasjonalt fellesskap og en nasjonal solidaritet.

Men vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Ja, vi må kunne kreve av politikerne at de klarer nettopp det: Å jobbe for sin egen nasjon, samtidig som de jobber for solidaritet med de fattigste i verden. For vi vinner alle hvis fattigdommen blir mindre. Det er jo også det «å hjelpe i nærområdet» innebærer.

Les også: Du tar feil, Omdal. Det norske flagget er den nye bindersen

annonse

Det er etter min mening flott at både regjeringen og kongehuset stiller seg bak viktige mål og delmål som har til hensikt å gjøre verden til et bedre sted. Både politikerne og kongehuset er våre fremste representanter, og det er forventet både i og utenfor vårt eget land at de tar denne oppgaven på alvor.

Mange som leser Resett er skeptiske til FN, og til dels med god grunn. I den grad nasjonal suverenitet overkjøres av udemokratiske byråkratiet, er det ikke bra. Men alt ved FN er ikke nødvendigvis suspekt. Og for å balansere debatten litt, har jeg lyst til å minne oss selv på hva disse bærekraftmålene går ut på. Ved å lese gjennom denne felles arbeidsplanen, har jeg gjort meg noen tanker om hva de egentlig betyr for oss nasjonalt og internasjonalt og forsøkt å finn det essensielle her.

Første målet er å utrydde fattigdom
Noe som er ekstremt vanskelig i coronakrisen med påfølgende økonomiske konsekvenser. Lykkes FN, så kan all form for ekstrem fattigdom utryddes innen 2030, sikre at alle kvinner og menn og sårbare personer får like muligheter når det gjelder økonomiske ressurser, kontroll og eierskap over egne eiendom, arv og jord og muligheten for finansielle tjenester som mikrofinansiering. Dette vil bidra til at mange både kvinner og menn kan anskaffe mat til sine familier og bygge små bedrifter. Målet er kanskje uoppnåelig, men det gir liten mening i å være mot det som sådan.

FN har også mål om å utrydde sult gjennom konkrete delmål som bedre internasjonalt samarbeid, bedre jordkvalitet, bærekraftig systemer for matproduksjon, teknologiutvikling og hindring av handelsbegrensninger mellom land. De ønsker også å sikre at unge jenter, gravide, ammende og eldre personer ernæringsmessig. Mange land sliter fortsatt med ettervirkningen av både krig og ekstrem fattigdom og avmagring hos barn under fem år er fortsatt et stort verdensproblem.

Her kan man sikkert være skeptisk til noen av tiltakene som foreslås, inkludert å globalisere forsyningskjedene av mat, men målet om å utrydde sult kan vi vel alle stille oss bak.

annonse

God helse
Levealderen stiger i hele verden, mødre- og barnedødelighet er redusert internasjonalt og menneskers helse har blitt relativt bedre verden over, men vi har fortsatt store utfordringer med sykdommer som malaria og tuberkulose.

For å utrydde de to sistnevnte, trengs det opplæring av helsepersonell, at de rammede landene får lettere til gang til teknologi og forskning og sikre at alle har grunnleggende tilgang til helsetjenester. Epidemiene av aids, malaria og tuberkulose må stanses for at dødeligheten skal ned. Ved å satse på prevensjon til kvinner, der familieplanlegging og nødvendige informasjon om sex og kvinnehelse, får vi også mødre mer ut i arbeid og redusering i barnefødsler. Mange millioner av kvinner vet ikke hvordan prevensjonsmidler fungerer og hva slags prevensjonsmidler som finnes der ute. Satsing på kvinnehelse internasjonalt vil derfor gagne den økonomiske fremveksten i den tredje verden.

Utdanningsmuligheter
FNs femte mål er likestilling og like rettigheter, og den starter selvsagt med like muligheter for utdannelse mellom jenter og gutter. Like muligheter for utdannelse er utenkelige i mange land fordi religion, økonomi og tradisjonelle roller står i veien. Ved at disse u-landene får betydelig økning av studenter som får opplæring i teknisk og yrkesfaglig kompetanse, er det med på å dra økonomien fremover.

Les også: Coronakrisen til tross: Asyllobbyen er i full sving, og de vil rasere Norge

FN vil få store problemer med å avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning i de mest konservative landene der kjønnssegregeringen er internalisert i kulturen. Ved å styrke kvinnens utdanningsmuligheter globalt, er vi med på å gjøre dem økonomiske uavhengige og øker deres selvstendighet. For meg som har bakgrunn fra en muslimske samfunn, er målet om like rettigheter for jenter og kvinner spesielt viktig.

Likestilling- en verden som er bedre for kvinner
Likestilling skal sikre at kvinner verden over får bedre rettigheter, bedre vilkår, bedring i omskjæring og barneekteskap. Målet er å avskaffe all diskriminering og vold mot jenter og kvinner, seksuell utnytting herunder menneskehandel. Likestillings mål nevner ikke menn i et eneste ord bortsett fra når menn utøver vold, utnyttelse eller andre negative sanksjoner mot kvinner. Det er en uheldig definisjon av begrepet, men det er likevel innafor siden kvinner likevel kommer verst ut verdensbasis.

Min konklusjon:

Å skulle oppnå fremgang for bærekraftmålene krever en del fra rike land, men de som sliter mest må få litt drahjelp. Riktignok er det mye sløsing og korrupsjon innen bistand, men vi kan likevel ikke avvise enhver form for u-hjelp.  Jeg mener det er verdt å støtte disse landene slik at de på sikt kan klare seg selv, noe som også forhåpentligvis betyr at stormen av økonomiske migranter mot vestlige land med tid vil avta. Målet er slik jeg har forstått å hjelpe dem der de er, noe mange politikere – ikke minst på høyresiden – har stått på barrikadene for i mange år.

annonse

Hvis målet med FN-pinsen er ment som påminnelse på likestilling, likeverd, like muligheter, satsing på utdannelse, teknologi, og helse, forstår ikke jeg hvorfor politikere som Jon Helgheim fra Frp avsporer debatten ved å diskutere symbolet istedenfor målet.

Han må gjerne få lov til å gå med det norske flagget med stolthet, men det er altså ikke nødvendigvis mangel på nasjonal stolthet som bunner i bruk av FN-pins.

Det går jo an å være stolt nordmann og verdensborger samtidig.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon