Christian Tybring-Gjedde. Foto: Frp
annonse
annonse

Frp-politikeren er ikke fornøyd med utviklingsministerens rettferdiggjøring av norsk bistand til et av verdens mektigste regimer.

Nylig rapporterte Nettavisen at Norge har gitt hundrevis av millioner bistandskroner til Kina. Resett fulgte opp med en egen reportasje, og satte det hele i sammenheng med grove menneskerettsbrudd fra kommunistregimets myndigheter.

Til tross for Kinas kraftige velstandsøkning de siste tiårene, og at landet nå har verdens nest største økonomi målt i nominell BNP, har Norge i perioden 2013 til 2018 bidratt med 607 millioner kroner i bistand til den asiatiske giganten. Tallene for 2019 og 2020 er ennå ikke offentliggjort.

annonse

Mange har reagert sterkt på opplysningene, og en av dem er Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde. Han stilte nylig et formelt spørsmål til utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF), med følgende ordlyd:

«Vil utviklingsministeren fortsette å gi bistand til Kina?»

Les også: Bare 8 prosent av bistanden fra EU kommer frem til de fattige

annonse

– Har mistet fullstendig styring

Tirsdag ettermiddag kom svaret fra statsråden. Tybring-Gjedde later imidlertid ikke til å være beroliget av det Ulstein serverer. 

– Det er jo ingenting som overrasker meg lenger. Det virker som om man har mistet fullstendig styring på hvor Norge strør om seg med penger, og at man har en oppfattelse om at penger er gratis, sier Tybring-Gjedde, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen.

– Man jobber med høyrehånden, og vet ikke hva venstrehånden driver med, legger han til.

I svaret fra utviklingsministeren, som i sin helhet kan leses i bunnen av denne artikkelen, hevdes det at norsk bistand skal sørge for kutt i Kinas klimagassutslipp og miljøforurensning. I tillegg hevdes det at norske midler brukes for å fremme menneskerettigheter i landet.

– Jeg antar at Erna Solberg da synes dette er enn god idé. Det synes ikke jeg, sier Tybring-Gjedde.

annonse

Farlig bistand

Utviklingsministeren peker i sitt svar også på at Kina selv er blitt en betydelig bistandsaktør, noe som får Tybring-Gjedde til å steile.

– Er det noen som driver med farlig bistand i Afrika, så er det Kina. Hvorfor i all verden skal vi gi bistand til et land som gir bistand til noen andre?

Han er dessuten ikke imponert over klimaargumentet fra statsråden. Kina er i ferd med å gå forbi Norge i CO2-utslipp per innbygger, og vil med Parisavtalens velsignelse kunne øke sine utslipp frem til 2030. Landet har cirka 1,4 milliarder innbyggere.

– Hvis Kina tar sine utslipp alvorlig, hvorfor skal vi da komme å hjelpe dem med å kutte utslipp? Kina har pengene selv. Tydeligvis mangler de viljen, da eller? spør Tybring-Gjedde.

Frp-politikeren sier han ikke forstår hvordan dette egentlig gir mening.

– Dette henger ikke sammen. Det er noe grunnleggende galt her. Jeg begriper ikke at UD kan tillate det, og at Erna Solberg sitter med hendene i fanget og lar det skje.

Les også: Dette tjente bistandstoppene i fjor

Svaret fra statsråden

Under følger svaret fra utviklingsminister Dag Inge Ulstein i sin helhet.

«Som del av innsatsen for å nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030, har regjeringen spisset og konsentrert det norske utviklingssamarbeidet. Fattigdomsorienteringen styrkes, og andelen av norsk bistand som går til de minst utviklede landene, særlig i Afrika sør for Sahara, trappes opp. Bistanden er blitt mer tematisk fokusert, antallet avtaler er redusert, og det er i dag færre land som mottar norsk bistand. Vi har identifisert 16 utvalgte land som prioriterte partnerland. 

Utover dette er det viktig å videreføre samarbeidet med en gruppe land som på ulike måter er viktige for å nå bærekraftsmålene, og som det er i norsk interesse å samarbeide med for å kunne løse noen av de store utfordringene i vår tid. Kina er blant disse. Det totale utviklingssamarbeidet med Kina var i 2019 på 84,5 millioner kroner.

Kina spiller en stadig mer sentral rolle i den regionale og globale utviklingen, og landet vil dermed også være viktig når det gjelder å finne løsninger på utfordringene vi står overfor. Dette gjelder ikke minst utfordringer knyttet til globale klimagassutslipp og miljøforurensing. Disse kan ikke løses uten samarbeid med Kina.

Som følge av sitt folketall og sin økonomiske vekst slipper Kina ut mer CO2 enn noe annet land. Skal Paris-avtalen oppfylles, må Kina lykkes i å begrense sine utslipp. Norge støtter derfor arbeidet med å begrense kinesiske klimagassutslipp gjennom etablering av et nasjonalt karbonmarked. Etter planen vil systemet omfatte samtlige større kinesiske kullkraftverk ved oppstart senere i år.

Kina er også det landet i verden med antatt størst utslipp av plast i havet, svart karbon og kvikksølv. Dette er utslipp som i likhet med klimagassutslippene påvirker miljøet negativt. Dette gjelder ikke minst i Arktis og våre egne nærområder. Norsk utviklingssamarbeid bidrar til at utslippene kan kuttes raskere.

Norske midler brukes også i prosjekter som fremmer kunnskap om og etterlevelse av menneskerettighetene, enten det gjelder kinesisk arbeidsliv, akademia, sivilt samfunn eller kulturliv. Vi deler også erfaringer fra den norske velferdsmodellen og forvaltningen som fremmer bærekraftig og inkluderende utvikling. Et godt eksempel er samarbeidet mellom Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og deres kinesiske søsterorganisasjon. Dette har bidratt til å spre kunnskap om den norske modellen for trepartssamarbeid, minstelønnsstandarder, kollektive forhandlinger og løsning av arbeidskonflikter.

Kinesiske myndigheter har selv uttrykt at de trenger bedre kapasitet for å håndtere egne utviklingsutfordringer, og i denne forbindelse ønsker de å lære av blant annet Norge.

Norsk bistand til Kina støtter i hovedsak opp om samarbeidet mellom norske og kinesiske institusjoner. Kinesiske myndigheter bidrar selv med ressurser i mange av samarbeidsprosjektene. Dette sikrer gjensidighet og felles eierskap, og utgjør gode eksempler på samarbeid om å nå bærekraftsmålene.

Da det internasjonale samfunnet lyktes i å nå tusenårsmålet om å halvere andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom, skyldtes det i stor grad utviklingen i Kina.

Kina er også i ferd med å bli en betydelig utviklingsaktør i fattige land, og de søker Norges og enkelte andre lands erfaringer med bistandsforvaltning. At de ser til Norge for å sikre bedre effektivitet og bærekraft i henhold til internasjonale standarder, gir oss en mulighet til å bidra til bedre utviklingsresultater også globalt.»

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon