Foto: NTB scanpix
annonse
annonse

Du skal være stolt av en pin du setter på brystet. Når avsenderen (FN) i stor grad består av diktaturer og «failed states» som skal diktere målene, blir det feil for oss som setter demokratiet høyt.

Det er en regnbue-pin. Går du til enden vil du ikke finne en skatt eller en løsning, bare enda flere illusjoner du har lagt bak deg.

Hvis du tror at stater som Saudi-Arabia, Afghanistan, Iran, Irak, Kina, Pakistan, Tyrkia og Somalia med flere kommer til å kjempe for likestilling, fred, anstendige arbeidsforhold, god utdanning og kutt i utslipp av CO2, med flere utopier, så er du enten kjøpt og betalt for å si det, eller du befinner deg i en utslippssky så tykk at du er i konstant fare for deg selv.

annonse

Mennesker, ikke stater

Mennesker fra alle ovenfornevnte land har jeg nytt samtaler, vennskap eller gode profesjonelle forbindelser med. Felles for alle, etter en øl eller lengre samtale, når de letter litt på sløret, er at heller ikke de liker statene de er en del av, eller kommer fra.

Så da var argumentet om rasisme dødt. For når ble det galt å opponere mot overmakt og løgn?

annonse

Hvis man skal hjelpe hele verden, så må det skje på en transparent måte. Det er umulig i dag. Forhåpentligvis kan det skje før det er for sent for verden. Lenge etter at jeg er død. Men despoter, maktpsykopater, eliteelskende løgnhalser og sikkert også noen som bare er naive sosialister står i veien for en slik transparens.

Enkle eksempler

Det kan illustreres på mange måter. Alle målene som glinser på pin-en kan lett kritiseres ved å henvise til minst et stort diktatur som står i veien for at det kan skje. Hva er da vitsen?

Når man lever i et land som har en lovgivning og generell etikk som er flere hundre år foran mange av statene i FN, så forstår jeg godt at man heller vil sette et norsk flagg på brystet enn en kjøpt og betalt utopi. Nå har Norge betalt så mye til den utopien at et av fargefeltene godt kunne blitt byttet ut med det norske flagget. Men likevel.

Bare et eksempel til: Alle vil hjelpe fattige. Men hva er vitsen når så mye forsvinner til NGO-er og despoter som prioriterer gullkraner med diamantutsmykning på håndtakene fremfor eget folk? Jeg har gitt opp. Men kunne jeg vipse frem en og en geit eller et skoleår, uten at noe gikk til despoter og «gode» administrasjoner, hadde jeg gjort som jeg gjorde før: Gitt til bøssebærere og alt som var «godt».

På Wikipedia, venstresidens alternative leksikon, blir verdens land ordnet i fargekoder etter hvor lite eller mye diktatoriske de er. Kina er visst verst. Farge brun, et såkalt ettpartisystem. Saudi-Arabia slipper unna med fargen lilla som står for absolutt monarki. Men det interessante er at nesten halve verden er blå. Hele Sør-Amerika, Tyrkia, Iran, Irak, Afghanistan og mange flere blir satt i samme kategori som USA: Presidentrepublikk med utøvende makt hos statssjefen og lovgivning i kongressen.

annonse

Så vet vi det. USA og Iran er like gode. Det var jo det venstresiden visste. I hvert fall har de ikke giddet å differensiere de to statene. Alt ser bedre ut i et globalt perspektiv. Pytt sann, vi er alle like gode! Si unnskyld og gå videre. Men dere rike, dere i USA og Norge og slike land, dere får betale så vi blir like. Ok?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon