Forholdene er svært dårlige på Moria-leiren på Lesvos, Hellas. Foto: Manolis LAGOUTARIS / AFP
annonse
annonse

Empati med de svakeste er viktig. Men er empati egnet som moralsk kompass?

Dette spørsmålet stiller bedriftsøkonom Arne D. Danielsen i et meningsinnlegg i VG. Bakgrunnen er selvsagt de ulike aktørene, både tidligere og nåværende politikere, som krever at Norge skal hente migrantbarn fra Moira-leiren på Lesbos.

Danielsen siterer psykologiprofessor ved Yale, Paul Bloom, som i boka Against Empathy svarer et klart nei. Empati kan føre oss ut på ville veier:

annonse

«Når vi bestemmer oss for hva vi skal gjøre med flyktninger, krig, helsevesenet eller veldedighet, må vi spørre oss hva som vil gjøre den mest positive forskjellen i verden. Hva vil hjelpe flest, og hva vil skade flest? Glem å zoome inn på enkeltpersoner og å føle det de føler. (…) Svakheten ved empati er at den er partisk, og også at den kan brukes som våpen».

Les også: Frp-Helgheim refser eks-politikere som krever at Norge henter flyktninger i Moria-leiren

Empatien er nøytral, selektiv og partisk

Empatien er nøytral, og kan brukes både godt og ondt.

annonse

– Bloom må forstås slik at empati er selektiv og partisk, at den ytes vilkårlig og at den også kan være skadelig. Den overser de fleste og omslutter den ene eller de få – de som vi ser i øyeblikket, skriver Danielsen.

– Verden er full av urettferdighet, elendighet og lidelse, noe som rammer flere hundre millioner mennesker – de fleste barn. I tillegg kommer altså 450 enslige mindreårige i en flyktningeleir på Lesbos. Hvorfor blir disse prioritert fremfor andre?

Det handler om hvem vi ser, i øyeblikket. NGOer fokuserer på enkeltskjebner, og skaper et humanitært hotspot.

Politikk handler nettopp om å prioritere. Men når 19 tidligere statsråder går ut med krav til regjeringen, så er dette prinsippet forkastet:

– Det kan se ut til at de som her stiller krav til regjeringen, følger sitt eget moralske kompass, basert på empati og emosjonell projisering. Men er det godt, og er det riktig? Sånn egentlig? Dette er det enkel, rasjonelle og også modige spørsmålet som flere burde stille seg.

annonse

– Et nytt knefall for asyllobbyen

Simen Sandelien er en velkjent samfunnsdebattant. Han er medlem av Asker Høyre, og har skrevet innlegg for både Resett, Document og HRS. Han kommenterer Danielsens kronikk på sin Facebook-side:

– Jeg er veldig redd for at hele denne farsen kommer til å ende opp med ett eller annet kompromiss der man blir enige om å «bare hente x antall» eller «bare hente noen som tilfredsstiller sårbarhetskriterie y».

For alle de nordmenn som nå står på bar bakke og for de av oss som ønsker å få bukt med den skadelige aktivismen vil dette være en hån og et smertefullt symbolsk nederlag.

– Jeg håper de ansvarlige partiene på Stortinget ser at det ligger vel så mye symbolikk i denne saken som i IS-kvinnesaken. Den ene kvinnen veltet hele regjeringen.

– Et nytt knefall for asyllobbyen, om det så bare handler om 10 familier, vil være et nytt slikt signal. Om at regissert aktivisme bygget på irrasjonalitet fortsatt er en vei til resultater. Det gjelder bare å skrike høyt og lenge nok. Og skrikene vil ble enda høyere neste gang.

– Vi som mener at denne aktivismen er et stort politisk onde, vil heller ha politikere som klarer å sette ned foten. Politikere som sier at denne gangen får det være nok. Irrasjonelle aktivistiske kampanjer kommer vi ikke til å belønne. Denne gangen får dere null, niks og ingenting.

 

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon