Sosial distansering under fredagsbønnen. Foto av ARIF ALI / AFP)
annonse
annonse

At muslimske ledere bruker muligheten for stigmatisering for å stoppe en debatt om egen religion, kan nok ha noe for seg og må være lov. Men årsaken er nok at de ikke liker å bli kikket i kortene.

Uansett hva muslimske ledere måtte mene, er det kommet fram så mye betenkelig når det gjelder barns og unges oppvekstsvilkår i innvandrermiljøer med tilknytning til islam både i Norge og mange andre land at islam ikke kan unndra seg en offentlig debatt. 

Les også: Rapport: Åtte av ti muslimske innvandrere vil forby islamkritikk

annonse

Vi hadde ikke fått skille mellom staten og kirken uten åpen diskusjon. Vi kan ikke på nytt igjen la religion bestemme over politikken og argumentere med hva Gud/Allah vil. Den tiden burde være forbi.

Det er vanskelig for en utenforstående å vite hvordan parallellsamfunn og lukkede miljøer oppleves innenfra. Heldigvis har flere og flere i/fra disse miljøene turt å stå fram, og gitt oss et innblikk i deres verden. Noen ganger til en særdeles høy pris. Det ligner på det som utbrytere fra kristne miljøer har fortalt. 

Danske Yahya Hassan er et siste offer for en kultur vi må tørre å diskutere. Sara Omar, også oppvokst i Danmark, har skrevet flere bøker om sin oppvekst. Den nyeste er: SKYGGEDANSEREN.

annonse

Det som avdekkes av de få modige kvinner og menn i/fra muslimske miljøer, er et utspekulert system med en blanding av religion, ideologi, ætt og ære, dirigert av et patriarkat, som kanskje hadde sin berettigelse en gang i kampen for tilværelsen og for beskyttelse mot andre stammer/ætter før stater ble etablert, men som kolliderer med enkeltmenneskets rett til frihet og til å ta i bruk sine evner i vår tid.

Lydighet og sosial kontroll er et effektivt virkemiddel: Tidlig læres jentene opp til og underdanighet, og guttene formes, om «nødvendig» med maktmidler, til vokterne av familiens ære. Frykt og tvang benyttes for å få alle inn i folden. Det forlanges at en blindt skal følge det som bestemmes av en får, eller imam. Et utspekulert system det nesten er umulig å bryte ut av.

Det kan ta noen år før du oppdager at du er blitt manipulert til å bli en god muslim, eller en god kristen, dersom du har fått en slik start i livet. Du begynner å tenke sjøl og fantaserer om at du vil rive deg løs fra tvangstrøya. Etter en stund innser du at det kan bli problematisk, og at det kan koste mer enn du har energi til å klare. Det krever stort mot for å stå fram som den du egentlig er. 

Både guttene og jentene lider i slike miljøer. Dessverre er mistrivsel og fremmedgjorthet resultatet. Generasjonskonflikten er et faktum. Det må være fryktelig å ha det slik. Dessverre trekkes en del inn i kriminelle miljøer for lettjente penger fra tidlig alder. Fattigdom kan være en årsak til det. Det samme mønsteret kan vi se utenom Norge, ofte i mye større grad.

Det er også viktig å debattere islam fordi tankegangen hos mange muslimer berører vår velferdsstat og muslimenes levekår. Velferdsstaten forutsetter at så mange som mulig bidrar så godt de kan, men det vi ser, er at mange med islamsk tankegods er passive mottakere av godene. Kvinnene tvinges av flere årsaker til å være hjemme med barna. Hvis de ikke behersker norsk engang, blir det vanskelig å forstå det norske samfunnet, og det blir vanskelig å få seg en jobb om hun får lov til det. Fattigdom er nok en konsekvens. I Norge kreves det gjerne to inntekter per familie for at den skal kunne være på høyden med den gjennomsnittlige levestandarden.

Staten har i vårt samfunn overtatt for den rollen familien og ætten hadde i tidligere tider. Det er det ikke alle som har forstått, tilsynelatende i hvert fall. Fattigdom og utenforskap er resultatet for mange muslimer. 

annonse

Kunnskap og kjærlighet til våre medmennesker burde være oppdragelsens klare og enkle budskap; ikke det å inndele menneskene i grupper – oss og de vantro, som islam oppfordrer til.

Hva er vitsen med å dressere barn til å være lydige får, og tvinge dem i kne, om ikke for makt?

Kanskje er det likevel håp om hjelp for dem som trenger det, men uten åpenhet, innsyn og reell kunnskap, kløkt og modighet hos myndighetene, er sjansene for det små, og mange vil fortsatt lide.

Vi må ikke la noen erkekonservative religiøse, som hevder å representere Allahs/Guds vilje, og som vil gjeninnføre blasfemiparagrafen, få sette begrensninger for samfunnsdebatten og ytringsfriheten. 

Når vi endelig er kommet dit at kristendommen er fristilt staten, burde det være selvklart at ikke andre religioner skal få benytte sjansen til å sette begrensninger for hva som skal være lov å diskutere offentlig.

Alle mennesker ønsker å leve gode liv fri for fattigdom. 

Les også: Skuespiller stilte spørsmål om islam og homofili, kalles islamofob

Vi får håpe at alle dem som er barn og unge i dag når de kommer til sjels år og alder, kan synge som Engedahl og Stordahl i Minnenes melodi: «… Selv millioner, ville jeg forsake, om jeg bare kunne se igjen, dette barndomshjem. …, slik var min barndom, uten sorger og tvang.»! 

I det minste må vi ønske at ikke mørkemennene har skapt sår som ikke lar seg lege!

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon