Bent Høie med binders og FN-pins. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix
annonse

Vi har nå sett en del debatt rundt et nytt symbolsk pin som brukes av blant annet politikere og kronprinsen. Debatten synes å være overfladisk.

Det ene ytterpunktet hevder at det å bruke en slik pin offentlig fremmer en konspiratorisk globalistisk agenda. Motparten mener det ikke er noen problemstillinger i det at personer i embets medfør bærer en pin som symboliserer et positivt budskap.

Som vanlig dropper mange debattanter å gå til kjernen. Man bør sette seg inn i hva bærekraftmålene er og hva de symboliserer før man konkluderer.

annonse

Les også: Politikerne med FN-pins burde skamme seg

Hva er FNs bærekraftmål?

FN gir en innsikt i målene gjennom FN.no. Vi har gått fra FNs tusenårsmål (2000-2015) og en periode med stor økonomisk utvikling i store deler av verden, hvor vi har sett en stor forbedring i levevilkår. Det er uklart hvor mye av fremgangen skyldes FNs tusenårsmål, og hvor mye skyldes generell økonomisk utvikling. Etter tusenårsmålene synes det som FN har tatt æren for mye av den positive utviklingen og har ønsket å utvide omfanget betraktelig gjennom nye målsetninger. Det er nå 17 hovedmål og hele 169 delmål som skal forfølges.

annonse

Målene er strukturert på følgende måte:

  1. Korte slagord i enkle tegninger som få kan være uenig i.
  2. Overskrift som utdyper hva man faktisk mener.
  3. Delmål med svært konkrete mål og tiltak, og i mange tilfeller rene politiske diktater.

Under positive og universelle slagord finner vi politikk

Det er mange eksempler på betent politikk i bærekraftmålene, jeg trekker her frem to.

(1) Mål 10 «Mindre ulikhet» (Redusere ulikhet i og mellom land)

«10.4) Vedta politikk, særlig når det gjelder skatter og avgifter, lønn og sosialomsorg, med sikte på å oppnå en gradvis utjevning av forskjeller

annonse

Les også: Vebjørn Selbekk om pins-krangelen: – Vårt Land tillegger meg meninger og holdninger jeg ikke har

Dette kan ikke tolkes annet enn at FN fremmer politikk man ønsker at medlemslandene skal implementere. Å bruke skatte- og avgiftssystemet med det formål å redusere forskjeller er en politikk som den tradisjonelle venstresiden som regel ønsker å gjennomføre, og som det ofte er stor politisk uenighet i. Det er uklart hvor langt FN ønsker at medlemslandene skal gå i å utjevne forskjeller gjennom politiske vedtak.

(2) Mål 5 «Likestilling mellom kjønnene» (Oppnå likestilling og styrke jenter og kvinners stilling)

«5.1) Gjøre slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden

Som i norsk likestillingslovverk så velger FN å prioritere et kjønns stilling fremfor et annet. Dette synes å være en politikk ikke alle innbyggere og samfunn nødvendigvis vil være enig i, og fremstår derfor som en politisk prioritering. Målet virker for øvrig noe urealistisk.

FNs bærekraftmål tar også tydelig standpunkt i migrasjons- (delmål 10.7) og klimapolitikk (mål 13) som kan karakteriseres som svært betente politiske områder i mange medlemsland.

FN: «Universelle mål forplikter Norge»

Følgende sier FN om målene: «I motsetning til tusenårsmålene gjelder bærekraftsmålene for alle land i verden også de rike. Det betyr at bærekraftsmålene vil ha innvirkning på norsk politikk

Her synes FN å gå utover sitt mandat og opprinnelige rolle. FN mener altså at målsetningene om å gjennomføre politiske prioriteringer og vedtak er forpliktende for medlemslandene, og bryter således suverenitetsprinsippet. Suverenitetsprinsippet betyr at alle stater er suverene (uavhengige), skal bestemme fritt over seg selv, og ikke bli styrt av andre mot sin vilje (selv når hensikten er i utgangspunktet god). Det synes også uklart med hvilken folkerettslige forankring folkevalgte representanter kunne vedta forpliktelser for gjennomføring av nasjonal politikk i FNs generalforsamling i 2015 som varer helt til 2030, altså langt utenfor sine mandatperioder.

annonse

Les også: Jeg ville gått med FN-pins og det norske flagget samtidig

Statsminister Erna Solberg er sammen med Ghanas president utnevnt av FNs generalsekretær til lede FNs pådrivergruppe for bærekraftmålene. Det er uklart med hvilken rett disse statslederne kan utøve press på andre land til å gjennomføre nasjonale politiske vedtak.

Det er helt greit at politikere bruker slike symboler som en del av et politisk budskap. For min del er det politiske budskapet bak FNs bærekraftmål umulig å forholde seg til, da målene i mange tilfeller er motstrider hverandre, inneholder åpenbart urealistiske målsetninger, er vanskelig å forstå og mangler klar definisjon.

Regjeringsmedlemmer og kongehuset bør representere hele Norges befolkning ikke sin politikk. Da synes det norske flagg å være et nøytralt og samlende symbol. Når regjeringsmedlemmer og kongehuset bruker sterkt politiske symboler i embets medfør så er det problematisk og splittende.

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse