Frihetsgudinnen i Tokyo. En kopi av originalen i New York. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
annonse
annonse

I juni 2019 ble det dannet et opprop mot § 185, under overskriften: Fjern «Rasismeparagrafen»!

Initiativtagere var idéhistoriker og forfatter Carl Müller Frøland, og Nina Hjerpset-Østlie, redaktør for Gjenstridig.no. I tillegg til disse to var det 16 kjente akademikere og samfunnsdebattanter som stilte seg bak oppropet. Vetle Lid Larsen, professor emeritius i medisin Stig Frøland, og Elin Ørjasæter, dosent i HR og arbeidsliv, var blant disse 16.

I oppropet sto det blant annet:

annonse

«Vi frykter at den økte bruken av § 185 vil resultere i omfattende selvsensur og dermed en forringelse av den brede samfunnsdebatten (…) Juridiske sanksjoner mot rene meningsytringer innskrenker i praksis folkets frihet til å stake ut sin ønskede kurs for landet.»

Videre sto det:

«En rekke personer er blitt straffet for ytringer som vanskelig kan betraktes som skadelige i objektiv forstand. I en liberal offentlighet kan alle oppleve seg utsatt for krenkende ytringer, også av hatefull art. Men slikt ubehag er prisen man må betale for å leve i et fritt, meningsmangfoldig samfunn.»

Ytringsfrihetsforbundet støttet oppropet.

annonse

Les også: YFO støtter oppropet for å fjerne «rasismeparagrafen»

Stadig nye innskrenkninger

Den pensjonerte journalisten Arnt Folgerø var også blant de 18 som sto bak oppropet. I en e-post til Resett skriver han:

– Det dukker stadig opp nye dommer og diskusjoner om den tøvete § 185 i Straffeloven, jfr. f.eks. joika-kakediskusjonen.

Det er i skrivende stund kun 2888 som har signert oppropet. Dette er for få til at man har noe å slå i bordet med overfor politikere, mener Folgerø. Han sier videre:

annonse

– Jeg er er svært skuffet over at det er så lite engasjement rundt og oppslutning om oppropet mot § 185, denne latterlige paragrafen som brukes stadig mer for å sjikanere folk som er forbannet og løsmunnet ved å kriminalisere og straffe dem.

Les også: Opprop for å fjerne «Rasismeparagrafen» § 185

Folgerø nevner noen eksempler på hvordan ytringsfriheten stadig innskrenkes.

– En annen ting som jeg har merket med i den siste tiden, er at to kommunestyrer, i Ålesund og i Moss, har det meningsfascistiske partiet Rødt fått flertall for at politivedtektene skal gi adgang til å gripe inn for det som Rødt og den øvrige politiske korrektheten definerer som hatefulle ytringer. Det vil gjøre det lettere for politiet å aksjonere mot organisasjoner som SIAN og andre som demonstrerer mot myndighetenes innvandringspolitikk og stoppe kjeften på kritikere av denne politikken.

Den tidligere diplomaten Carl Schiøtz Wibye, som blant annet har vært ambassadør i Saudi-Arabia, reagerer kraftig, og skriver i en kommentar om sin erfaring med slike lover at systemet bygger på to pillarer:

«1. Mistro til privat næringsliv. Profitt var forbudt. Det var med andre ord forbudt for private å etablere foretak som gikk med overskudd (mindre familiebedrifter unntatt). De fleste av oss (men slett ikke alle) vet hvordan det gikk.
2. Forbud mot all kritikk, unntatt den kritikk regimet kunne slippe gjennom sensuren – som var svært lite, og aldri noen systemkritikk, som selvsagt ble kategorisert som «hatefulle ytringer» e.l. De fleste av oss (men stadig færre) vet hvordan det gikk.»

 

I Skottland innføres det nå en ny Hate Crime Bill. I The Spectator beskrives lovforslaget som «en trussel mot ytringsfriheten og tankefriheten».

Et punkt i lovforslagt som har skapt debatt er at det er et eget punkt om hatytringer basert på kjønn. Dette protesterer ledende kvinneorganisasjoner mot. De vil kun ha en lov mot diskriminering av kvinner.

Les også: Vi trenger ingen lov om hatkriminalitet

Frankrike har også vedtatt nye innskrenkninger i ytringsfriheten, hvor sosiale medier risikerer bøter på opp mot 14 millioner kroner hvis en hatytring ikke blir fjernet i løpet av 24 timer. Kritikerne mener at det nå blir opp til selskap som Google, Amazon, Facebook og Apple å avgjøre hvor grensene for ytringsfrihet skal gå i Frankrike.

Hvis du ønsker å signere oppropet mot paragraf 185, kan du gjøre dette via lenken nedenfor.

Du kan signere oppropet her

Meld deg inn i Ytringsfrihetsforbundet her

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon