Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
annonse
annonse

Jeg kom i skade for å bli sittende å se litt på NRK, på 17. mai. Det skulle jeg ikke ha gjort.

En ting var at alle programledere hadde null jording. De lo som fnisete tenåringer. Det fantes ikke ro, alvor og ekte glede hos noen av dem. Bare oppstemt fjas. Men det er ikke derfor jeg skriver. Jeg skriver fordi jeg er sjokkert over den yngre generasjonens kunnskapsnivå om Norge. De vet ikke hvem som komponerte Ja, vi elsker.  Er det game over? Bare å gi dem opp? Eller er det lærernes feil?

Les også: Redaktør tror den «feige rasisten» Mumler Gåsegg egentlig er Helge Lurås

annonse

Vi lever i et nytt Norge. Noen ganger tenker jeg at det er like greit å kapitulere. Gi Karpe (før også Diem) oppdraget med å lage en ny nasjonalsang. En som passer til vår tid.

Tvillingsøstrene Vita og Wanda Mashadi konkurrerte i en quiz på taket av NRK (1 time 36’55’’ i videoen). Kampen Janitsjar spilte på parkeringsplassen, og en heliumhøy NRK-programleder stilte enkle spørsmål. De siste spørsmålene var riktignok litt tricky, men om du som en samfunnsperson, en som er oppegående nok til å få kunne stå på statskanalen og underholde det norske folk, om du da ikke vet hvem som har komponert nasjonalsangen, Ja, vi elsker, da er det noe som er feil med samfunnet.

Jeg mistet kjeven foran skjermen. Kunne ikke tro det. En generasjon med ignoranter. Svaralternativene var Grieg, Nordraak og Bull. Svaret deres var Bull. Kunnskapen kan ikke ha vært prioritert i skolen.

Richard Nordraak

Richard Nordraak komponerte Ja, vi elsker. Han var også den kanskje største inspiratoren for Edvard Hagerup Grieg. Den unge Grieg var ferdig med sine studier i Leipzig. Han var dyktig, men komponerte som sine helter Schumann og Mendelssohn. Den røslige Richard Nordraak overtalte ham til å slå inn på en ny vei, komponere frem den norske musikken. Grieg så seg aldri tilbake, fant og fant sin stil fra opus 6. Nordraak hadde overtalt ham.

De var et pussig par. Nordraak stor og ekstrovert, Grieg liten og introvert. Det kunne blitt et langt og stort vennskap, men Nordraak døde av tuberkulose da han bare var 24 år gammel. Griegs første reaksjon var å komponere en sørgemarsj til kameraten. Resten av livet dedikerte han som komponist til å finne en norsk åre i musikken. Et av hans siste verk, Slaatter opus 72, var banebrytende og bestemmende for flere av den neste generasjonens store komponister, som Bartók, som fulgte opp det Grieg hadde begynt på: Å møte folkemusikere, høre med egne ører hva de spilte, ta opptak av dem, forstå nervene og røttene i musikken, ikke bare lage en egen versjon på en salong i byen, slik man hadde gjort til da. Grieg var liten av vekst. Men var likevel stor. Nordraak inspirerte ham, staket ut en vei Grieg fant. Slik ble Grieg en av Norges svært få internasjonale betydningsfulle personer.

Les også: Multikulturrealisten Mumler Gåsegg skal bli intervjuet av Klassekampen

Ole Bull

Ole Bull var Griegs filleonkel. Det er Bulls fortjeneste at Grieg studerte musikk som ung. Han så talentet og overtalte foreldrene til å sende ham til de beste i Europa. Bull var en fiolinvirtuos. Og en levemann. Han kjøpte til og med opp et land i Amerika som han kalte Oleania. Han dro til Keopspyramiden og spilte sin komposisjon, Sæterjentens søndag. Sendte et telegram til kongen om det. Bull var en dyktig komponist, men først og fremst en utøver. Et øyeblikkets og inspirasjonens mann. Grieg og Nordraak, de var komponister. Ville skape noe som verden ikke hadde hørt før.

annonse

Grieg fikk leve et langt liv, fikk definere norsk nasjonalromantikk i musikken. Nordraak døde ung, men hadde viktige møter med den unge Grieg. Bull så Grieg, dyttet ham dit han skulle før han møtte Nordraak.

Men det var Richard Nordraak som komponerte Ja, vi elsker. Hvis du kjenner noen yngre som ikke har fått den basisinformasjonen av lærerne på skolen, så sett deg ned med ham eller henne og gi informasjonen videre. Det er greit å kunne såpass om sitt eget land.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon