17. mai-vold: En mann av annen etnisk opprinnelse enn norsk gikk på nasjonaldagen tilsynelatende uprovosert til angrep på nordmenn som feiret dagen.
17. mai-vold: En mann av annen etnisk opprinnelse enn norsk gikk på nasjonaldagen tilsynelatende uprovosert til angrep på tilfeldige feirende. Foto: Privat
annonse
annonse

17. mai-volden er bare ett av mange eksempler på det samme: Det fremstår som at pressen rutinemessig unnlater å skrive om hvem som står bak alvorlige voldshendelser. 

Resett publiserte tirsdag en sak om blind vold på 17. mai. I saken ser man en ung mann av utenlandsk opprinnelse gå løs på det som fremstår som tilfeldig feirende på et utested på Oslo vest. 

Les også: – Slo uprovosert. Den blinde volden på 17. mai som mediene dysser ned

annonse

På en video Resett har gjengitt bilder fra ser man mannen havne i flere basketak. Sjokkerte gjester og forbipasserende ble vitner til opptrinnet, som endte med at han og to andre ble pågrepet etter først å ha rømt fra stedet. 

Hendelsen har tidligere blitt omtalt – i dempede ordelag – av VG. Avisen skrev ikke om mannens opprinnelse, selv om avisen skal ha fått tilsendt både navn og bilde. 

Det er ikke uforståelig at en nyhetsredaksjon på en travel dag som årets spesielle 17. mai-feiring ikke prioriterer en slik sak. Selv om det var en alvorlig voldshendelse, er slike ikke uvanlige på store feiringer. 

annonse

Det er neppe grunn til å anklage VG for å skjule sannheten om ungdomskriminalitet begått av personer med annen enn norsk opprinnelse i akkurat denne saken. 

Men det er grunn til å reflektere over hvorfor det virker som at mediene nærmest instinktivt velger å utelate opplysninger om gjerningspersoners opprinnelse. 

Et liknende eksempel var Lutvann-volden på nyttårsaften 2019. Et alvorlig tilfelle av umotivert og grov vold fant sted  på Lutvann, et steinkast fra Haugerud på Oslos ytre østkant, natt til 1. januar.  Det ble hevdet at to voksne mennesker, medlemmer i idrettsforeningen, ble angrepet av en større gjeng bestående av individer anslagsvis i alderen 14 til 20. Ungdomsgjengen skal ha angrepet ofrene bakfra, slått dem ned, for så utsette dem for svært grov mishandling.

Det skjedde i et av byens mest innvandrertette områder. 

Som Resett skrev da: Denne berøringsangsten fra politi MSM er med på å nøre opp under nordmenns følelse av frykt og avmakt. 

Les også: Mediene som skjuler vold i innvandrerområder har et ansvar for radikaliseringen

annonse

Når det likevel gjentar seg, er det trolig fordi mediene opplever dette som problematiske og betente saker å ta opp. Journalistene kan være redde for at man ved å omtale etnisitet eller bakgrunn bidrar til stigmatisering og hat. 

Derfor sniker slike utelatelser seg inn. Det er neppe vondt ment, men resultatet kan like gjerne bli det motsatte av hva journalisten håper på. 

For når fakta utelates eller dysses ned, bidrar det til forestillinger om at det er visse tema som ikke er lov eller uønsket å snakke om. At vanlige nordmenn ikke skal kunne gi uttrykk for sin bekymring for samfunnsutviklingen. Det er ikke bare problematisk i seg selv, men kan for noen være et startskudd for en radikaliseringsprosess. 

Jeg har, også da jeg jobbet i etablerte medier, vært en tilhenger av at mediene alltid skal legge frem mest mulig fakta i en sak og heller la leserne dømme selv.

Dessverre virker det som dagens journaliststand i stor grad ser på det som sin rolle å oppdra folket. Det er en rolleforståelse de bør legge vekk så fort som mulig. 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon