Illustrasjonsbilde. Foto av Pavlo Gonchar/SOPA Images/Shutterstock
annonse
annonse

Den politiske korrektheten, eller PK-syken er en identitetsbasert sosialpsykose som ytrer seg som kulturell selvskading. Sykdommen er først og fremst spredd i den vestlige kulturkretsen, men med enkelte forekomster i andre kulturkretser, skriver den svenske etnologen og professor emeritus, Karl-Olov Arnstberg, på sin blogg.

Arnstberg er en av de fremste diagnostikerne og kritikerne av PK-syken, som har spredd seg til størstedelen av befolkningen i Skandinavia uten at det er oppstått flokkimmunitet. Her er Arnstbergs diagnose og beskrivelse av elendigheten som holder Sverige, Norge og resten av Vesten i et jerngrep:

Virkelighetskontakten hos dem som er smittet, er sterkt redusert. De hevder at virkeligheten er en sosial konstruksjon og at våre forestillinger om verden bestemmes av språk og normer, og der bare «det gode» har adgangsrett. Hvordan virkeligheten er, forveksles med hvordan den bør være. Forskjellen mellom sannhet og løgn og mellom rett og galt er relativisert – for den PK-syke består virkeligheten av meninger. Visse betydningsfulle personers meninger er derfor spesielt verdifulle, uansett hvor dårlig de er forankret i den materielle virkeligheten. Sykdommen er epidemisk, og de som har evne til å danne seg en intellektuell forståelse av virkeligheten, løper en særlig risiko for å bli syke.

annonse

Rammet

Individer og grupper, som er rammet av sykdommen, oppfatter de vestlige samfunnene, særlig mennene, som menneskehetens undertrykkere. Medlemmer av andre samfunn og fellesskap, nasjoner, etniske minoriteter, kulturer og religioner blir sett på som ofre. Det samme gjelder også kjeltringer av ulike slag. De PK-smittede forklarer kjeltringers destruktive atferd med at samfunnet har mislykkes med å oppfostre dem til å bli medfølende og gode personer.

Som resultat av denne politisk korrekte holdningen konsentreres interessen om å hjelpe dem som begår forbrytelser, i stedet for å hjelpe dem som er ofre for kriminalitet. Å yte hjelp til ofrene er som kjent det normale for sunne og friske mennesker. Forklaringene på kriminalitet, vold og andre destruktive handlinger finnes, ifølge den PK-syke, alltid hos dem som undertrykker. I særdeleshet har den hvite mannen, med sitt kyniske, kapitalistiske, patriarkalske og utbyttende samfunnssyn, skylden for at noen mennesker kommer til kort. Det gjelder også i forholdet mellom mann og kvinne. Kvinnen oppfattes aksiomatisk som undertrykt av mannen.

Denne oppfatningen kombineres med forestillingen om at alle mennesker er like mye verdt, samtidig som multikulturen er andre kulturer overlegen, uten at de smittede oppfatter den kognitive dissonansen i denne oppfatningen. For den PK-syke er de gruppene som har fått offerstatus, hellige. Medlemmene i disse offerstatus-gruppene anses ofte som om de ikke er i stand til å diskriminere eller å begå destruktive handlinger. Og dersom de gjør det, er det alltid andres feil. Den som er PK-smittet, har et individualisert menneskesyn og anser dem som mener at det er ulikheter mellom ulike grupper, som mellom menn og kvinner, som onde. De PK-syke beskriver dem i nedsettende termer som nazister, rasister, fremmedfiendtlige, kvinnefiendtlige osv. De PK-syke hyller et språk som ikke skiller mellom folk. For eksempel kalles både kvinner og menn for hen, ikke han og hun. Et ferskt eksempel er PK-smittede i Uppsala som nå vil kalle byens tjenestemenn for tjenestepersoner.

Les også: Hans Wilhelm Steinfeld tar et oppgjør med politisk korrekthet

Sykdomsinnstinkt

De som er smittet av PK-pandemien, har liten eller ingen sykdomsinnsikt. De ser på seg selv som gode og beskriver usmittede mennesker som onde og moralsk defekte. Nasjoner som setter sin egen befolkning først og som forsvarer sin egen befolkning mot masseinnvandring, som for eksempel Ungarn, Tsjekkia, Australia og Sveits, kritiseres sterkt av de PK-smittede. Politikerne i disse landene anses for ikke å ta ansvaret for verdens flyktningsituasjon.

Når de PK-smittede kritiseres for ikke å prioriterer sine egne samfunns interesser, kaller de sine kritikere for fakta-resistente, fremmedfiendtlige og høyre-ekstreme. Dette gjør de til tross for at de ikke makter å begrunne sine følelsesstyrte meninger med rasjonelle argumenter. De smittede ser på seg selv som en balanserende motbevegelse som skal redde verdens mennesker fra den onde og den i grunnen rasistiske, hvite kulturen.

De PK-smittede har lett for å føle seg krenket, noe som spesielt i høgskole- og universitetsmiljøer har ført til krav om «triggerwarnings» og sikre rom. En foreleser som tenker på å si noe som kan oppfattes som anstøtelig, bør på forhånd advare mot det han/hun skal si. Sikre rom refererer til behov for miljøer der de PK-syke slipper å bli kritisert eller bli forelagt spørsmål om sine vanligvis ekstreme meninger.

annonse

Ettersom sykdomsinnsikt gir mulighet for å bli frisk, bekjempes all kritikk etter prinsippet «svake argumenter, øk stemmevolumet». Meningsmotstandere plasseres av de PK-syke på en politisk venstre-høyreskala der all kritikk som er en trussel mot de PK-smittedes verdensbilde, klassifiseres som høyre-ekstrem. I mer tolerante tilfeller kaller de sine friske medmennesker for populister, som også er et nedverdigende begrep.

De PK-syke anvender ikke den samme politiske verdiskalaen på seg selv som på de andre, men ser på seg selv som støtter for samfunnsmoralen. For den PK-syke er verden befolket med gode og onde mennesker. De onde må bekjempes på alle fronter, noe som innebærer at bare de gode får adgang til den offentlige arenaen. PK-syken er en samfunnsødeleggende sykdom der de smittede ikke forstår at de i humanismens og medfølelsens navn er med på å undergrave den vestlige sivilisasjonen, samtidig som de anviser veien til sosialt selvmord.

Symptomer:

Patologisk økt empati med utgrupper og meningsfeller

Oxytocinavhengighet (godhets-avhengighet)

Patos (lidenskapelig retorikk) erstatter logos (fornuft).

Faktaresistens

Likhetsfeminisme

Benekter eksistensen av raser

Manglende evne til å prioritere sitt eget samfunns interesser

Redusert virkelighetskontakt

Språksensur

Likeverdighetsforkjempere

Lojalitet mot politisk korrekte myndigheter

Dogmer:

Masseinnvandring er lønnsomt

Alle menneskers er likeverdige

Flerkultur et berikende

Vi har penger (til å hjelpe hele verden)

Undertrykkingen er strukturell

Alle mennesker kan bli det de vil

Kjønn er en sosial konstruksjon

Interessefokusering:

Antirasisme

Globalisme

Antinasjonalisme

Feminisme

Kjønnspedagogikk

Kvotering

Normkritikk

Klima- og miljøspørsmål

Menneskerettigheter

Høyrisikogrupper:

Journalister

Politikere

Kvinner, særlig unge kvinner

HBTQ-personer

Opinionsledere

Forfattere, kunstnere, musikere og andre intellektuelle

Scene-komikere

Høyskole-utdannede, særlig innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag

Atferdsforskere, særlig psykologer

Øvrighetspersoner

Smittepersoner:

MSM

Forfatterforeningen

Journalisthøyskolen

Universiteter og høyskoler.

Politiske ungdomsorganisasjoner

Fagforeningsblad

NRK

Biblioteker og andre kulturinstitusjoner

Les også: Rødt-politiker ut mot politisk korrekthet: – Ytre høyre spiller på faktiske sosiale problemer

Behandling og konsekvenser

Det er ikke framstilt noen vaksine mot PK-syken. Terapi og medisinering har ikke vist seg å virke. Ettersom PK-syken er identitetsbasert og etterstreber kortsiktig velbehag, vegrer alle smittede seg mot enhver behandling.

På lang sikt kan imidlertid ikke de PK-sykes sosialt konstruerte virkelighetsbilde seire over virkeligheten. Når virkelighetsbildet deres krakelerer og de samfunnsmessige skadevirkningene blir synlige, lekker sykdommen ut av kroppen. Ofte er en lang etterbehandling påkrevd etter at den PK-syke først er kommet i sjokkfasen og deretter inn i reorienteringsfasen. Spørsmålet da er hvor store skader som er påført samfunnet. Prognosene er særlig dårlig for velferdssamfunnene. Alle tegn tyder på at disse samfunnene ikke kan overleve mer omfattende epidemier av PK-syken.

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon