President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping. Foto: Susan Walsh / AP / NTB scanpix
annonse
annonse

Coronavirus-krisen har forverret eksisterende geopolitiske spenninger i en rekke områder mellom stormaktene med ingen ende i sikte.

At forholdet mellom USA og Kina har gått fra vondt til verre i løpet av pandemien er ingen hemmelighet. En nylig intern kinesisk regjeringsrapport advarte til og med Kinas øverste ledere om at det var en økende risiko for at et atstadig mer anspent forhold kunne utvikle seg til væpnet konflikt.

Charles Edel, seniorforsker på United States Studies CentreUniversity of Sydney og Mira Rapp-Hooper, seniorforsker for asiastudier ved Council on Foreign Relations, har identifisert fem områder hvor stormaktskonkurransen mellom USA og Kina sannsynligvis kommer til å bli intensivert i tiden fremover, men få stabiliserende krefter i siktet.

annonse

Militær konkurranse

Kinesiske strukturer avbildet på den omstridte Spratly-øygruppen i Sør-Kinahavet 21. april 2017. REUTERS/Erik De Castro/File Photo

Først tar Edel og Rapp-Hooper opp økt militær konkurranse. Allerede før coronavirus-pandemien, var den kinesisk-amerikanske militære konkurransen i høygir. Kina har brukt sin lange økonomiske ekspansjon til å bygge opp et formidabelt militærarsenal, som landet har anvendt til å true nabolandene, beslaglegge omstridt territorium, utfordre navigasjonsfriheten nær sine bredder, og gjøre det mer risikabelt for det amerikanske militæret å operere i Asia. Mange amerikanske tjenestepersoner mener at Beijing har som mål å svekke amerikanske allianser og til slutt bortvise det amerikanske militæret helt fra Asia.

Pandemien ser allerede ut til å intensivere denne kinesisk-amerikanske militære rivaliseringen. Med sine største globale rivaler og mindre naboer overveldet av covid-19, kan det virke som at Beijing ønsker å utnytte pandemien til å presse på med sine fordeler og tvangshevde sin autoritet. Beijing har nylig kunngjort nye administrative distrikter i Sør-Kinahavet, trakassert malaysiske og filippinske maritime fartøyer, og gjennomført farlige militære manøvrer som tilsynelatende var ment til å skremme Japan, Vietnam og Taiwan.

I Washington, intensiverer disse handlingene troen på at mer må gjøres for å avskrekke Kina i Asia. Ønsket om å styrke amerikanske militære evner og berolige nervøse allierte som står ovenfor et stadig mer aggressivt Kina, har sjelden tverrpolitisk støtte i Washington. Resultatet blir sannsynligvis at mer ressurser allokeres til USAs militære konkurranse med Kina i Asia.

annonse

Økonomisk frakobling

Kinesiske medisinske masker klare for eksport. Søndag 12. april 2020. Foto: AP / Ng Han Guan.

Som andre punkt, nevner Edel og Rapp-Hooper den økonomisk dimensjonen av konkurransen. Før pandemien var det en økende debatt i USA om hvorvidt de amerikanske og kinesiske økonomiene hadde vokst seg for avhengige av hverandre. Mange argumenterte med at en slik økonomisk sammensveising skapte risikoer for amerikanske forsyningskjeder, arbeidsplasser og til syvende og sist nasjonal sikkerhet. Disse bekymringene førte til at amerikanske beslutningstakere vurderte om den amerikanske og kinesiske økonomien burde kobles fra hverandre allerede før pandemien slo til.

Les også: Pandemien betyr spikeren i kista for dagens skjøre globaliserte handelsregime

Covid-19-krisen har gjort disse spørsmålene mer relevante enn noen sinne, ettersom pandemien har ført til mangel på livreddende medisinsk utstyr og materialer over hele Vesten. I takt med at Vesten anerkjenner sin strategiske svakhet ved å være avhengig av godvilje fra Beijing for få tilgang til farmasøytiske produkter, medisinske masker og andre helsetjenester, har de eksisterende debattene om økonomisk frakobling intensivert seg. Et tverrpolitisk forslag om å redusere USAs avhengighet av Kina for produksjon av legemidler vil snart legges frem i Kongressen, og et ønske om mer nasjonal industriell planlegging får stadig mer støtte blant amerikanere.

De økonomiske båndene og den gjensidig økonomiske avhengigheten har lenge vært ansett som det positive limet i forholdet mellom USA og Kina, men pandemien kan nå bryte dem opp. En slik utvikling vil få negative konsekvenser for relasjonen stormaktene i mellom.

annonse

Teknologi

Huawei. Foto: Andy Wong / AP / NTB scanpix

Edel og Rapp-Hooper diskuterer deretter teknologikampen. Før pandemien, konkurrerte Washington og Beijing innen en rekke nye teknologiområder – inkludert digital overvåkning, kunstig intelligens og 5G. Takket være statlige subsidier, har kinesiske selskaper kunnet tilby digital infrastruktur raskere og billigere enn amerikanske og europeiske konkurrenter. Før pandemien stod telekommunikasjonsgiganten Huawei klar til å dominere det internasjonale 5G-markedet, på tross av en massiv innsats fra Trump-administrasjonen om å overtale andre land om å ikke jobbe med selskapet, grunnet sikkerhetsrisikoer knyttet til firmaets nære bånd med Kommunistpartiet.

Les også: Kina viser muskler i Europa: Tvinger til aksept for Huawei

Coronavirus-pandemien vil tilspisse denne teknologikonkurransen ytterligere, selv etter den er over. Den kinesiske regjeringen har allerede gjort klart at den vil fortsette sin innsats for å dominere nye teknologiske områder. Kinesiske myndigheter vil fokusere på å eksportere kinesiske digitale teknologiske løsninger og infrastruktur verden rundt, men amerikanske allierte kommer sannsynligvis til å revurdere om de i det hele tatt vil samarbeide med selskapet. Hvis USA ikke klarer å utvikle og ta i bruk sine egne digitale løsninger fremover, kan Kinas økte digitale offensiv intensivere den teknologiske konkurransen.

Fremtiden til verdensordenen

FN-logo ved hovedkvarteret i New York. Foto: Angela Weiss / AFP

Som fjerde punkt, snakker Edel og Rapp-Hooper om den politiske fremtiden til verden. Før pandemien, var USA og Kina allerede i en konkurranse om fremtiden til verdensordenen – normene, reglene og institusjonene som styrer internasjonal politikk. I takt med at Kinas makt har vokst, har amerikanerne bekymret seg for at Beijing søker å undergrave den liberale internasjonale ordenen som ble unnfanget etter Den kalde krigen. De har pekt på Kinas rolle i å svekke internasjonale menneskerettighetsnormer, landets brudd på maritime lover og regler i Sør-Kinahavet, samt Belte-og-vei initiativet, hvor Beijing blir beskyldt for å drive med gjeldsdiplomati.

Kinesiske tenkere, på sin side, har ment at USA har vært en hyklersk leder for en urettferdig global orden. De mener at amerikanerne har overholdt internasjonale regler og normer kun når de har sammenfalt med amerikanske strategiske interesser, og at amerikanerne har vært uvillige til å gi Kina større plass i det internasjonale systemet. Kina har derfor kjempet et nytt globalt konsept, kjent som «fellesskapet for en delt fremtid», som sikter på å gjøre den internasjonale ordenen tryggere for ikke-demokratier.

Les også: Fremover vil relasjoner mellom verdens stater defineres av politisk realisme – uavhengig av hva norske politikere ønsker

annonse

De første ukene av pandemien var i seg selv en konkurranse om fremtiden til den internasjonale ordenen. Etter at Kina hadde fått sitt eget utbrudd under kontroll, gikk landet til internasjonal aksjon, med tilbud om å forsyne medisinsk utstyr og koordinering verden rundt. Kinesiske myndigheter har også vist til sin egen covid-19-responsen som en suksess for den kinesiske autokratiske politiske modellen. Washington, på sin side, har virket mer forpliktet til å blokkere Beijings internasjonale framstøt enn å fremme sin egne positive agenda.

Pandemien har også ført til at internasjonal organisasjoner i større grad enn tidligere har blitt en slagmark mellom stormaktene, som kniver om å vinne innflytelse på bekostning av hverandre. Hvis internasjonale organisasjoner forblir arenaer hvor Washington og Beijing kjemper for å hevde sine privilegier, vil dette fremskynde oppfatningen om at den rådende verdensorden svikter. Washington og Beijing vil peke på hverandre som den skyldige parten for kollapsen.

Informasjonskonkurranse

Kinas handelsminister Zhong Shan under en pressekonferanse i Beijing mandag, 18. mai. Foto: Andy Wong/ AP/ NTB scanpix

Som femte punkt, tar Edel og Rapp-Hooper opp den pågående informasjonskampen mellom Beijing og Washington. USA er vant til å tenke at sitt demokratiske politiske system og liberale verdier har en universell appell, og har lenge promotert dem som en modell for verden. I løpet av det siste tiåret, har derimot Beijing ønsket å vise frem fordelene ved sitt moderne autoritære styresett for resten av verden. Kinesiske myndigheter viser til Kinas raske økonomiske vekst og sterke sosiale samhold. I 2017 erklærte den kinesiske presidenten, Xi Jinping, at Kina «tilbyr et nytt alternativ for andre land og nasjoner, som vil sette fart på utviklingen mens de samtidig bevarer uavhengigheten sin.»

Det er liten tvil om at Kina i økende grad ønsker å gjøre verden tryggere for autokratier, og bruker strategisk kommunikasjon for å fremme denne saken, men Kinas tilnærming til informasjon ser ut til å ha endret seg betydelig under pandemien. Selv om Beijing lenge har vært fokusert på å spre narrativer som er gunstige for det kinesiske kommunistpartiet og undertrykke de ugunstige internt i Kina, har Beijings strategi nylig blitt mye mer selvsikker og global i omfang. Kina bruker nå desinformasjonskampanjer som tar høyde for å skape forvirring og gjøre sannheten ukjennelig.

Hvor ender det?

Til slutt konkluderer Edel og Rapp-Hooper med hvordan de tror forholdet mellom stormaktene vil utvikle seg fremover. Selv om de vil fortsette å se på hverandre som geopoltiske rivaler, deler USA og Kina likevel insentiver for å legge til rette for en global økonomisk oppgang etter covid-19, fordi ingen av økonomiene kan komme tilbake for full styrke hvis verden forblir i økonomisk tilbakegang. Mens USA og Kina konkurrerer om å utvikle en vaksine mot covid-19, vil ingen av landene være trygge så lenge utbrudd fortsetter hvor som helst verden, så begge land deler en interesse for en global vaksine blir utviklet.

Men selv om det finnes delte områder med felles interesser for økt samarbeidet, vil stormaktskonkurransen mellom Beijing og Washington fortsette uhemmet i når pandemien en gang tar slutt. Konkurransen om økonomiske fordeler, militær dominans, teknologisk overlegenhet, samt den ideologiske dimensjonen vil intensiveres og sannsynligvis være en del av geopolitikken i årene som kommer.

Pandemien har kun gjort denne trenden mer tydelig.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon