Statsminister Erna Solberg har begynt å forberede en pakke med tiltak for å stimulere til ny aktivitet i økonomien etter koronakrisen. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
annonse
annonse

Det som vi kaller en krise, er ofte egentlig en omstilling. Man kommer til toppen av en bølge og på vei ned må det ryddes, så vi kan komme opp igjen.

Først var det bare noen notiser i media om en sykdom i Kina. Toppsakene dreide seg om regjeringens ambisiøse mål «Klimakur 2030», og at vi skulle halvere utslippene på bare 10 år. Så fikk vi en regjeringskrise på grunn av en terroristenke med et antatt sykt barn. I mens var det noe som skjedde i Kina, men ingen tenkte på det før viruset kom inn stuedøren. Brått ble klima og migranter helt uinteressant – nå skulle dreie seg om en katastrofe.

Til nå har det dødd 300 000 mennesker, hvert år dør det 60 millioner mennesker. Hver eneste dag dør det 150 000. I perioden januar til ut april så har det dødd 20 millioner mennesker. Tiden vil nok avdekke om alle tiltakene har vært overdrevne. Kostnadene har vært høye, veldig høye.

annonse

Det snakkes om å komme tilbake til normalen

Men nå har mange fått prøve ut nye ting, siden man har blitt tvunget til det. Det har fungert med hjemmekontor, i alle fall for noen. Det vil på sikt redusere behovet for næringseiendom. Videomøter har vist seg å fungere, og det kommer til å bli en nedgang for reiser og hoteller. Nå som det meste har vært steng, har flere erfart at en ikke behøver å kjøpe ting, bare for å kjøpe. Det i kombinasjon med redusert kjøpekraft kan nok innvirke på kjøpelysten. Det kan bli et problem for Kina, eksporten til kommunistregimet vil nok falle og det kanskje mye.

Dugnad, sa Erna

annonse

Det viktigste med kriser, eller omstillinger er at markedet kan rydde vekk «bullshit-jobber». Nå har arbeidsledigheten steget, men det er bare den nærende delen som må være med på dugnaden. Den tærende er helt uberørt. Selv om offentlig sektor fortærer nærmest halvparten av Norges verdiskapning. Hadde Erna Solberg vært en statsperson, en som setter Norge først. Så skulle hun ha bruk krisen til å slanke offentlig sektor, hver tiende byråkrat må gå, dernest blir deres oppgaver fordelt på de som er igjen. Da økes effektiviteten. Slikt bør gjøres hvert år, helt til offentlig sektor kommer ned på et bærekraftig nivå. Det kalles dugnad?

Les også: Viruset avslører «bullshit-jobber» – nå må det renskes opp

Byrådlederen i Oslo, Raymond Johansen krever å få utgiftene dekket av staten, men selv vil han ikke gå ned i lønn, og vil heller ikke redusere byens utgifter. Han kan for eksempel begynne med Klimaetaten, den ble opprettet i 2016 og har i dag 37 ansatte. De har som visjon å samarbeide med befolkningen, næringslivet, kunnskapsmiljøer, organisasjoner og andre offentlige myndigheter for å mobilisere til klimavennlig atferdsendring og utvikle gode klimaløsninger i Oslo. Etaten ledes av Heidi Sørensen fra SV. Hun har yrkeserfaring fra Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund. Hun er gift med Olav Gunnar Ballo, også SV. Klimaetaten har lønnsutgifter på bare 30 millioner, og så kjøper de inn varer og tjenester for 40 millioner. Frem til 2025 har byrådet i Oslo planer om å bygge sykkelveier for 13 milliarder kroner, og så har Johansen brukt hele 118 millioner på en miljøfest. En får spørre seg om dette er dugnad?

Les også: Oslo skal bruke 118 millioner på miljøfest – de borgerlige protesterer

Gammelmedia vil ha penger

En annen bransje med «bullshit-jobber» er gammelmedia. De hadde mange leser under virusutbruddet. Det var noen uker der folk var nervøse, men så ville man lette på tiltakene. Det var ikke så alvorlig, likevel. I alle fall ikke slik det ble presentert med store overskrifter, gripende bilder og et urovekkende språk. Å gå tilbake til normalen, ble som en deja vu, igjen dukket det opp nyheter om klima og migranter, samt toppsaker som Idol eller Melodi Grand Prix.

annonse

Les også: Lege om medias virusdekning: De skaper redsel og grunnløse bekymringer

Annonseinntektene til gammelmedia har falt og det dramatisk. De forventer å få det kompensert av skattebetalerne, siden de har en så viktig jobb. Det er for tidlig å si om annonsebortfallet er bare midlertidig, det har sunket i mange år og vinnerne er internasjonale internettselskaper. De leverer annonser til en lavere kostnad og de er også spisset mot brukergrupper. Gammelmedia kan kompensere inntektstapet ved å øke prisene?

Les også: Media vil ha kompensasjon for bortfall av annonseinntekter

Det meste av gammelmedia er eid av milliardkonserner

De leker ikke butikk. Morgenbladet fikk oppleve det, eieren NHST Media Group ville ha driftsmarginen opp til ti prosent og krevde nedbemanning. Eierne av Dagbladet tok bygget i Akersgaten og startet et eiendomsselskap, så solgte de avisen til Se og Hørs eier, det danske mediekonsernet Aller. Schibsted har samlet alle rubrikkannonsene i et eget selskap, Finn.no. Der tjener de gode penger og igjen sitter avisene som tomme skall.

Om ikke det var ille nok, de har også fått konkurranse fra alternative medier. Det kan nok oppleves som sorgens kapittel – kassen er tom og konkurrentene kaprer kundene.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon