Dagbladet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
annonse
annonse

Dagbladet har skilt ut innholdet bak betalingsmur til et eget selskap, Dagbladet Pluss. De søkte om pressestøtte, men fikk avslag to ganger hos Medietilsynet og en gang hos Tilskuddsutvalget.

Deres konklusjon var at Dagbladet Pluss minnet mer om et ukeblad. Nå anker Dagbladet Pluss avslaget inn for Medieklagenemnda.

Dagbladet Pluss har tilpasset ordningen for pressestøtte, den er nå plattformnøytral. Det vil si at pressestøtte gjelder også nettutgaver hvis den er bak en betalingsmur. Eieren av Dagbladet, det danske milliardkonsernet Aller bladforlag skilte ut Dagbladet pluss til et eget aksjeselskap.

annonse

Det er Medietilsynet som forvalter pressestøtten. De konkluderte med Dagbladet Pluss ikke oppfyller kravene. Tilskudd skal stimulere til et mediemangfold. Dagbladet Pluss har for få tidsaktuelle saker og for få saker av politisk og samfunnsmessig betydning.

Les også: Jubel over pressestøtteavslag til Dagbladet: – Mikropeniser utløser åpenbart ikke pressestøtte

Dagbladets advokater anker til Medieklagenemnda

annonse

De hevder at Dagbladet Pluss har krav på pressestøtte, og at Medietilsynet har tolket forskriften feil. Advokatene mener også tilsynet har gjort en saksbehandlingsfeil, de har ikke sammenliknet tilsvarende innholdsanalyser av journalistikken med tidligere søkere, og i tillegg har de avdekket noen tallfeil i underlagsmateriellet. Så sier de at Tilskuddsutvalgets representanter er inhabile siden de selv mottar pressestøtte og ville ha fått redusert sin om Dagbladet Pluss hadde kommet inn.

Dagbladet ønsker to mulige utfall for nemnda: Enten vedtar de at avslaget er ugyldig, eller så sendes søknaden tilbake til Medietilsynet for en ny saksbehandling.

– Vi er ikke bundet av Medietilsynets saksfremstilling. Vi er et klageorgan, og tar oppdraget vårt på alvor, og skal foreta en forsvarlig og selvstendig saksbehandling, sier leder for nemnda, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Bjørnar Borvik til Journalisten.

Les også: Journalisthoyskolen i volda Dagbladet Pluss minner mer om et ukeblad enn en avis

Nemnda kan ikke oppgi noen dato for en avgjørelse, men sier at det vil nok skje i løpet av høsten. Borvik opplyser at de innhenter den informasjonen de finner nødvendig.

Meditilsynet brukte tid

annonse

De signaliserte også at dette var en krevende sak. Pressestøtten i 2020 er på hele 358 millioner kroner, opp fra 313 millioner i 2019. Den hadde stått stille lenge, men kulturminister Trine Skei Grande fikk den oppjustert i budsjettforhandlingene. Hadde Dagbladet blitt tildelt kunne de ha oppnådd hele 20 millioner kroner. Men da ville de andre få mindre penger. Den største tilskuddsmottakeren, Klassekampen, som får rundt 40 millioner kroner, uttrykte bekymring i forkant, redaktør Mari Skurdal fryktet at hennes avis ville bli avspist med ikke mindre enn fem millioner kroner, og det kunne gå utover mange arbeidsplasser.

– Fem millioner kroner er en del stillinger hos oss, men vi har også andre steder der pengene går ut. Ett sted må vi uansett kutte kostnadene, og vi sitter hele tiden og passer på nøye på. Vi går ikke 60 millioner i overskudd sånn som i Dagbladet, sier Skurdal til Dagens Næringsliv og legger til.

– Pressestøtteordningen er laget for aviser som sliter med å finansiere driften. Vi er skeptiske til at noen lager ordninger for å tilpasse seg kriteriene.

Les også: Dagbladet Pluss klager på avslaget om pressestøtte

Et ukeblad

Dagbladet pluss har 48 332 digitale abonnenter og de har etter eget utsagn 365 utgivelser. Medietilsynet engasjerte to forskere fra Journalisthøyskolen i Volda til å analysere Dagbladet Pluss. De tok et representativt utsnitt og sammenliknet det med Se og Hør og Dagsavisen. De kom til at Dagbladet Pluss minner mer om et ukeblad.

Forskerne kom frem til at Dagbladet Pluss har omkring 61 artikler i uken, eller om lag ni artikler om dagen. Det er en betydelig lavere enn de andre store avisene, som for eksempel Dagsavisen og Aftenposten.

Dagbladet Pluss er på nivå med den lokale nettavisen Alvdal Midt i Væla, en lokalavis med rundt 2 000 abonnenter. De publiserer seks til ti artikler om dagen. Andelen som omhandler det offentlige er lavt hvis en sammenligner det med andelen stoff som enten handler om livsstil eller underholdning. Dagbladet Pluss har en myk sammensetning med hele 78 prosent myke artikler, kun ni prosent harde artikler.

Pressestøtte en 50 år gammel krukke

Den statlige pressestøtten ble innført i 1969 for å hindre nedleggelse av aviser og beholde et mediemangfold. I 2020 utgjør pressestøtten 358 millioner kroner i statsbudsjettet, i 2019 var utgjorde den 313 millioner. Det var kulturminister Trine Skei Grande som tok på seg æren av å øke utdelingen med hele 45 millioner, etter at pressestøtten hadde vært fryst i flere år.

Rundt halvparten av pressestøtten går til noen få store aviser, Klassekampen får mest, over 40 millioner kroner, så kommer Dagsavisen, Vårt Land og Nationen. Det er mange som skal dele, men kommer det nye inn så blir det mindre på de andre.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon