Illustrasjonsbilde: Alexandra_Koch/Pixabay
annonse
annonse

Erfaringer fra coronaepidemien kommer temmelig sikkert til å påvirke synet på den såkalte klimakrisen.

De som har levd en stund husker at global oppvarming var en stor nyhet i 1988 og allerede i løpet av et par år ble det hevdet at vitenskapen hadde talt. Det var ingen tvil i manges øyne at en farlig global oppvarming var underveis og menneskene hadde skylda.

Allerede den gang hadde vi bare ti år på oss for å redde kloden. For lite skjedde etter manges mening. Global oppvarming ble til klimaendringer og de siste årene til klimakrise og vi har fortsatt ti år på oss for å redde kloden.

annonse

Kritikere slipper ikke til

Fra ca 2005 våknet kritikerne og tilbakeviste mange av påstandene til de som tror at klimaendringer siden 1970 tallet hovedsakelig skyldes menneskeskapt CO2. Kampen mellom de to leirene har hardnet til i senere år. I Norge og mange andre land har de som tror på en farlig klimakrise foreløpig vunnet, og de har FN, myndighetene og tradisjonelle media på sin side.

Kritikerne slipper ikke til i NRK eller tradisjonelle media hvilket er oppsiktsvekkende da vitenskap ikke avgjøres av konsensus, men er et resultat av kritiske brytninger mellom fagfolk. En grunn til at det er blitt slik er at klimavitenskapene i stor grad finansieres av det offentlige i alle land, og den vitenskapelige uavhengighet lider under dette. Men det er mange klimaforskere som har et annet syn på klimaet enn det dominerende synet i tradisjonelle media. De slipper bare ikke til.

annonse

Klimaaktivistene ser med glede på at myndighetene i land etter land med letthet har klart å stenge ned landene på grunn av coronaviruset. Det er lignende drastiske tiltak de har etterspurt i kampen mot klimakrisen. Vi må regne med at klimaaktivistene i tiden som kommer vil bruke erfaringene fra nåværende nedstengning til å kjempe for varige lignende drastiske tiltak for å redde kloden.

Les også: Har snakket med folk som er glade for coronaviruset

Frykten

Coronaepidemien viser at de kan lykkes bare frykten for klimakrisen blir stor nok. Uten den dødsfrykt som ble skapt av mediene rundt coronaviruset, hadde den omfattende lukkingen av landene vært umulig. Klimafrykt vil derfor stimuleres ytterligere og kritiske røster vil bli forsøkt kneblet i enda større grad enn til nå. Frykt har gjennom tidene alltid vært viktig for myndighetenes maktposisjon så vi må regne med at sentrale myndigheter godt hjulpet av media i stor grad vil bidra med å spre klimafrykten.

På den annen side kan coronaepidemiens dramatiske nedstengninger, med etterfølgende alvorlige økonomiske, sosiale og medisinske konsekvenser, øke befolkningens motstand mot det grønne skiftet. Avgjørende her blir om klimaaktivistene klarer å skape så mye klimafrykt at befolkningen aksepterer konsekvensene av det grønne skiftet til tross for kommende erfaringer med store forsakelser etter nedstengning.

Jeg tror at klimaaktivistene blir avhengig av en betydelig innskrenkning av ytringsfriheten for å kunne skape den nødvendige frykten, men erfaringer fra senere år tyder på at det kan de klare hvis vi ikke er på vakt. President Reagan sa som kjent at tyranniet er bare en generasjon unna.

annonse

Ekspertene tar feil

Coronaepidemien har lært oss noe annet, og det er at ekspertene tar feil. Vitenskapen taler ikke med én tunge. Da epidemien tok av i mars var det mye usikkerhet, men de epidemiologiske modellene som lå til grunn for mange eksperters anbefalinger har vist seg å bomme oppsiktsvekkende mye.

Særlig har datamodellen til epidemiologen Neil Ferguson vært kritisert. Det var den som førte til den dramatiske nedstengningen av Storbritannia. Dette er ikke bare etterpåklokskap, for det var ikke vanskelig å se at Fergusons modell måtte være feil allerede før den ble publisert 16. mars. Dessverre har myndighetene en tendens til å basere seg på worst case scenarioer. Også den norske regjering gikk lenger i sine tiltak enn det Folkehelseinstituttet anbefalte.

Noe lignende ser vi når det gjelder klimavitenskapene. Det er datamodeller om framtidens klima som er viktigste årsak til klimafrykt og klimaaktivisme. Disse modellenes fremskrivninger spriker en del, men erfaringen så langt er at nesten alle har spådd en større temperaturstigning fram til nå enn det faktiske temperaturavlesninger har vist. Modellene er derfor falsifisert for utviklingen fram til nå, men det hindrer ikke klimaaktivistene å bruke fremskrivningene fram mot 2100 som skremsel for hva som vil skje uten det grønne skiftet. Igjen er det worst case scenarioer som vektlegges.

Coronakrisen og klimaendringer fram til nå viser at datamodeller ikke representerer Vitenskapen med stor V. Mange vitenskapsmenn med inngående kjennskap til datamodeller vet dette og har lenge advart mot klimaaktivistenes tro på klimamodellene.

Klimamodellene representerer med nødvendighet forenklinger av klimaet og viktige faktorer inngår ikke i modellene da mange faktorer er for dårlig kjent. Modellene er nyttige verktøy for å lære klimaets endringer, men ikke som grunnlag for dramatiske politiske beslutninger.

Les også: Klimafascistene stjeler fra de fattige og øser ut til de søkkrike

Lærdom

Coronaepidemien har vist oss i sann tid at datamodeller ikke er gode verktøy for politiske beslutninger. Epidemier har vi opplevd før og man skulle derfor kanskje tro at datamodellene på dette området ville være bedre enn klimamodellene som uttaler seg om noe helt nytt, nemlig menneskenes mulige påvirkning av klimaet i hundre år framover. Det tilsier at skepsisen til klimamodellene bør være minst like store som skepsisen til coronamodellene.

For klimaaktivistene er trolig den viktigste lærdommen av coronaepidemien at bare frykten for klimakrise blir stor nok (reell eller ikke) så er alt mulig og det grønne skiftet lett å gjennomføre. For klimaskeptikere er lærdommen at datamodeller er elendige verktøy som fører til politiske beslutninger i stor grad farget av worst case scenarioer.

Hvor lett det var å stenge ned landene har vært en vekker som viser hva frykt (reell eller ikke) i befolkningen gjør mulig. For de som er usikre når det gjelder klimakrisen vil lærdommen bli at nedstegninger (som det grønne skiftet) gir av alvorlige sosiale, økonomiske og medisinske konsekvenser på lang sikt og trolig vil være verre enn klimaendringene.

 

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon