Kjell Magne Bondevik. Foto: NTB/Morten Holm
annonse
annonse

Det er bare Hans Majestet Kongen som bruker «vi» om seg selv. Om Kjell Magne Bondevik vil hente migranter til Norge – så betyr ikke det at «vi» vil.

Det er dessverre så meget mye tragedier i den store verden, ja altfor mye. Vi skal være glade for at det så godt her hjemme. Men vi gjør også mye, vi gir bort 40 milliarder kroner i uhjelp. Det utgjør at vi må ut med nærmere 10 000 kroner, store som små. Det er mye penger.

Men Bondevik føler kanskje at det ikke er nok, siden han vil at vi skal betale enda mer. I alle fall krever han følgende. «– Vi kan ikke se på denne lidelsen uten å gjøre noe». Han føler at Norge har et moralsk ansvar for å hente migranter fra Hellas.

annonse

Les også: Bondevik vil ha Moria-barna til Norge: – Vi kan ikke se på denne lidelsen uten å gjøre noe

Bondevik selv da?

Han har vært på storting og i regjering. De har meget gode lønns- og pensjonsvilkår. Han må vel ha god økonomi til å ta inn noen migranter i sin egen husholdning. Da kan ha også lære dem opp med seg selv som forbilde. Vise dem trygge familieverdier, med en hjertevarm omsorg for deres tilværelse og gi dem en nestekjærlig styrke til å møte voksenlivet. Det må vel være midt i blinken, siden han er så rørt over deres skjebne og vil at de skal få gode og ikke minst trygge oppvekstvilkår.

annonse

Kjell Magne Bondevik hadde gode oppvekstvilkår, mer enn andre. Hans onkel, Kjell Bondevik var leder av Kristelig Folkeparti, så nevøen behøvde ikke å jobbe, han gikk rett inn i politikken etter studiene. Som ung fikk han en lysende karriere og kom helt til toppen. Så langt som statsminister.

Egentlig kalles det symbolpolitikk

Det går ned på individnivå, «det lidende menneske» og at alle er opptatt av det kameralinsen fanger inn. Det er hjerteskjærende tragedier, barn med tårer, triste blikk og gripende beskrivelser. Det er en slik markedsføring som selger. Ikke nyanser slik som, hvem er de. Hvor kommer de fra, hvor har de vært før og ikke minst, har de egentlig et reelt beskyttelsesbehov? Men det hører vi lite om. Vi hører bare om at de ønsker seg til Norge, så de kan begynne livet, gå på skole, ta seg en utdannelse og få seg en fin jobb. Bare de kommer til Norge.

Les også: Jon Helgheim : Å hente «ankerbarn» er ikke å hjelpe

Men her kommer «vi» inn

Det er vi som må betale. Det koster mye, veldig mye, og det er penger «vi» må jobbe for å tjene. Det er spørsmål om den nærende delen har evne til å bekoste en raskt voksende del av den tærende. Bondevik har alltid tilhørt den tærende, han har aldri hatt en vanlig jobb. Hans virke har vært å inndra verdiskapning og fordele det til andre. Migranter koster, og de koster mye, men det tallet får vi aldri se.

annonse

Les også: Moria-leiren: Ap-medlem blir «sint og flau» på Drammens vegne

Det vi får høre er at vi må bidra, det er vårt ansvar. Det er krise og den er akutt. Men egentlig er den ikke akutt, den er vedvarende og sterkt økende. Det hjelper heller lite å la noen få komme til Norge, når alle de andre forblir i tragedien. Skal «vi» bidra bør vi hjelpe mange, istedenfor få. Ikke-vestlig innvandring koster oss skattebetalere et sted mellom 200 til 250 milliarder kroner hvert år. Det er rundt det vi tar ut av Oljefondet, det som egentlig skulle gå til pensjoner for de som har jobbet et langt liv. En ikke-vestlig innvandrer koster i livsløp over fem millioner kroner.

Det er kun matematikk, skal Bondevik fortsette slik så får vi røde tall i boken og det hjelper særs lite med en gullkantet stortingspensjon om kisten er helt bunnskrapet.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon