President Robert Mugabe raserte økonomien i Zimbabwe. Selv levde diktatoren fett blant annet på norske bistandsmidler. Foto: AP /Tsvangirayi Mukwazhi
annonse
annonse

Bistand diskuteres flittig. Stadig kritikk mot ulike former dukker opp.

Noen ganger går kritikken på at man sponser afrikanske diktatorer. Andre fokuserer på at bistandsmidler går til dømte palestinske terrorister eller deres familier. Nylig ble det dessuten kjent at Norge gir bistand til verdens største eller nest største økonomi, Kina. Vi kaster millioner av kroner inn i det gjennomkorrupte landet Somalia.

Les også: Ber Erna Solberg gå av som statsminister etter avsløringer om bistandsmillioner til Kina

annonse

Vi har gitt bistand til 116 ulike land. Vi støtter judo i Zambia og merkelige prosjekter overalt. Selv partiet Høyre får bistand! Terje Rød-Larsen får dekket luksuslivet sitt blant annet ved tildeling av 130 millioner kroner i bistandsmidler.

Det er et bunnløst sluk. Og det har ikke noen påviselig positiv effekt, bortsett fra alle arbeidsplassene vi skaper i Norge gjennom diverse NGOer, såkalte «ikke-statlige» organisasjoner som så og si kun får sine midler fra staten.

Nettavisen oppsummerte den hodeløse pengebruken slik:

  • Umulig å se resultatene av pengene
  • Det får ingen konsekvenser om det ikke rapporteres resultater
  • UD følger ikke Norads råd
  • Vet ikke hvor mye penger som går til administrasjon
  • Liten åpenhet
annonse

Samtidig viser undersøkelser at bare 8 prosent av bistanden kommer frem til de fattige. Kleptokratene i næringskjeden tar 92 prosent. Dette kan rett og slett ikke fortsette.

Les også: Norsk økonomi kollapser, men bistanden skal ikke røres

I en økonomisk uttrygg verden må den statlige sløsingen reduseres. Våre politikere er så dårlige matematikere at de ikke har forstått at det fins noe som heter minus. De kjenner bare til begrepet pluss. Så det er vel lite håp om at de følger dette rådet:

Avskaff alle former for bilateral bistand, legg ned hele departementet.

Samtidig (som jeg har argumentert for tidligere) avskaffer man absolutt all støtte til NGOer. Tilhørende departement kan legges ned. Disse bullshit-jobbene kan vi fint klare oss uten.

Les også: Staten må slutte å støtte såkalte «ikke–statlige» organisasjoner

annonse

Dette vil spare staten for minst 40 milliarder kroner hvert år. Men hovedpoenget er det moralske spørsmålet.

Det finnes ikke noe moralsk høyverdig i å stjele penger fra noen (skattebetalere) for å gi de bort til andre (bistandsmottagere), og deretter fremheve seg som en god person (tenk Knut Arild Hareide). Det er på sitt beste komplett amoralsk, ofte de facto umoralsk.

52.000 kroner per innbygger

Disse pengene utgjør omtrent 30.000 kroner i året for en familie på fire. Et samlet politisk miljø er sjokkert over at Statoil/Equinor har rotet vekk 200 milliarder i USA. Men Solberg-regjeringen har altså siden 2013 gitt bort 280 milliarder av våre skattepenger i bistand. Det dreier det seg om et samlet beløp på 52.000 kroner per innbygger, svimlende beløp.

Familiene burde selv kunne velge hvordan de vil bruke disse pengene. Mange nordmenn liker veldedighet, selv undertegnede liker veldedighet, så lenge den er effektiv, målrettet og ikke minst frivillig. Jeg er sikker på at en frivillig løsning ville sørge for at mer enn 8 prosent av midlene kom de fattige til gode.

Å lese bistandsbudsjettet er en sjokkerende opplevelse. I alt 4.500 ulike prosjekter får bistandsmidler. Effekten er som nevnt umulig å spore. Brasil er vel kanskje det verste eksemplet.

En slik tvangsmessig sløsing av skattebetalernes midler burde faktisk føre til etterforskning.

Men i første omgang tar jeg til takke med at bistand fjernes fra statsbudsjettet.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon