Sykepleiere på Diakonhjemmet i Oslo. De burde slippe å fylle ut masse unyttige skjemaer. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
annonse
annonse

Psykologispesialist har sett seg lei på tullejobbene i helsevesenet. «Har du en nyttig jobb skal du kunne forklare en oppegående 12-åring hva du gjør med mindre enn 30 ord», skriver Kari Lossius i NRK.

Hun henviser til boken «Bullshit Jobs» skrevet av antropologen David Graeber. Boken omhandler oppblomstringen av tullejobber, og er en sterk kritikk av såkalt New Public Management (NPM).

Ifølge Store Norske Leksikon er  NPM «en fellesbetegnelse for en rekke prinsipper og metoder for organisering og styring av offentlig virksomhet. Disse prinsipper og metoder har i utgangspunktet markedet som forbilder, men med visse tilpasninger der det er vanskelig å ta i bruk markedsløsninger.»

annonse

Men etter Corona-krisen vil det bli vanskelig å opprettholde en fiksjon om at «management» er viktigere og skal lønnes betydelig høyere enn renholdere og helse- og sosialarbeidere, mener Lossius:

– Etter 35 år som psykolog registrerer jeg at kontroll og prosedyre er på vei til å bli viktigere enn fag og etikk. Hvis du har fulgt prosedyren for selvmord og pasienten dør, sover du da bedre om natten? Så kan vi lure på hvordan vi havnet her.

Kontroll, prosedyrer og telling

annonse

Det er ikke første gang Kari Lossius kritiserer tullejobber. Det handler om telling, måling og utfylling av skjemaer. Ledere kan lede hva som helst, er teorien. Men da er de avhengige av å kunne måle.

– Og mens vi fyller ut skjema etter skjema, blir det blir stadig mindre tid til å snakke med pasienten. Tid er for de fleste helsearbeidere en knapp og verdifull ressurs. Og tiden blir i økende grad brukt til å følge noen ganger nyttige, men ikke så sjelden helt unyttige prosedyrer, skriver Lossius.

Man teller liggedøgn, lager prosedyrer, krysser av her og der. Nye yrkesgrupper dukker opp. Alt kan måles. Tilliten forvitrer:

– Når tillit erstattes av kontroll, øker faren for at ansatte blir mer opptatt av å ikke gjøre feil. Fokus kan endre seg fra hva som er klinisk nyttig til hva som er riktige prosedyrekodinger.

Les også: Psykolog om helsereform: – Vi dynges ned med meningsløse bullshit-oppgaver og ender snart opp mer frustrerte enn de menneskene vi skal behandle

Pasientene overlates til seg selv mens skjemaene kontrolleres og fylles ut. Man lager prosedyrer for prosedyrene. Lossius vil ha makten tilbake til helsearbeiderne, og fokusere på oppgaver, ikke på prosedyrer. Ledere har som oppgave å legge til rette for at de ansatte kan gjøre jobben sin på best mulig måte, for pasientene.

annonse

– Vi har vel aldri sett det så tydelig som nå under koronapandemien. Det var ikke kommunikasjonsrådgiverne eller HR- konsulenter som reddet oss denne våren. Vi har ikke engang savnet dem.

 

 

 

 

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon