Maria Zähler. Foto: Privat
annonse
annonse

Det er utrolig at det ennå er nødvendig å konstatere at det å kritisere islam og dens fundamenter er noe annet enn å stille spørsmål ved muslimers menneskeverd.

I en kommentar i Nettavisen sauser spaltist Arild Rønsen sammen to helt ulike fenomener. Han slører linjene mellom rasisme og islamkritikk, og bidrar til å skape et miljø som er fiendtlig i møte med religionskritikk, der den trengs som mest. Teksten stiller spørsmål ved om islamkritiker Hege Storhaug er rasist, og konklusjonen synes å være at det ligner litt på rasisme mot alle muslimer å være kritisk til islam som religion eller ideologi. 

«Er så Hege Storhaug og Halvor Fosli rasister? De stempler jo ikke bare IS-terroristene, konemishandlerne, de som omskjærer unge kvinner og de som driver negativ sosial kontroll. De stempler en hel religion, altså alle muslimer», skriver Rønsen.

annonse

Les også: Helge Lurås: – Islam er en menneskefiendtlig og ødeleggende ideologi som aldri lar seg kue

Ordvalg

Dette er så feil, så utrolig galt, at det er vanskelig å tro at Rønsen tror på det selv. Det kan sikkert være ting man kan kritisere Storhaug og Fosli for. Kanskje de kan velge sine ord litt mer med omhu. Skal man lykkes med å overbevise folk om at en restriktiv innvandringspolitikk og islamkritikk er veien å gå, er et presist og nyansert ordvalg høyst imperativt for å nå de mange.

annonse

Eksempelvis er det nok mange i SIAN som har gode hensikter. Likevel greier de ikke å overbevise mange mennesker. Det har med ordvalg og fremtoning å gjøre. Det er mye vanskeligere å tie ihjel mennesker som uttrykker seg elegant og velformulert, og mye mer krevende å bestride deres argumenter. Jeg har selv vært i utvikling på dette området. Skillet mellom islamkritikk og muslimhat er ytterst viktig å opprettholde. 

Men om det er én ting som er veldig tydelig hos både Hege Storhaug og Halvor Fosli, så er det at de kritiserer islam. Islam som ideer, islam som praksis. At Arild Rønsen tilsynelatende ikke klarer å forstå forskjellen på å kritisere en religion eller ideologi, dens prinsipper og hvordan den praktiseres på den ene siden, og retorikk der menneskeverdet til folk med bakgrunn fra muslimske land blir stilt spørsmål ved på den andre, har jeg vanskelig for å tro.

Religionskritikk er et must

Det opplyste og siviliserte vestlige samfunnet, der fornuft, frihet og vitenskap er rettesnor, er totalt avhengig av at religiøse forestillinger kan kritiseres og motarbeides. Fundamentalistisk kristendom ble ikke tvunget ut av maktens korridorer fordi folk snakket pent om kristendommens fundamentale prinsipper. Folk flest har sjelden eller aldri hørt noen beskylde andre for «kristofobi». Kritikk av kristendom genererer ingen beskyldninger om rasisme mot de som kaller seg kristne, eller påstander om at kritikeren stiller spørsmål ved de kristnes menneskeverd. Det er fordi folk greier å gjøre den distinksjonen. Når det gjelder islam, er det imidlertid mange som kortslutter. 

Det er rett og slett farlig, det Arild Rønsen driver med. Han indikerer at kritikk av islams fundamenter og praksis er det samme som å kritisere alle som kaller seg muslimer, og å stille spørsmål ved deres menneskeverd. Han slører linjene mellom islamkritikk og rasisme mot folk fra Midtøsten og Nord-Afrika. Det gjør det vanskeligere for folk å ta til religionskritikk, fordi mange vil frykte å bli stemplet som rasister, som folk flest absolutt ikke vil være. Dette er et enormt problem for det opplyste samfunnet.

Ikke alle som kaller seg muslimer er spesielt opptatte av sin religion. Selv om fundamentalisme og bokstavtro praksis er mye mer fremtredende i islam enn i dagens kristendom, så finnes det individer som mener de er muslimer, uten at de rent faktisk følger islam på alle måter. Det er ikke disse menneskene som kritiseres, når islams verdier og praksis blir fremstilt i et negativt lys. Dette er ganske elementært, og det er litt rart at en erfaren journalist ikke greier å gjøre distinksjonen.

annonse

Les også: Islams økende påvirkning på det norske samfunnet bør bekymre alle som er opptatt av toleranse

Idéfattige og tilbakestående samfunn

Vi er totalt avhengige av at alle religioner og ideologier kan kritiseres. Dogmer, etablerte sannheter basert på ideologi, som ikke kan kritiseres, avler samfunn som er fattige både på idéer og penger. Slik som de fleste land i Midtøsten, med unntak av et par ministater med enorme olje- og gassreserver.

Å kritisere islam er ikke annerledes enn å kritisere kommunisme. Religiøse og ideologiske overbevisninger er noe folk velger selv. Når urett begås på grunn av ideologiske dogmer, så er det dogmene, fundamentet, som er problemet. Det må vi kunne si høyt. Folk av muslimsk bakgrunn kan absolutt være storartede individer. Men i landene de kommer fra er det tydelig at ideologiske dogmer sørger for undertrykkelse og ufrihet. Det er simpelthen ikke mulig å se bort ifra at det nettopp er muslimske land som dominerer bunnsjiktet i rangeringer av likestiling og seksuelle minoriteters rettigheter. Det er konsekvensene av idéene Arild Rønsen forsøker å beskytte fra kritikk.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon