Illustrasjonsbilde: qimono/Pixabay
annonse
annonse

Våre menneskelige hjerner utviklet seg til å legge merke til og huske umiddelbare og fremtredende hendelser, kortsiktige trender og personlige anekdoter.

Dagens politiske spørsmål «løser» vi ved å forenkle sakskompleksene. Det kan gjøres på fire måter. Etisk: mennesker er gode eller onde. Anekdotisk: vi generaliserer ut fra enkelttilfeller. Konspirasjonsteorier: Soros, Illuminati, eller til og med aliens styrer hele verden. Dogmer: påstander som ikke kan motsies av religiøse eller ideologiske grunner. Alt dette viser at vi i første omgang påvirkes av følelser og ikke så mye av kunnskap.

Vitenskap er den organiserte kunnskapen om den naturlige verden. Kunnskapen er oppnådd ved bruk av logiske og empiriske metoder. Forklaringer er av naturfenomener snarere enn overnaturlige fenomener. De som hevder å vite empirisk sannhet a priori (som i kreasjonisme eller intelligent design) snakker ikke om vitenskapelig kunnskap. Vitenskapelig kunnskap er menneskelig kunnskap og forskere er mennesker.

annonse

En vitenskapelig teori må ha noen logiske konsekvenser, som vi kan teste mot empiriske fakta ved å lage forutsigelser basert på teorien. Det nøyaktige forholdet mellom vitenskapelig teori, fakta og kunnskap er noe som filosofer ikke kan la være å strides om.

En vanlig misforståelse er at siden vitenskapelige teorier er basert på menneskets oppfatning, er de nødvendigvis relative og forteller oss derfor ikke noe om den virkelige verden. Enkelte postmodernister hevder at de vitenskapelige teoriene bare kan fortelle oss hvordan ting ser ut for forskere. Noen påstår at vitenskapelig kunnskap, som gjør det mulig å utforske det ytre rom, “bare er relativt” og “representerer bare ett perspektiv” av virkeligheten. Disse forståsegpåere har ikke forstått vitenskapens natur.

Det fins ingen sann, endelig og gudlik måte å se på virkeligheten. Det betyr ikke at et hvert synspunkt er like bra som noe annet. Bit for bit oppdager vi hva som er sant ved å teste hypoteser. Vitenskapelig kunnskap er definert som formodning som blir diskutert, testet og feilrettet. Derfor er ytringsfrihet ikke bare viktig i demokratier, men også for å skaffe ny kunnskap.

annonse

Demokratier og ny kunnskap har en tendens til å høre sammen. Men demokratier er ikke fullkomne, da mennesker, styresmakter og MSM ikke er fullkomne. Dersom 97 % av forskere er enige om at CO2  er menneskeskapt og farlig for oss, så tror vi at påstanden er riktig. Men sannhet avgjøres ikke ved flertalls voteringer. Det er en tankefeil. Denne logiske feilslutningen kalles også  autoritetsargumentet.

Les også: Slik kan du tenke bedre

Politikere har en tendens til styre etter hva som kan gi mest stemmer. Hovedstrømsmeda er for en stor del «betalt» av styresmaktene. Media kan  finne på å gjenta og gjenta 97 % (selv om det egentlig bare er 0,3 %) til det blir en «sannhet». Klima er til og med syklisk, aldri lineært. Kan anbefale å lytte til Naomi Seibt og Lord Christopher Monckton i The consensus fraud part 1 and 2 på YouTube. (Før videoene eventuelt blir slettet.)

Les også: Klimarealist beordret til å slette YouTube-videoer med kritikk av tyske myndigheter – kan bli ilagt bøter

Så primitive hjerner: i dag legemliggjør de vitenskaplige prinsippene om objektive data, teoretiske forklaringer, eksperimentelle metoder, fagfellevurdering, offentlig åpenhet og åpen kritikk, og prøving og feiling, som de mest pålitelige metodene for å avgjøre hvem som har rett i den naturlige og moralske verden.

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon