Høyesterett må sondere mellom norsk og internasjonal lovgivning når retten skal avgjøre om Norge kan dømme en asylsøker for terrorhandlinger han skal ha begått før han kom til Norge. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
annonse
annonse

Høyesterett avgjør om Norge kan dømme en statsløs palestiner for handlinger han skal ha begått før han kom til Norge, eller om dette strider mot folkeretten.

Den 36 år gamle statsløse palestineren kom til Norge i mars 2017 som asylsøker. Sju måneder senere ble han pågrepet og senere tiltalt for å ha vært del av den al-Qaida-tilknyttede Jabhat al-Nusra-organisasjonen i Syria fra 2014 til 2016.

Da saken mot mannen kom opp for Borgarting lagmannsrett i desember i fjor, ble 36-åringen dømt til åtte og et halvt års fengsel for å ha inngått terrorforbund, men frikjent for å delta i en terrororganisasjon. Både forsvaret og påtalemakten anket saken inn for Høyesterett.

annonse

– Spørsmålet er om det finnes noen hjemmel i norsk rett eller i Folkeretten for å straffe handlinger som er begått i utlandet. Norsk rett gjør ikke det hvis ikke folkeretten sier det, sier advokat Mads Andenæs til NTB. Han er prosessfullmektig for 36-åringen i saken som behandles av Høyesterett onsdag og torsdag.

Krever folkerettshjemling

I sitt sluttinnlegg som han har levert til Høyesterett, argumenterer Andenæs for at det i folkeretten må være gitt eksplisitt tilgang for å kunne straffe handlinger begått i utlandet.

– Det er ikke slik at 11. september 2011 «changed everything». FNs sikkerhetsråd gjentar i alle sine resolusjoner om terror at statenes tiltak skal skje innenfor folkerettens rammer, skriver Andenæs i sluttinnlegget for Høyesterett.

annonse

Andenæs, som til daglig er professor i juss, tilhører skolen som påpeker at en terrorist for noen, er en frihetskjemper for andre. Uten folkerettshjemling av antiterrortiltak ender man opp med torturfengslet Abu Ghraib og interneringsleiren Guantánamo Bay, lyder argumentasjonen.

Uten hjemmel

Et flertall i Borgarting lagmannsrett frikjente 36-åringen for deltakelse i en terrororganisasjon fordi de mente den norske straffeloven ikke hjemlet en slik dom. Dette fikk påtalemyndigheten til å anke.

– Vi er helt uenige i lagmannsrettens forståelse av reglene om jurisdiksjon. Lagmannsretten mente at man måtte ha en positiv hjemmel i folkeretten for å dømme handlinger begått i utlandet. Vi mener dette er feil. Hvis folkeretten ikke uttrykkelig forbyr noe, har statene handlingsrom til å ha en lovgivning som omhandler slike forhold, sier statsadvokat Frederik Ranke til NTB. Han er aktor i Høyesterett.

Ikke verdenspoliti

Han viser til at FN oppfordrer statene til å ha et regelverk som kan straffe utlendinger for delaktighet i terror i utlandet, selv om de ikke har noen annen tilknytning til Norge enn at de er på vårt territorium.

– Norge har ikke forsøkt å være verdenspoliti her. Han kom som asylsøker til Norge. Hvis Høyesterett opprettholder deler av lagmannsrettens dom, vil vi miste rettslig handlerom. Det synes vi er uheldig i en tid der du har ganske stort press på grensene. Det vil være synd å miste muligheten til å straffe utlendinger som har begått alvorlig kriminalitet i utlandet, sier Ranke.

Fakta om terrorsak i Høyesterett

annonse

To folkerettslige skoler tørner sammen i Høyesteretts behandling av terrorsaken mot en statsløs 36-åring.

* Den ene skolen hevder at lovgivningen mot terror må være hjemlet i folkeretten.

* Den andre mener at landene står fritt i sin lovgivning så lenge det ikke er forbud i folkeretten.

* En statsløs palestiner ble i Borgarting lagmannsrett frikjent for å ha vært med i en terrororganisasjon, men dømt for å ha inngått terrorforbund to år før han kom til Norge.

* Høyesterett skal nå avgjøre om Norge har jurisdiksjon til også å straffe mannen for å ha deltatt i en terrororganisasjon.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon