Ordfører Muriel Bowser i Washington går på gata som fører til Det hvite hus, etter at ordene Black Lives Matter ble malt i digre lysegule bokstaver på asfalten. Foto: Manuel Balce Ceneta / AP / NTB scanpix
annonse
annonse

Til tross for at meningsmålerne lenge har dømt Trump nord og ned ved det kommende presidentvalget vil en, om en lyttet til den amerikanske grasrota og ikke til det hysterisk usaklige og patetiske hylekoret av korrespondenter og snakkehuer i etablerte media, ha skjønt at Trump kom til å vinne på nytt 3. november og denne gangen med god margin.

Det var inntil George Floyd ble anholdt og drept av fire politifolk på gata i Minneapolis i et forsøk på å kjøpe en pakke sigaretter med en falsk 20-dollarseddel. Nå er valgresultatet 3. november med ett blitt mer usikkert.

Fyrt opp med alle midler av liberale media, en venstreside som ikke skyr noe for å sverte Trump, Trumps egen selvskadende twitring og en befolkning som har sittet nesten tre måneder i koronakarantene kan den amerikanske grasrota nå slå krøll på seg på nytt. Svingvelgere og kritiske  deler av elektoratet kan vende seg mot Trump.

annonse

På samme måte som velgerne i 2016 hadde fått nok av ‘crooked Hillary’ og en politisk elite som først og fremst er opptatt av egne privilegier og alle slags minoriteters liberale rettigheter og mindre av den jevne velgers kår, vekker videoen av anholdelsen av Floyd naturlig nok avsky og sterke følelser, noe media, den liberale eliten og venstresiden forsøker å rette mot Trump.

Det som media i hovedsak fremstiller som fredelige demonstrasjoner av befolkningen mot en konfliktskapende president, har i realiteten utartet til omfattende plyndring, opptøyer og vandalisme av en koronafrustrert befolkning. Det har mindre med legitime politiske demonstrasjoner å gjøre.

Etablerte media og det liberale komentariatet gjør det de kan for å dra en fatal enkelthendelse helt ut av proposjoner for å egge opp og mobilisere ytterliggående krefter mest mulig. De faktiske forhold når det gjelder kriminalitet, politivold og rasediskriminering i USA skrives det lite om.

annonse

I 2019 ble 1.004 mennesker drept av amerikansk politi. Flesteparten var bevæpnet eller på annen måte regnet som farlige. Afro-amerikanere utgjorde ‘bare’ omkring en fjerdedel (235) av disse til tross for at de sto for 53% av mordene og 60% av overfallene. Politiet drepte 9 ubevæpnede sorte og 19 ubevæpnede hvite i samme periode. I 2018 ble det drept 18 politifolk av væpnede sorte. Det er 18,5 ganger så sannsynlig at en amerikansk politimann eller kvinne blir drept av en sort person enn at en ubevæpnet sort person blir drept av amerikansk politi.

Med bare 13% av befolkningen er sorte sterkt overrepresentert i kriminalstatistikken. Sorte menn, 6% av befolkningen, står for 44% av alle mord i USA. Sosioøkonomiske, strukturelle og kulturelle forhold forklarer mye. Det forklarer også hvorfor politiet oftere anholder sorte. Men det foreligger ikke grunnlag til å påstå at amerikansk politi er grunnleggende rasistisk. Det viser ovennevnte tallmateriale med all mulig tydelighet. Det er en myte media fyrer opp under for å mobilisere demonstrasjoner og sosial uro og klistre det på Trump.

Et annet eksempel, også i Minneapolis og det for bare knapt to år siden, stiller det hele i perspektiv. 15. juli 2017 da Justine Damond, en hvit australsk-amerikansk kvinne, meldte fra til politiet om en mulig voldtekt i nabolaget ble hun skutt og drept av en farget somalisk-amerikansk politioffiser fullstendig uprovosert og uten foranledning.

Det var ingen som demonstrerte i gatene den gang. Lokalavisen skrev knapt om saken. Lokale somaliske organisasjoner organiserte tvert i mot støtteaksjoner for at politimannen skulle få redusert straff. Det forteller litt om venstresiden og demokratenes hykleri i Floyd-saken og om medias anti-Trump narrativ.

Det er få formildende omstendigheter knyttet til at George Floyd ble drept under anholdelsen, men realiteten som media skriver lite om, er at han var høy på en blanding av metamfetamin, fenatyl og cannabis og ukontrollerbar da han ble anholdt. De skriver også lite om at han hadde et langt og voldelig kriminelt rulleblad og sittet 5 år i fengsel for overfall med våpen. Begge deler har sikkert medvirket til at anholdelsen ble unødig brutal og at det gikk galt. Det er i hvert fall klart at George Floyd ikke er noen martyr og langt fra noe godt forbilde for sorte i USA. Hele saken bygger på et falskt narrativ som kun bidrar til å øke splittelsen i det amerikanske samfunnet.

Trump har vist handlekraft i utenrikspolitikken. Han har trukket amerikanske styrker ut av katastrofalt feilslåtte invasjoner i Midtøsten. Og han har som eneste vestlig leder konfrontert Kina og det lenge før koronakrisen eksponerte vår sårbarhet. Han har bidratt til økt vekst og rekordhøy sysselsetting i USA. Og han har stått imot media og collusion-beskyldningene og impeachement-forsøket fra demokratenes side, som begge er avslørt som rene falsum og som nå er i ferd med å slå tilbake på demokratene med full tyngde.

annonse

Men Floyd-saken har satt tunge emosjonelle understrømmer i det amerikanske elektoratet i bevegelse. De skriver seg tilbake til civil rights movement på 50- og 60-tallet og enda lengre tilbake i amerikansk historie. Det er uforutsigbart hvordan dette vil slå ut ved valget.

En kan påregne at valgdeltakelsen blant fargede og milleniumgenerasjonen av unge vil gå opp. Det vil ikke være til Trumps fordel. Samtidig står lov og orden sterkt blant Trumps kjernevelgere. I den utstrekning plyndringen og vandalismen fortsetter og i den utstrekning den blir eksponert i media, og først og fremst i sosiale media, vil Trumps harde linje bidra til å styrke hans posisjon.

Det er 5 måneder til valget. Resultatet er mer åpent nå enn det var før media, venstresiden og den liberale eliten hausset opp Floyd-saken. Akkurat nå kan det se ut som om trusselen fra den avdøde og helkriminelle George Floyd er langt større enn fra halvsenile Joe Biden.

 

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon