Canadas statsminister mangler melanin. Derfor kneler han i skam. Foto: REUTERS/Blair Gable
annonse
annonse

Jeg har sett meg lei på bruken av såkalte signalord: Ord som umiddelbart identifiserer brukeren som en av «de gode». Det blir mer av det, og under overflaten lurer truslene om vold mot de som ikke lar seg kue.

Det er spesielt ett ord som har irritert meg i det siste. Det er bruken av ordet «melanin» for å beskrive hvor mye verdt du er som menneske.

Et grotesk eksempel er en artikkel i Dagsavisen, skrevet av den profesjonelle «antirasisten» Carima Tirillsdottir Heinesen. Hun har jobbet for Antirasistisk Senter og er nå redaktør for nettstedet Afrika.no.

annonse

Afrika.no er underlagt Fellesrådet for Afrika. Nettstedet publiserer omtrent en artikkel i uka, flere av disse er skrevet av eksterne krefter. Allikevel har de både redaksjonsleder og redaktør, samt syv redaksjonsmedlemmer. Hvordan er dette økonomisk mulig?

Svaret er selvsagt skattemidler. Nettstedet finansieres av Norad, skriver redaktør Heinesen i en e-post til Resett. Det handler altså om bistandsmidler.

Les også: Statlig bistand bør avskaffes

annonse

Hva skriver Heinesen i sin artikkel? Vel, litt flåsete beskrevet skriver hun omtrent følgende:

«Melaninrik, melaninfattig, melaninrik, minoritet, melaninfattige, melaninrik, svarting, «sånne som deg», melaninrik ,«hvit makt-musikk», Bootboys,  sørstatsflagg, brunere, «NIGGER», det hvite, brun, den afrikanske farfaren din, melaninrik, rasistiske vitser, snakke dritt, tårene dine presser på, melaninrik, på vakt.»

Resett har omtalt Heinesen tidligere, da handlet det om den angivelig rasistiske Tore Sagen, som medførte for den evig lidende Heinesen «Den snikende følelsen av å ikke høre hjemme».

Les også: Hvor er Antirasistisk senter når innvandrergjenger utøver rasistisk vold mot nordmenn?

Så har vi Guro Sibeko, velkjent aktivist og selverklært antirasist, også tidligere omtalt her i Resett. Blant annet når hun i Klassekampen likestilte oss i Resett med terrorister, slavedrivere og voldtektsmenn som har barn som sexslaver.

Nå er hun portrettintervjuet i KK. Ordet melanin dukker selvsagt opp. Har Sibeko virkelig et så fattig språk at hun kun kan skrike melanin, hvite privilegier og rasist?

Les også: Resett sammenlignes med IS i Klassekampen. Det får være grenser

Opplevelsene både Sibeko og Heinesen beskriver er ille, hinsides all fornuftig oppførsel.

annonse

Heinesen skriver at «voksne menn spytter på bakken i avsky etter å ha oppdaget at barnet i vognen moren din triller ikke har hvit hud». Hun blir kalt svarting, hun trues med «å bli blåst hodet av med hagle av en skolekamerat». Hun beskriver medelevene sine under oppveksten på Råde slik:

– Hører på «hvit makt-musikk, hyller Bootboys, og kjører rundt med sørstatsflagg.

Sibeko ble overøst av rasistiske utsagn, hun ble betegnet som en «deilig sjokoladebaby», og alle trodde moren (som er såkalt melaninfattig, eller hvit) hadde adoptert henne.

– De blei ikke så begeistra når hun forklarte at hun hadde fått barn med en svart mann, sier Sibeko. Hun snakker om følelsen av å bli «eksotifisert».

Dessuten må de holde ut å bli spurt om hvor de egentlig kommer fra, som tydeligvis er det ultimate beviset på rasisme.

Jeg tviler

Håvard Hole skriver i Bergens Tidende: «De fleste i Norge er rasister, og Norge er et rasistisk land». Hole mener det er «urovekkende stille om rasismen som mange må leve med i Norge».

Urovekkende stille?

Nesten hver eneste dag publiseres historier om hvor fryktelig vi nordmenn behandler de som er annerledes. Nesten alle transer er i ferd med å ta selvmord, kvinner lever under et sterkt undertrykkende patriarkat, muslimer er de nye jødene, mørkhudede lider på grunn av kolonialismen, rasisme og slaveriet.

Absolutt ingen tillegges ansvaret for å ta vare på seg selv og sine nærmeste.

Jeg tror rett og slett ikke på at dette er historien til de fleste med en litt annen hudfarge. Jeg kjenner, og har jobbet med, eller har gått på skole med mange av ulik rase, religion og seksuell legning. Ingen av disse forteller om slike opplevelser. Jeg har levd i Norge i 52 år, og har aldri sett noen oppføre seg så avskyelig mot mørkhudede som det Sibeko og Heinesen beskriver.

annonse

Jeg er faktisk møkka lei av å lese om dette i avisene hver eneste dag. Det er nok fordi jeg er en «hvit privilegert mann».

Ta de siste dagenes voldsomme demonstrasjoner som følge av et politidrap i USA. Jeg undres: Hvor mange tusen demonstrerte i Oslo da 22 mennesker ble sprengt i filler i Manchester, i et overlagt og planlagt terrorangrep utført av en jihadist?

Å…Ingen! Vi sang i stedet Don’t look back in anger og veltet oss i sentimentalitet. Det var tross alt en undertrykt muslim som drepte folk med hvite privilegier. Vel, dette er det rene hykleri.

Les også: Vår sentimentale tidsalder – i lys av Nietzsches «siste menneske»

Melanin er hudens brune pigment, og produseres av pigmentceller, melanocytter. Min lillesøster har en litt annen hud enn meg. Hun har fregner og blir lett solbrent. Jeg er av typen som blir nesten svart av sola. Jeg er altså mer melaninrik enn min søster. Er jeg derfor undertrykket av min lillesøster, selv om vi har samme far og mor? Er det slik vi skal tenke?

Jeg glemte selvsagt at jeg som mann er en del av patriarkatet, som derfor automatisk undertrykker alle kvinner. Min eneste bønn er: Kan noen vennligst fortelle min kone om denne regelen?

Meningsløse begreper eller like rettigheter?

Hvorfor brukes begreper som melaninrik, melaninfattig og privilegier ustanselig? Hva med begrepet ciskjønnet – som egentlig betyr normal? Jeg så også ordet flerreligiøs på trykk nylig: Hva i all verden betyr flerreligiøs? Selv FN vil forandre språket for å skape en mer likestilt verden.

Les også: FN vil skape et kjønnsnøytralt språk for å skape mer likestilt verden

Det er ideologiske markeringer, som signaliserer «gütenmensch» til omverdenen. Det er dessuten et språk som hever deg over de avskyelige, «the deplorables», som ikke har studert kjønnsforskning, kritiske hvithetsstudier eller sosiologi på Oslo Met. Det er som George Orwell forutså: «New Speak», eller nytale. Det er keiserens nye klær.

Jeg vemmes. For å si det enkelt: Jeg gir blaffen i legning, hudfarge, klasse, yrkesvalg eller personlig forhold til religion. Jobber du som snekker, servitør eller i kassa på butikken, så er du sannsynligvis både klokere og hyggeligere enn de som har studert «Women Studies» på Oxford eller «kritiske hvithetsstudier» på Oslo Met.

Alle mennesker fortjener de samme individuelle rettighetene, så lenge de ikke plager andre, og ikke krever at jeg skal betale for livsførselen deres. Men som Jordan Peterson nekter jeg å bøye meg for begrepstyranniet.

Les også: 12 regler for et meningsfullt liv: Jordan B. Peterson

Som den engelske skribenten Douglas Murray sier det i et intervju jeg så nylig (jeg parafraserer):

Vi blir stilt overfor umulige krav. De krever at vi skal forstå, samtidig som de sier at vi aldri kan forstå, for vi har feil kjønn, hudfarge, religion etc.

For min del fremstår det som tydelig at det er et segment av befolkningen som faktisk ønsker splittelse, hat og rasekrig. Det er nesten som en seksuell opphisselse, hvordan enkelte krefter tilsynelatende nyter opptøyene. Dette skremmer meg.

Jeg skal ikke nekte disse ytringsfrihet. Men på min terrasse, hvis man bruker ord som patriarkat, melaninfattig og strukturell rasisme, så blir samtalen kort.

For dialog med meningsmotstandere er det tydeligvis ingen som ønsker. Fakta er jo uinteressant og undertrykkende.

Og allerede har aktivistene begynte å ty til vold, med politikere og media som medløpere. Det er skremmende.

 

 

 

 

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon