Har sosialister en annerledes moral en konservative? Illustrasjonsfoto: REUTERS /Brian Snyder
annonse
annonse

Det som skjer, nasjonalt og internasjonalt, er både tankevekkende, skremmende – og trist. Polariseringen og emosjonaliseringen av politikk, samfunn, og debatt – hvis vi fremdeles kan kalle det debatt – og de sterke kreftene som bidrar til dette – er vondt å tenke på.

Så hva er problemet? Det største problemet er oss selv, og våre menneskelige trekk. Vi styres mer av følelser enn fornuft – mer av intuisjon enn rasjonale.

I tillegg har vi de siste ti-årene utviklet et fenomen som på en helt ekstrem måte forsterker vår emosjonelle tilnærming til det som skjer rundt oss – nemlig internettet.

annonse

Det eksisterer selvsagt mange positive sider både ved intuisjonen og nettet, men det er ikke det viktige akkurat nå.

At vi styres mer av følelser enn fornuft, men selv tror at vi er veldig fornuftige – og samtidig bruker mye tid på et nett som vi selv utvikler og kontrollerer hvordan vi bruker – er en katastrofe. Vi mates ustanselig med det vi trenger minst; historier og inntrykk som forsterker følelser og etablerte sannheter i oss selv. Det vi ser tar vi til inntekt for det vi allerede tror er sant. Joda, noen klarer å utfordre sin egen intuisjon til en viss grad. Men ikke alle, ser det ut til.

Etablerte sannheter er et resultat av våre moralske vurderinger. Sosialpsykologien hevder at vi fra fødselen av trolig er preget av innebygde mekanismer som påvirker hvordan vi utvikler moralsk tenkning – hva er rett – og hva er galt? Disse tankeprosessene forsterkes av gener og miljø, og internettet er i dag en EKSTREM del av dette miljøet, med en ufattelig påvirkningskraft.

annonse

IS-kvinnen

Mens tradisjonelle sosialistisk-orienterte moralsk sett ser ut til å være mest opptatt av – men ikke bare – rettferdighet mellom folk, uansett bakgrunn – og omsorg for andre, særlig enkeltpersoner, er konservative moralsk sett mest fokusert på – men ikke bare – lojalitet til egen gruppe, og gruppens/samfunnets kultur og tradisjon. Hva er best for vår overlevelse? I tillegg ser autoritet ut til å være et viktig moralsk parameter for konservative.

Et eksempel kan illustrere disse forskjellene. Noen vil hevde at det er mest rettferdig å la IS-kvinnen og hennes barn få komme til Norge, primært med tanke på barna. Barna har jo ingen skyld i foreldrenes omsorgssvikt, og å ta barna til Norge, og la moren bli igjen, vil være nok et overgrep mot barna. Hvorfor skal barn lide på grunn av foreldrenes dumhet? Og de hører jo egentlig til i Norge, og da er det rettferdig at de blir hentet hit. Som ekte medmennesker er dette vår plikt.

Les også: Krevde at IS-kvinnene ble hentet «hjem» til Norge – nå er det Moria-flyktninger Jagland vil hente

Med en slik argumentasjon viser sosialistene også en sterk omsorg for barna, som enkeltpersoner. Man innser at (re)tur til Norge kan innebære en viss risiko for samfunnet (gruppen) på sikt, men prioriterer hensynet til barna. Det veier tyngst. Sosialpsykologene ser at de som argumenterer på denne måten vanligvis stemmer venstreorientert, sosialistisk og liberalt, og de karakteriserer dette som grunnleggende, moralske avveininger, utviklet i samspillet mellom gener og miljø.

Andre, til tross for at de også forstår den tragiske situasjonen barna befinner seg i (ja, de har også evnen til omsorg), mener at hensynet til noen få, i dette tilfellet barn – ikke kan gå foran hensynet til de mange – gruppen – barn og voksne, som bidrar til å utvikle og vedlikeholde et godt samfunn, og som på sikt kan bli skadet, fordi tanker som har preget foreldrene til IS-barna, også kan prege disse barna. Barna vil vel på ulike måter ha kontakt med det samme miljøet som førte til foreldrenes galskap? Foreldrene utviklet jo sine tanker her, i Norge!

annonse

Sosialpsykologene ser at hensynet til sin egen gruppes framtidige overlevelse, prioriteres foran enkeltskjebner i en akutt nåsituasjon. Dette er en moralsk tenkning som er mer typisk for mennesker med konservativ politisk orientering. I tillegg er tanken på egne forfedre, som bygget opp dette landet (kulturell autoritet), også viktig. Vi kan ikke støtte noe som på sikt kan ødelegge det de slet for å bygge opp. Ikke en gang om det innebærer å si nei – til barn.

Ulikt moralsk utgangspunkt

Dette betyr ganske enkelt at det er krevende for oss å snakke sammen, fordi vi har ulike moralske utgangspunkt for samtalen. Det er bare å ta en rask titt i kommentarfeltet til Resett, så ser vi mange eksempler på det.

Og kommentarfeltet er jo det minst fruktbare stedet å ha slike samtaler. På grunn av internettets informasjonsmengde og hastighet har vi ikke tid til grundig å fordøye, reflektere over og snakke nysgjerrig sammen om det vi bombarderes av. Og det vi bombarderes av er alltid en forenkling av virkeligheten. Alltid.

Å lese påstander i en bok, eller avis, ga oss bedre tid til å tenke. Hjernen fikk tid til å bearbeide informasjonen, og vi kunne drøfte det vi hadde lest, med hverandre. Internettets brukergrensesnitt er annerledes. Fullstendig. Det inneholder så mye informasjon at man lett drukner – uansett tematisk vinkling. Og når vinklingen er forenklet, og cookies’ene har lært hva jeg interesserer meg for – også moralsk – så pumpes jeg full av det jeg allerede tror er sant. Mengden er ufattelig, og tempoet skyhøyt. Og hjernen gis ikke mulighet til å gå i dybden. Det krever i så fall viljestyrke. En god porsjon. Som ikke alle har. Det ser vi på mobiliseringen av siste dagers rasisme-demonstrasjoner, på (anti)sosiale medier.

På sikt vil dette ødelegge oss fullstendig. Den undersøkende samtalen, hvor vi tenker at vi kanskje kan lære noe av hverandre – finnes ikke der vi er mest – på nett.

De aller fleste har både rettferdighetssans, omsorgsfølelse, gruppeorientering og respekt for kultur og tradisjon. Men internettet forsterker disse emosjonelle vurderingene enormt. Vi har i vesten opplevd en betydelig svekkelse av opplysningstidens idealer, og det filosofene i det gamle Hellas lærte oss: Kritisk tenkning; å ta kontroll på følelsene ved å koble på vårt logiske og rasjonelle tankeapparat.

Les også: Moria-leiren har blitt empatiens episenter

Universitetene og pressen

I det gamle Hellas ble dette ivaretatt av den flotte sannhetens gudinne Veritas, og hennes edle motto: Hva er sant?

Universitetene, som lenge representerte Veritas, har også bidratt til å svekke henne, ved å konstruere studier som ikke forholder seg til empiriske data, hypoteser, falsifisering og logiske slutninger på samme måte som før. Studier som til og med hevder at leting etter tradisjonelle empiriske data, også kalt fakta, er feil måte å forske på. Feminismeforskningen, for eksempel, hvor man har bestemt seg for svaret før man starter «studiene». Dette preger i dag deler av universitetene og de som underviser, administrerer, og studerer der.

Og så har vi pressen. Pressen stiller fremdeles kritiske spørsmål, men kun preget av moralske prinsipper fra sosialistisk tenkning – omsorg og rettferdighet – som jo er både gode og viktige prinsipper – også av betydning for konservative. Problemet er ubalansen. Pressen balanserer ikke lenger spørsmålene vi trenger for å komme sammen, snakke sammen, reflektere sammen, for å forstå mer – sammen. Slik at vi kan bygge en bedre framtid – sammen – for alle sammen. Overvekten mot «venstre» ødelegger oppvoksende generasjoners evne til å bli kjent med Veritas. Og mye av dette formidles og fordøyes primært via nettet og (anti)sosiale medier. Dette kan rive samfunnet vårt i stykker, på sikt.

Siste eksempel er drapet på George Floyd. At drapet er et overgrep, er det liten tvil om. Det brukes til å forenkle, og rasjonalisere ens egen irrasjonalitet.

annonse

Forenklingen som utføres – matet av pressens sosialistisk-orienterte rettferdighetsfokus som trigger andre sosialistisk-orienterte over hele verden – og som kobler den rasjonelle delen av hjernen fullstendig bort – fører faktisk til at selveste Erna også lar seg aktivere. Vårt lands statsminister lar seg påvirke av nåtidens mest omfattende massesuggesjons-verktøy. Hun hadde aldri gått ut offentlig nå, og sagt at det er mye rasisme i Norge, hvis ikke den ustanselige teppebombingen fra nettet om saken hadde påvirket henne. Min påstand: Erna er for mye på nett. Som de fleste av oss.

Men vi har kanskje sluttet å tenke, alle sammen, for vi er jo på nettet hele tiden.

Resett er også en del av problemet

Resett er også en del av problemet her, men representerer de ytterst få som forsøker å skape balanse i den moralske tenkningen. I tillegg kan vi gå til de sorte selv for å få en viss kontakt med gudinnen Veritas. Den meget underholdende YouTuberen Lonnel Harris Live, som utvilsomt er vokst opp i «The Hood», kommenterer Floyd-saken og påstandene om politivold og rasisme:

– Cause when I’m walking down the street I ain’t afraid of no white police officer choking me out. I’m worried about my own kind – shooting me in the back.

Sitatet er fra 3:50 i videoen:

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon