Bjørgulv Braanen er tidligere redaktør i Klassekampen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Bjørgulv Braanen er tidligere redaktør i Klassekampen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
annonse
annonse

Det er en historie for bruk av vold på venstresiden av politikken. For Lenin var vold en sentral metode for å oppnå revolusjon og holde på makt. Og «væpna revolusjon» var en del av det politiske programmet til den norske venstresiden også. 

Som Aftenposten skrev i 2005 om AKP-ml storhetstid fra 1970-tallet og fremover: «De drev en organisasjon med disiplin og dekkoperasjoner som om det skulle vært krig. Mye av argumentasjonen om “væpna revolusjon” var bygget på at den tredje verdenskrig snart skulle komme. De infiltrerte arbeidsplassene, og var pådrivere i aksjoner og streiker.»

Den nåværende debattredaktøren i VG, Hans Petter Sjøli, skrev i sin tid bok om bevegelsen og har hevdet at «AKP (m-l)-bevegelsen selv drev med overvåking av politiske motstandere i Norges Kommunistiske Parti, blant nynazister og i politiet. Dessuten har jeg belegg for å hevde at det ble drevet militær fostring med våpentrening.»

annonse

Les også: Tidligere e-sjef: Trump er en outsider som «ryster systemet»

Klassekampen var stiftet av AKP-mls forløper og ble partiets offisiell avis fra 1973. AKP beholdt kontrollen med avisen helt frem til 2005. I 2007 gikk AKP og RV sammen til å hete Rødt.

Programforslaget i 2019 sier ingenting om våpenbruk, skriver journalist Kjell Arild Nilsen i ABC Nyheter. Men han mener programmet bærer preg av at «Rødt vil være forberedt på at revolusjonen ikke bare vil bli møtt med jubel»

annonse

Som han siterer fra programmet til Rødt:

«Historisk er det mange erfaringer som viser at det vil være motkrefter – både innenlands og i utlandet – som ikke vil akseptere ei folkelig, demokratisk maktovertaking, og det er stor risiko for at disse vil bruke uakseptable middel for å stanse revolusjonen. Folket må være forberedt på dette.»

– Mye kan tolkes som at Rødt ikke bare forbereder seg på å vinne et valg, skrev Nilsen i 2019.

Programmet om «væpna revolusjon» ble først droppet da AKP gikk over til å kalles seg Rødt i 2007, men det skjedde ikke uten debatt. Og dulgte formuleringer besto i mange år deretter, blant annet at «at borgerskapet avvæpnes og folket tar kontroll over militærmakten».

Voldsromantikken øker?

Historisk har altså venstresiden legitimert vold som del av den politiske kampen. Og i praksis har også vold vært brukt i såkalt antirasistisk arbeid, i Norge knyttet til nettverk som Tjen Folket og Antifa (Antifascistisk aksjon).

Men er bruken av vold på venstresiden på vei til å øke enda mer i oppslutning? Den nylig avgåtte redaktøren i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, synes å tro det. I en kommentar i avisen skriver han om Antifa, som han klart mener har en voldelig ideologi. Braanen har blitt kritisert av Rødt-medlem Kari Kristensen for å ta avstand fra Antifa.

Braanen refererer til en «pågående diskusjon» på venstresiden om hvordan «kampen skal føres for å hindre at fascismen får masseoppslutning.» Og i denne diskusjonen er bruken av vold visstnok høyaktuell.

annonse

«I Norge har det de siste tiårene vært kontinuerlige diskusjoner på venstresida om bruk av vold. Etter demonstrasjonene mot EU-toppmøtet i Göteborg i 2001, som utartet til blodige gateslag, hærverk og plyndring, gikk partier og organisasjoner sammen for å hindre det samme under demonstrasjonene mot Verdensbanken i Oslo året etter,» skriver han.

Les også: «Alle liv betyr noe», skrev Aftenposten-kommentatoren. Det skulle han ikke gjort

Debatten om bruken av vold var harde, slik det også satt langt inne å ta avstand fra væpna revolusjon. Braanen mener imidlertid at i «disse diskusjonene har forløperne for Rødt, som Kristensen er medlem av, alltid vært i opposisjon til voldsaktivismen.»

Men kan det være i ferd med å snu, for Braanen fortsetter: «Er det et linjeskifte på gang her?»

Braanen virker å være klar på hva han mener. Voldsaktivismen er ikke rette vei å gå. Men han anerkjenner at dette er en levende debatt på venstresiden, og den føres altså innen et stortingsparti som Rødt og i spaltene til den avisen som får mest i pressestøtte i hele Norge. Over 40 millioner kroner i året får Klassekampen over statsbudsjettet.

Klassekampen hadde bånd til et parti som hadde væpnet revolusjon på programmet helt til 2005. For avisen en båndene til de miljøene som diskuterer volt tett. Det er avisens kjernelesere. Braanen vet hva han snakker om

Det er også et spørsmål om den aktivismen som har blusset opp etter opptøyene i USA også vil påvirke PSTs trusselvurdering av den politiske venstresiden. I trusselvurderingen for 2020 skriver de blant annet følgende om trusselen fra det de benevner som «venstreekstreme»

PST om venstreekstremisme

«Det vurderes som svært lite sannsynlig at venstreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge det kommende året. Vi forventer imidlertid at de vil fortsette å bruke vold mot sine meningsmotstandere, fortrinnsvis i forbindelse med demonstrasjoner. Det er lite sannsynlig at venstreekstreme miljøer vil vokse i det kommende året,» skriver PST.

Les også: Tucker Carlson: – Mobben krever underkastelse

De mener de «venstreekstreme miljøene i Norge er små og består av et fåtall ekstreme grupper.» De mener imidlertid at deler av miljøene har blitt mer aktive og voldelige de siste årene. «Dette har ført til en økning i politisk motiverte voldshandlinger mot politiske meningsmotstandere. Vi forventer at denne typen voldsbruk vil vedvare i det kommende året,» skriver PST.

annonse

PST forventet tidligere i år at de venstreekstremes kampsaker fortsatt ville omfatte motstand mot «fascisme, rasisme, homofobi og anti-feminisme.»

De skriver også at «miljøene har også et langsiktig mål om å etablere et klasseløst samfunn fritt for myndigheter og hierarkier. Andre saker som opptar venstreekstreme, er antikapitalisme, klima- og miljøsaker, Palestina-konflikten, asyl- og innvandringspolitikk og motstand mot NATO og utenlandske militære styrker på norsk jord. Kontroversielle hendelser knyttet til kampsakene kan føre til økt aktivitet fra miljøene.»

Relevant til dagens situasjon er det at PST allerede før demonstrasjonene i etterkant av drapet på George Floyd så for seg at det var mulig at «politiet vil bli angrepet av venstreekstreme i forbindelse med håndteringen av demonstrasjoner der venstreekstreme deltar. Dette skyldes at venstreekstreme definerer politiet inn i sitt fiendebilde, fordi de mener politietaten beskytter og tilrettelegger for fascisme og kapitalisme i samfunnet.»

PST skriver også at «norske venstreekstreme har kontakt med venstreekstreme i andre land. Gjennom denne kontakten knyttes norske venstreekstreme til miljøer som har en lavere terskel for voldsbruk. Det er mulig at dette vil kunne radikalisere miljøene her hjemme til økt voldsutøvelse mot meningsmotstandere.»

Hvis du vil hjelpe Resett å få frem flere balanserende perspektiver i dekningen av viktige samfunnsforhold, gi oss gjerne en donasjon og/eller tegn et av våre abonnementer. Ut juni får man også boken Veien til Resett gratis tilsendt hvis man tegner abonnement. Tusen takk for hjelpen!

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon