Adrian Smith Stenberg på talerstolen under Frps landsmøte på Gardermoen i mai 2019. Foto: Privat
annonse
annonse

En av Oslo Frps fremadstormende unge politikere er ikke nådig i sin vurdering av det stadig mer flerkulturelle Norge.

Adrian Smith Stenberg, som er leder i Oslo øst FpU, snakker ut om radikale demografiske endringer, gjengproblematikk og balkanisering, som han selv har vært vitne til under sin oppvekst, i et eksklusivt intervju med Resett.

Da jeg begynte på barneskolen, var vi en klar majoritet av etnisk norske på trinnet. Ti år senere, da jeg gikk ut av ungdomsskolen, var vi redusert til en liten minoritet, og kun 20 til 30 prosent av elevene på skolen var etnisk norske. Det er veldig få norske som velger å flytte hit, spesielt blant de som har barn. Mange nordmenn velger å flytte så snart de får barn, slår Stenberg fast.

annonse

Hva oppgir folk til deg som grunn til at de flytter?

Som oftest det tøffe miljøet. Det var et folkemøte her noen uker før coronakrisen, der flere beboere snakket om utryggheten som blir verre og verre på grunn av kriminelle gjenger, spesielt innvandrergjenger. Noen sier også at de flytter fordi leiligheten deres er for liten. Men det er mange store leiligheter på Romsås og østkanten forøvrig, så det høres merkelig ut at det ikke skulle være mulig å finne en større leilighet her. Da må det være andre ting som gjør at man velger å flytte.

Les også: Nei, Guri Melby, kulturelt mangfold er sjelden eller aldri en styrke for samfunnet

Stigmatisering

Den unge FpU-profilen tror at det er krevende for folk flest å tale klarspråk om årsaken til at man velger å forlate Oslos ytre østkant.

Man er veldig redd for rasiststempelet. Man blir jo fort møtt med anklager om at man er full av fremmedfrykt og hat, at man ikke er medmenneskelig og det som verre er. Det har jeg opplevd selv. Da jeg skrev et leserbrev om rasisme mot etnisk norske, var det mange som reagerte og påstod at det ikke finnes slik rasisme, at jeg er slem og ond fordi jeg i det hele tatt kan mene noe sånt. Når man blir møtt med slike beskyldninger, skjønner jeg at mange vegrer seg for
å påpeke realitetene de opplever.

Hvem kom disse reaksjonene fra?

De fleste kom fra tidligere klassekamerater eller folk fra parallellklasser. Noen har uttrykt takknemlighet for at jeg tør å ta opp dette, men andre reagerer svært negativt fordi de selv ikke har opplevd det samme. Men at de ikke har erfart det, betyr jo ikke at det ikke eksisterer.

«Norske horer»

Stenberg mener å ha observert mange eksempler på det han ser på som rasisme mot etniske nordmenn på Oslo øst.

annonse
Adrian Smith Stenberg 17. mai  i år. Foto: Privat

– Jeg har sett mange eksempler på at innvandrerungdom med muslimsk bakgrunn har et negativt syn på norske jenter. Jeg har hørt fraser som «de er horer som kan utnyttes og brukes til man skaffer seg en muslimsk jomfrukone». Skjellsordet «hvite norske potet» sitter løst, og jeg har overhørt utsagn som «jeg skal kutte strupen på hvite sossegutter som tør å komme hit» og «mann, han hvite jævelen fortjener å få jernrør på kneet», forteller FrP-eren.

Stenberg vedgår at de som står for rasisme mot etniske nordmenn nok tilhører et mindretall blant innvandrerbefolkningen.

De aller fleste er positive til nordmenn og ser nok ikke de negative holdningene mot oss i sitt dagligliv. Men det forekommer nok i større grad enn man tror at nordmenn utsettes for rasisme, selv om de som utfører det er et mindretall. Mange, både kvinner og menn, kommer bort til meg og forteller om rasistiske kommentarer de har fått slengt etter seg, eller om kriminalitet utført av ikke-vestlig ungdom som åpenbart er målrettet mot etnisk norske, sier han, og fortsetter:

Jaktet på etniske nordmenn

Jeg vet om flere med ikke-vestlig bakgrunn som var med i sånne gjenger som åpenbart jaktet på etnisk norske. For eksempel hørte jeg en gjeng skryte av at 11-12 av dem hadde gått løs på en norsk gutt. De sa at de «tok og viste den norske jævelen hvem som bestemte», fordi han «lekte deilig». Gutten havnet på sykehus.

Hva vil det si å «leke deilig» i den konteksten?

Det man kan oppleve, er at man går forbi en av disse gjengene, og så roper de et eller annet etter deg for å fremprovosere en reaksjon. Det kan være homofobiske kommentarer, de kan rope «jævla hvite potet», «jævla white trash» eller sånne ting. Og hvis du reagerer, som de fleste kanskje gjør, føler de at du viser motstand, og da må de vise at det er de som bestemmer.

Les også: Guri Melby: Mangfold er en styrke for det norske samfunnet – Jon Helgheim: Helt feil

Ære

Hvis du ikke reagerer på trakasseringen, har du ingen ære. Og hvis du reagerer, kan du bli angrepet av 12 personer. Uansett hva du gjør, blir resultatet negativt, slår Stenberg fast.

Det handler om dominans. En person som ikke ønsker å stå opp for seg selv, er ikke en trussel, og da viser man at den gjengen som står her er de som dominerer området. De som prøver å stå imot dem, blir banket opp. Jeg har snakket med flere som har opplevd dette. Man har det i mye større grad i Sverige, som jo har kommet lenger enn oss i denne utviklingen, men om noen år vil vi se mer av det her i Norge også. Vi beveger oss i den retningen, det blir mer og mer av det. Vi vet at grov vold utført av unge kriminelle gjengangere øker. Jeg får høre stadig oftere fra beboere i bydeler på østkanten, unge såvel som eldre, at de er bekymret for utviklingen, og utflyttingen av etnisk norske fortsetter i samme tempo.

Status

Du sier at du vet om flere som har blitt med i gjenger. Hva fikk dem til å bli med?

– Det gir status. Det er en slags kultur man har på østkanten der man skal være tøff og farlig, det er kult å hate politiet og å være imot norske lover. Jeg husker spesielt en gang jeg gikk forbi en gjeng med tre-fire ungdommer og hørte en av dem skryte av at han nettopp hadde kommet ut fra glattcella, etter å ha gått løs på to politibetjenter, forteller FpU-profilen

Videre påpeker han at det brukes enorme pengesummer på å forsøke å begrense problematikken.

Det brukes mer penger på politi, og så har man områdesatsninger over hele østkanten: Groruddalssatsningen, Tøyenløftet, Oslo Sør-satsningen, områdeløftet på Haugerud, Trosterud og så videre. Det er store summer med ekstramidler som blir brukt på et område. For eksempel får Groruddalen 100 millioner kroner i året som brukes på kultur- og fritidstilbud, parker, rehabilitering, aktivitetsområder, turveier, fritidsklubber og lignende, for at det skal bli triveligere å leve der, sier Stenberg.

Les også: Betjent i Oslo-politiet oppgitt over rasismebeskyldninger: – Dette kommer til å eskalere (+)

Nytteløse innsatser

Ser du noen effekt av satsningene på fritidsklubber?

Ikke i min hverdag, nei. Og det finnes lite forskning som viser at fritidsklubber har noen effekt på kriminalitetsbekjempelse. Men jeg vil anta at de kan ha en liten forebyggende effekt på noen få. Hvis man vil finne eksempler på at fritidsklubber virker, klarer man sikkert å finne en ildsjel på en klubb som har gjort en fantastisk jobb med å få kriminell ungdom på rett kjøl. Men man kan også finne eksempler på det motsatte. I Sverige har man sett at fritidsklubber blir benyttet av kriminelle gjenger til å rekruttere folk, konstaterer Stenberg.

I et intervju med Resett fortalte læreren Sverre Avnskog om hvordan innvandrerungdom møttes på den lokale fritidsklubben, og planla at de skulle gå opp til huset hans og trakassere ham og hans familie.

– Jeg har også opplevd lignende. Jeg ville ikke dra på fritidsklubben, fordi jeg visste at de samme personene som var jævlige mot meg på skolen også hang der. Fritidsklubber har nok en begrenset effekt. Det er ikke der slaget står for å vinne kampen mot kriminalitet.

Innvandring som årsak

– Hovedproblemet er at nivået på innvandringen er for høyt. I mine 23 år her på Romsås, har jeg sett at det er majoriteten som skaper de kulturelle normene. Det er enklere å integrere eller assimilere innvandrere om de er en liten minoritet og nordmenn er en stor majoritet. Men når minoriteten blir majoriteten, blir det de som setter nye retningslinjer, og den nye minoriteten må rette seg etter det.

Stenberg tror at det er vanskelig å få innvandrere motivert til å følge norske lover og normer, dersom de er i flertall i et gitt område.

– Innvandreres motivasjon for å tilpasse seg norsk kultur blir mye mindre i en delbydel der de er i flertall. Og da kan det hende at flere tenker at deres egen kultur er bedre enn den norske. Det er jo naturlig at folk foretrekker egen kultur fremfor andres. En meningsmåling som ble gjort for en stund siden, viste at nesten 60 prosent av nordmenn mener at norsk kultur er best i verden. Vi kan forvente at andre føler det samme for sin kultur, noe annet ville vært merkelig, mener Stenberg.

– Det hjelper lite å bruke penger på flotte utearealer hvis menneskene som oppholder seg i dem ser på norsk kultur som underlegen. Og det vil flere og flere gjøre når innvandrere blir i flertall, og nordmenn må tilpasse seg dem. Det har jeg sett selv. Det er flere som opplever at man har to alternativer: Enten bli en del av innvandrergjengen, eller være den som blir herset med av innvandrergjengen.

Balkanisering

Til tross for omfattende innsatser for å integrere innvandrergrupper i det norske samfunnet, forteller Adrian Smith Stenberg at han opplever at folk med innvandrerbakgrunn i liten grad trykker Norge og norsk identitet til sitt bryst.

– Det er dessverre sjeldent at noen med to innvandrerforeldre kaller seg norsk. I løpet av mine ti år på de to skolene jeg har gått på her oppe, kan jeg ikke huske å noen gang ha opplevd at en med to innvandrerforeldre kaller seg norsk. Hvis de nevner at de er norske, sier de norsk-belgier, norsk-pakistaner, norsk-somalier, norsk-albaner eller lignende. Men stort sett kaller de seg belgiere, pakistanere, somaliere eller albanere.  Men det finnes alltid unntak, og de får stor plass media hvis debatten handler om slike temaer.

Har innvandringen i det store og hele vært en berikelse for Norge?

– Det vi har nå er masseinnvandring, og det har ikke vært berikende for vårt land, hverken økonomisk eller kulturelt. Det er en debatt man må tørre å ta i tiden som kommer. Skal vi satse mer på flerkultur? Det har aldri eksistert noe multikulturelt samfunn som har vært vellykket. Når man ser hvordan det har gått andre steder, kan jeg ikke se hvordan det skal gå bra her i Norge når lommeboken blir tom.

Assimilering

For å ta tak i problemene, mener Adrian Smith Stenberg at man må tørre å si at man forventer assimilering av vestlige verdier og norske normer.

Jeg mener at vi må ha hovedfokus på assimilering. Det er en bedre vei å gå. Vi må si klart ifra om at hvis man skal bo i Norge, må man ønske å adoptere norsk og vestlig kultur, man må ønske å bli en del av det norske fellesskapet. Mener man at det er noe galt med norsk kultur, finnes det mange andre land man kan velge å bo i. Det er viktig at vi tør å stå opp for vår kultur. Slik vi holder på nå, oppretter vi kun flere samfunn innad i det norske samfunnet, og da oppstår gnisninger og konflikter som bryter ned nasjonalstaten og det norske fellesskapet.

Les også: Elefanten i statsbudsjettet: Her er tallene for hvor mye innvandringen koster hvert år

Holdningsendring

Stenberg mener at man vil komme langt med en holdningsendring i det norske samfunnet.

Det er veldig viktig at vi tør å stå opp for Norge, det norske folks interesser, og si med rak rygg at i Norge er det norsk kultur som gjelder. Nå bruker vi aktivt penger på å fremme andre kulturer i Norge. Vi burde heller fremme norsk kultur.

FpU-profilen mener at man er nødt til å legge ned asylinstituttet, og stanse all flyktninginnvandring, til fordel for mer omfattende flyktninghjelp i nærområder til krig og konflikt. Han påpeker at man da kan hjelpe flere, samtidig som man unngår den massive innvandringen og drastiske demografiske endringer i Norge.

– Det vi gjør nå er å gå ned til flyktningleirer, peke på noen heldige få og si til dem at de kan få bli med til verdens beste land, mens resten må bli igjen. Det er utrolig dårlig gjort. Det er mye bedre å si til alle at de skal få det bedre i leiren. Det er helt forferdelig at det er så mange partier som faktisk mener at vi skal bruke nesten alle midler på bare noen få i Norge, mens millioner trenger hjelp. Det viser at det partiet som har den mest humanitære politikken, er Frp, fastslår Stenberg.

Repatriering

Hva med repatriering? Halvor Fosli tar jo til orde for dette i sin nye bok.

Det gjennomføres allerede i dag i liten skala på frivillig basis der man betaler flyktninger for å flytte hjem igjen. FN anbefaler at vi legger til rette for det, fordi flyktningene trengs for å gjenoppbygge landene de forlot. Somalias utenriksminister reiste rundt i Vesten i fjor og oppfordret somaliere til å vende hjem, sier Frp-eren avslutningsvis.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon