Illustrasjonsbilde: Free-Photos/Pixabay
annonse
annonse

Se for deg følgende scenario:

Du er hvit og har en svart venn. Dere går nedover en gate og treffer en annen svart bekjent av dere begge.  Din svarte venn som går sammen med deg hilser på den svarte bekjente med å si «Hei nigger, hvordan står det til?»

Det kan ikke du gjøre.

annonse

En svart kan nemlig gjøre dette fordi det da oppfattes som en slang for at de begge er «brødre». De er begge svarte og kan bruke dette skjellsordet om hverandre uten at det oppfattes som annet enn kult og at de «står sammen». Du som hvit er utelukket fra dette «brorskapet» og står frem som overgriperen, rasisten. Du må derfor passe deg for hva du sier.

Formel 1-mesteren Lewis Hamilton gikk ut på Instagram og kritiserte andre Formel 1 førere for ikke å markere standpunkt mot rasisme slik andre idrettsutøvere nå gjør i kjølvannet av drapet på den svarte kriminelle, George Floyd.

– Jeg ser de av dere som forblir tause, noen av dere de største stjernene, likevel forblir dere tause midt i urettferdigheten. Ikke et tegn fra noen i bransjen min – som selvfølgelig er en hvit-dominert idrett. Jeg er en av de få svarte, men står alene, skrev Hamilton.

annonse

I 1951 vant Juan Manuel Fangio sitt første av i alt fem mesterskap i Formel 1. Han var fra Argentina. Senere har tre brasilianere markert seg ved å vinne flere mesterskap, hvor Ayrton Senna nok er den mest kjente. Men disse var fra Sør-Amerika. De var kanskje ikke mørke nok for Hamilton?

Les også: Kjære nordmenn: Dere er ikke rasister

For hvem snakker egentlig om rasisme hvis overgriperen ikke er hvit?

Oklahoma City politimann, Daniel Holtzclaw, var født på Guam. Hans far var amerikansk og mor japansk. Han ble i desember 2015 dømt til 263 år i fengsel for å ha misbrukt sin stilling til å seksuelt misbruke svarte kvinner som han visste hadde en kriminell forhistorie og derfor ikke ville bli trodd.

Holtzclaw har et japansk utseende, og selv om saken hans hadde åpenbare rasistiske motiv, så var dette aldri et tema hverken i rettssaken eller i befolkningen. Det ble ingen verdensomspennende demonstrasjoner fra Black Life Matters eller tilsvarende organisasjoner og sympatisører. Man kan saktens spørre seg hvorfor, da det i denne saken var et langt mer åpenbart rasistisk motiv enn hva det var under drapet på George Floyd.

Reaksjonene blir alltid sterkest så lenge en hvit foretar et overgrep ovenfor en svart. Med den bakgrunnen svarte har i USA, så kan man saktens si at det er forståelig. Den måten svarte ble behandlet på helt opp i nyere tid, er totalt uakseptabel. Det tror jeg de fleste er enige om. At det også fortsatt den dag i dag er mye rasisme og forskjellsbehandling ovenfor svarte i USA, er nok heller ikke til å stikke under en stol.

annonse

Men skal vi hvite straffes for det? Hva som ble gjort av våre forfedre kan ikke vi ta ansvar for. Den moralen som en gang var hos hvite er ikke den samme i dag. Ting har forandret seg og det radikalt. Heldigvis får man si i mange tilfeller, kanskje ikke så bra i andre. Men når det kommer til likeverd av mennesker, så kan det ikke være tvil om at vi har kommet langt, men ikke langt nok enda. Vi er enige i dette.

Men er virkelig veien å gå å få hvite til å føle seg skamfulle? Er ikke det egentlig bare en form for hevn? Hadde det ikke vært bedre å fokusere på det som er det reelle problemet, nemlig forskjellsbehandling, og ikke blande hudfarve inn i det? Var det ikke nettopp det som skapte den rasismen som var før?

Les også: Oslo Høyres ordførerkandidat viser finger’n til 350 000 arbeidsledige nordmenn

I dag har begrepet rasisme mistet sin betydning. Ifølge rasismeloven vi har i Norge, så er egentlig alle rasister i dag. Om man kritiserer, så er man hatefull, og om man mener noe annet enn det som er politisk korrekt, ja da er man rasist. Det er ikke en god måte å skape samhold i samfunnet på og vil slettes ikke viske ut den forskjellsbehandlingen som enkeltgrupper måtte føle at de er utsatt for.

Det er stikk motsatt av drømmen til Martin Luther King jr.  Hans drøm var nemlig et ønske om en fremtid hvor afroamerikanere og hvite amerikanere kunne leve sammen i en fredelig sameksistens som likeverdige i USA. Hvordan kan man oppnå det ved bruk av vold og trusler?

Hvis man begynte å fokusere mindre på hudfarven men mer på tradisjoner og kultur, så ville det kanskje være mulig å få til noe sånt. At vi alle er forskjellige betyr slett ikke at vi dermed ikke kan leve sammen som likeverdige. Det burde være ganske enkelt så lenge man aksepterer nettopp det faktum – at vi alle er forskjellige. Men det betyr at alle – uansett hudfarve, etnisitet eller kjønn – må begynne å oppføre seg deretter – å respektere at ting er annerledes i forskjellige land og forskjellige samfunn.

Det første man må gjøre er å tilpasse seg til det samfunnet man lever i, dets tradisjoner, kultur og lover, og ha mindre fokus på hva som måtte føles krenkende ovenfor en selv.

Deretter vil resten komme av seg selv.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon