Illustrasjonsbilde: Pexels/Pixabay
annonse
annonse

Her om dagen delte jeg en uttalelse fra Twitter med min egen kommentar til den uttalelsen, i en diskusjonsgruppe på Facbook fra det distriktet jeg vokste opp i.

Uttalelsen var fra en kjent skikkelse i det somaliske miljøet i Norge, og gikk ut på at vedkommende var utslitt etter den siste tids harde arbeid med å få andre nordmenn til å forstå at de er rasister. Jeg tillot meg i min kommentar å påpeke to ting, at vedkommende ikke er mer nordmann enn hva jeg er filippiner, samt at hvis personen føler at menneskene i det landet som har tatt imot seg og gitt muligheter som man ikke kan få andre steder, så står man fritt til å reise hjem igjen.

Jeg har sjelden opplevd maken til respons. Hatet mot meg var intenst og ektefølt. Flere lurte på hvem jeg var. En forklarte så at jeg var en tidligere høyreorientert og kontroversiell blogger som nå jobber som journalist hos Resett.

annonse

Javel…

Så kom kommentarene. Slikt grums ville man ikke ha i det distriktet. Hvit definisjonsmakt. Kvalm. Motbydelige holdninger og selvsagt…rasist.

En yngre kar med høyere utdanning mente at det ikke var grunnlag for diskusjon fordi det grunnleggende menneskesynet vi hadde var så forskjellig.

annonse

Jeg forklarte så nøye hva jeg mente med uttalelsen min ved å bruke meg selv som eksempel. Jeg bor på Filippinene. Det var forøvrig nok til at en mente at jeg da ikke var kvalifisert til å uttale meg om forhold i Norge. I dette landet får man ikke statsborgerskap uten videre. Man kan imidlertid få permanent oppholdstillatelse om man er gift med en filippiner. Men poenget var at om jeg mot formodning skulle ha fått filippinsk statsborgerskap, så ville jeg for alltid vært en nordmann med filippinsk statsborgerskap. Det spiller ingen rolle om jeg selv betraktet meg eller følte meg selv filippinsk. Alle filippinere ville ha sett på meg, og det selvsagt helt riktig, som en utlending.

Les også: Statue av berømt «rasistisk» sjømann revet i London – på ordre fra borgermester Sadiq Khan

Så mente en yngre jente at jeg ikke visste hva rasisme var, fordi jeg selv ikke hadde kjent det på kroppen. Jeg forklarte henne da at i Asia blir alle hvite, avhengig av hvilket land man er i, kategorisert med et klengenavn. I Thailand blir man feks. kalt «farang» som egentlig er en epletype men som i den sammenhengen blir brukt om alle hvite fra utlandet. Uttrykket stammer tilbake til tiden når Frankrike koloniserte Kambodsja, så det var opprinnelig et negativt uttrykk ovenfor franskmenn. På Filippinene blir man kalt «Joe», hvis man er hvit. Det stammer fra andre verdenskrig og de amerikanske soldatene som da var her.

Som hvit må man regne med å betale mer enn hva de lokale må. Noen vil sikkert mene at det er rettferdig siden hvite utlendinger stort sett har mer penger enn de lokale. Som utlending kan man ikke eie land her. Man kan i noen tilfeller ha en leilighet i sitt eget navn hvis over halvparten av de andre eierne er lokale, og man kan også ha selve huset i sitt eget navn men ikke tomta. I disse landene er man nasjonalistiske og ønsker ikke at mennesker fra andre nasjoner skal kunne kjøpe opp landområdene deres.

Som utlending her så må jeg være klar over at det er et privilegium for meg å få bo her. Jeg får absolutt ingenting fra den filippinske staten, men jeg får altså lov til å bo, så lenge jeg kan forsørge meg selv. Hver gang jeg skal fornye visumet mitt, så blir det foretatt en bakgrunnssjekk for å se om jeg har gjort noe ulovlig, er i en rettssak eller har noe uoppgjort med noen lokale. Jeg kan bli nektet visum av immigrasjonsoffiserene eller av en lokal innbygger som kan be om å få meg utvist. Jeg har å oppføre meg, tilpasse meg og respektere filippinerne med deres tradisjoner, kultur og lover hvis jeg vil bo her.

Så hvorfor skal det være rasistisk å påpeke det samme for en somalier med norsk statsborgerskap som ikke gjør annet enn å klage og være frekk ovenfor lokalbefolkningen? Hva har hudfarge med det å gjøre? Ja, du leste riktig. Jeg ble beskyldt for å krenke en svart person, selv om jeg sa at jeg ville ha sagt det samme til en polakk eller svenske som oppførte seg på samme måten.

annonse

Les også: Per-Willy Amundsen har fått nok: – Pressen fungerer ikke. Verst av alle er NRK

Galskapen har virkelig fått rotfeste hos den yngre generasjonen, pøbelen og hos de venstreradikale ekstremistene. Det betyr ikke at jeg ikke mener høyreekstremister også er gale, det er bare det at i denne sammenheng så går de ikke rundt og vil rive ned statuer på grunn av hva man har funnet ut at fordi en svart kriminell ble drept av en politimann i USA, så symboliserer disse historiske monumentene gufs i fra slavetiden. Hvordan kan noen egentlig la seg provosere av en statue? Hvis jeg ser en statue av Stalin eller Hitler, så lar jeg meg da ikke provoseres av den, men tenker heller over alt det vonde og forferdelige som disse klarte å skape.

Gro Harlem Brundtland skjønte tidlig hvor nøkkelen lå. Vi må få inn budskapet hos de unge, mente hun. Det var helt riktig. Det er der makten ligger i dagens samfunn. Det fins mange eksempler nå hvor man som helt ung og uerfaren uten utdanning  blir hørt mens man som eldre, høyt utdannet og erfaren blir avfeid. Greta Thunberg og klimahysteriet er et godt eksempel på det. Man diskuterer å senke alderen for når man kan stemme til 16 år. Hvorfor ikke 14, 12 eller 10? La spebarn få stemme de også. De må bli hørt! Nei til morsmelkerstatning og tøybleier!

Fra spøk til alvor. Det er all grunn til bekymring når man ser hvordan ting nå utvikler seg. Historien skal omskrives og viskes ut. Kjønn skal nøytraliseres, nasjonale særpreg skal fjernes og all form for kritikk eller misnøye med den til enhver tid politisk korrekte dagsorden, skal kategoriseres som hatytringer og rasisme.

Men altså ikke i asiatiske land. Her er man nasjonalistiske. De lokale er stolte over sitt opphav og nasjon. Man synger nasjonalsangen på alle skoler og offentlige organisasjoner. Man har sågar fag på skolen om hvordan være stolt av landet sitt.

Kontrastene er enorme til Europa og Norge. Land som ser seg selv som ledende og som ser ned på nasjoner som den jeg bor i. Et folk bestående av godhetsposører og indoktrinerte naive globalister er ikke noe jeg føler meg vel med. Men jeg aksepterer dem. Jeg kaller dem ikke for grums eller mener at de har grunnleggende annet menneskesyn enn hva jeg har. Jeg vet også at mange i det distriktet jeg vokste opp i er enige med meg, men på grunn av at det er et såpass lite sted kan de ikke stå frem med sin mening lenger.

Det å bli frosset ut på et lite sted i distriktene medfører alvorlige konsekvenser for den det gjelder. Men godhetsposørene som tar i forsvar mennesker som ikke ønsker å tilpasse seg, men som heller vil at vi skal tilpasse oss dem, tenker neppe over dette. Forskjellen mellom å være utstøtt i en liten eller større gruppe på grunn av en mening og regelrett rasisme på grunn av hudfargen sin, er minimal. Konsekvensene er den samme. Den gruppen oppfatter det individet som mindreverdig.

Det er både trist og tragisk at de som tror de jobber mot rasisme faktisk kan ende opp med å være de største rasistene selv.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon