Tidligere «antirasist» til angrep på sine egne: – Bevegelsen ligner på en sekt

Den danske forfatteren, dramatikeren og radioverten Hassan Preisler var før en radikal antirasist. Men i dag mener at de opptrer som en sekt.

– En så hissig debatt som vi har nå, kan jeg ikke huske å ha sett før, sier han til Aftenposten og legger til:

– Det gikk fra null til hundre på ingen tid. De voldsomme begrepene man bruker i debatten nå, er ekstremt polariserende.

Les også: Den progressive mafiaen bruker «nytale» for å sette oss sjakk matt, og lønnes over bistandsbusdjettet

Folk har begynt å skille venner og naboer fra hverandre og «skjærer et moralsk snitt mellom antirasister og de andre». Det er da vi får polarisering, folk får rolle etter om en er god eller ond. Den danske forfatteren leser en gammel utgave av Pippi Langstrømpe for sin datter. Der blir Pippis pappa kalt «negerkonge».

– Den har ord vi ikke bruker i dag, og det kan jeg forklare min datter. Det er en god lærdom for barn om hvordan tiden skifter, og at man skal være varsom med sine ord.

Hassan Preisler etablert organisasjonen «Bevægelsen Brun», for minoritetsdanskers representasjon i kunst og medier. Da reiste han verden rundt for å møte likesinnede, folk som kunne gi ham «retorisk ammunisjon til min seksløper». Han var som en sektleder. mener han selv.

– En sekt har sine regler og språk. De gode er i sekten, og de onde er utenfor. Man utvikler raskt et retorisk system for å overbevise andre. Man bruker de nyeste begrepene for å forvirre utenforstående slik at man selv kan forklare dem ordenes betydning.

Les også: Forsker: Helgheim tar feil – strukturell rasisme finnes

Da holdt han en rekke taler foran et hvitt publikum, og fortalte om deres skyld. Men så ble han eldre og fikk barn, og han ville ikke datteren skulle vokse opp i en skapt virkelighet med fremmedgjøring og isolering.

– Jeg aktiverte folks skam. En skam over privilegier jeg mente de hadde. Men nå kan jeg ikke forstå hvordan man kan tro at en god relasjon kan være basert på skyld og skam.

Hassan Preisler er også kritisk til medias kampanje med «minoritetsfortellinger». De settes inn i en rolle, og blir en todimensjonal pappfigur som andre har trykket. Han selv synes «minoritetsfortellinger» det kjedeligste i verden.